Får arbeidsgiveren vite diagnosen? Hva sykmeldingen viser til hvem

Diagnosen står på sykmeldingen, men arbeidsgiveren får en versjon uten medisinske opplysninger og har ikke rett til å vite hva du feiler. Nav ser diagnosen og har taushetsplikt. Det du må dele med arbeidsgiveren, er hva du kan og ikke kan gjøre – ikke hvorfor.

Arbeidsgiveren din får ikke vite diagnosen. Sykmeldingen du sender fra nav.no, kommer fram hos arbeidsgiveren uten medisinske opplysninger. Den viser bare om du er helt eller delvis sykmeldt, perioden, og legens eventuelle innspill om tilrettelegging. Nav skriver rett ut at arbeidsgiveren ikke har rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Nav ser diagnosen, fordi den trengs for å vurdere retten til sykepenger, men både Nav og legen har taushetsplikt. Du kan velge å fortelle mer selv. Plikten din overfor arbeidsgiveren er å si noe om hva du klarer, slik at arbeidet kan tilrettelegges.

Hvorfor diagnosen står på sykmeldingen

For å få sykepenger må du være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som «klart skyldes sykdom eller skade» (folketrygdloven § 8-4). Diagnosen er en del av dokumentasjonen på det. Legen skal sette en diagnosekode og i tillegg beskrive diagnosen med ord, ifølge Navs rundskriv til § 8-7. Fastleger, kiropraktorer og manuellterapeuter bruker kodeverket ICPC-2, mens sykehusleger og spesialister kan velge mellom ICPC-2 og ICD-10.

Koden avgjør ikke saken alene. Høyesterett slo i 2018 fast at enkelte diagnosekoder ikke i seg selv avgjør om det foreligger sykdom (HR-2018-2344-A). Det er funksjonen din som teller. Men noen koder gir aldri rett til sykepenger: En sykmelding med en Z-diagnose fra ICPC som hoveddiagnose blir avvist automatisk.

Står det en symptomdiagnose, for eksempel smerter eller slitenhet, kan det holde i starten. Ved 12 uker blir legen spurt i sykmeldingen om symptomdiagnosen kan endres til en sykdomsdiagnose. Subjektive symptomer og mistanke om sykdom kan likevel være gyldig sykmeldingsgrunn, skriver Nav til legene. Hva Nav legger i arbeidsuførhet, går fram av artikkelen om arbeidsuførhet.

Arbeidsgiverens eksemplar: ingen medisinske opplysninger

Nav forklarer arbeidsgiverne hva de får: om den ansatte er helt eller delvis sykmeldt, i hvilket tidsrom, og om den som har sykmeldt har innspill om tilrettelegging. «Medisinske opplysninger er utelatt i ditt eksemplar av sykmeldingen», står det på Navs side for arbeidsgivere. Det gjelder også nærmeste leder, som ser sykmeldingen på Dine sykmeldte.

Det legen skriver i feltet om tilrettelegging, er synlig for arbeidsgiveren. Legen kan også skrive en merknad til arbeidsgiveren om at sykmeldingen har sammenheng med forhold på arbeidsplassen, men Nav forutsetter at det skjer i samråd med deg. Vil du ikke at noe skal stå der, si det til legen.

Reglene om ny arbeidsgiverperiode er laget med dette for øye. Blir du syk igjen innen 16 dager, regnes fraværet med i samme arbeidsgiverperiode uansett om det er samme eller en ny sykdom. Ifølge Navs rundskriv er bakgrunnen nettopp at arbeidsgiveren ikke skal kjenne diagnosen. Det samme gjelder når Nav har gitt arbeidsgiveren refusjon for arbeidsgiverperioden ved kronisk sykdom: Refusjonen gjelder alt fravær, så arbeidsgiveren trenger ikke vite hva hvert fravær skyldes.

Legens og Navs taushetsplikt

Legen. Opplysninger om sykdomsforholdene dine er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21. Paragrafen fikk ny ordlyd fra 1. juli 2026 og sier at helsepersonell skal ikke gjøre opplysningene tilgjengelige for andre, og skal hindre at andre får kjennskap til dem. Det gjelder også kiropraktorer og manuellterapeuter. Kopi av sykmeldingen fra dem går til fastlegen bare når du samtykker.

Nav. Nav har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Navs rundskriv minner saksbehandlerne særskilt om dette overfor arbeidsgivere: «Vi nevner spesielt at diagnosen ikke kan oppgis.» Én ting kan Nav likevel si til arbeidsgiveren: at sykmeldingen ikke dokumenterer retten til sykepenger godt nok. Hva Nav har registrert om deg, kan du be om å få se – se innsyn i saken din.

Bedriftshelsetjenesten. Leger, sykepleiere og fysioterapeuter i bedriftshelsetjenesten er helsepersonell og har samme taushetsplikt, selv om arbeidsgiveren betaler for tjenesten.

Hva du må fortelle arbeidsgiveren – og hva du ikke må

Som sykmeldt har du en medvirkningsplikt. Du skal gi opplysninger om egen funksjonsevne til arbeidsgiveren og Nav, og bidra til at tilrettelegging blir utredet og prøvd ut (§ 8-8 første ledd). Det betyr ikke at du må fortelle hva du feiler. Da regelen ble innført i 2002, skrev departementet at medlemmet «ikke plikter å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal opplyse om hva han eller hun mener å kunne utføre av oppgaver». Det står i Ot.prp. nr. 29 (2001–2002) og er gjengitt i Navs rundskriv.

Forarbeidene advarer også mot at plikten skal føre til «utilbørlig press» på arbeidstakeren om å utlevere private forhold, som utredning av alvorlig sykdom, psykiske kriser eller komplikasjoner ved graviditet. Tilrettelegging skal bygge på hva du kan og ikke kan gjøre, ikke på en diagnose.

I praksis betyr det at du kan si noe slikt i oppfølgingsplanen og dialogmøtene:

Jeg vil ikke gå inn på hva jeg er sykmeldt for. Det jeg kan si, er at jeg ikke klarer tunge løft og lange vakter nå, men at jeg tror jeg kan gjøre administrative oppgaver tre timer om dagen. Kan vi se på om det er mulig fra neste uke?

Det oppfyller medvirkningsplikten, og det gir arbeidsgiveren det den trenger for å tilrettelegge. Lederen kan spørre, men du kan svare nei.

Bør du fortelle mer likevel?

Det er ditt valg, og det finnes ikke ett riktig svar. Noen opplever at det blir lettere å få god tilrettelegging når lederen forstår situasjonen. Andre vil holde helse og jobb atskilt, særlig ved psykiske plager eller sykdom de ikke vil skal prege synet på dem. Tenk over hvem som trenger å vite hva. Ofte holder det at lederen vet at fraværet kan bli langt, og hvilke oppgaver som er vanskelige nå.

Har du fortalt noe, er det fortsatt ikke fritt fram for arbeidsgiveren å bruke det. Hvor mye kontakt du skal ha underveis, og hva som er rimelig å forvente, går fram av artikkelen om kontakt med arbeidsgiveren som sykmeldt.

Når arbeidsgiveren tviler på sykmeldingen

Arbeidsgiveren kan bestride sykefraværet og la være å betale i arbeidsgiverperioden. Nav nevner blant annet sykmeldinger som kommer i forbindelse med oppsigelse eller konflikt, aktiviteter som tyder på at du kunne jobbet, og tilbakedatering uten god grunn. Heller ikke da får arbeidsgiveren diagnosen. Søker du Nav om å få sykepengene, undersøker Nav saken og kan hente opplysninger fra arbeidsgiveren og fra den som sykmeldte deg. Den medisinske vurderingen gjør Nav – aldri arbeidsgiveren.

Også Navs egen vurdering av de medisinske forholdene kan bli prøvd. Er Nav i tvil om legens vurdering, skal saken legges fram for Navs rådgivende lege eller en annen lege. Det samme gjelder som hovedregel sykmeldinger uten objektive funn.