Hvor mye kontakt skal du ha med arbeidsgiveren når du er sykmeldt?

Loven sier ikke hvor ofte du skal snakke med arbeidsgiveren, men du har plikt til å fortelle hva du kan og ikke kan gjøre, og delta i oppfølgingsplan og dialogmøter. Diagnosen har arbeidsgiveren ikke krav på.

Det finnes ingen regel om at du skal ringe lederen én gang i uka eller svare på e-post innen en viss tid. Men du har noen faste plikter: Du skal si fra om fraværet første dag, sende sykmeldingen, fortelle arbeidsgiveren hva du kan og ikke kan gjøre, være med på å lage oppfølgingsplanen og delta i dialogmøtene. Arbeidsgiveren på sin side har hovedansvaret for å følge deg opp og legge til rette. Nav sier rett ut at det er viktig at dere har tett kontakt mens du er sykmeldt. Det du ikke trenger å dele, er diagnosen og andre medisinske opplysninger. Hvor ofte dere snakker, og på hvilken måte, er noe dere bør avtale tidlig.

Det du må

Pliktene dine står i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, og de er mer avgrenset enn mange tror:

Medvirkningsplikten gjelder fra første dag. Den innebærer også at du skal bidra til at tilrettelegging og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og satt i verk. Nekter du uten rimelig grunn å gi opplysninger eller ta imot tilbud om tilrettelegging, kan retten til sykepenger falle bort (§ 8-8 tredje ledd).

Én plikt til er verdt å huske, fordi den beskytter deg. Oppsigelsesvernet ved sykdom forutsetter at du innen rimelig tid har gitt arbeidsgiveren beskjed om grunnen til fraværet, med legeattest eller på annen måte (arbeidsmiljøloven § 15-8). Hvis arbeidsgiveren krever det, må hele sykefraværet dokumenteres med legeattest. Uten slik beskjed kan du altså svekke ditt eget oppsigelsesvern ved sykdom.

Det du ikke må

Du trenger ikke oppgi diagnosen. Nav skriver at arbeidsgiveren din ikke har rett til å få vite sykdomshistorien eller diagnosen din. Navs rundskriv sier at den sykmeldte ikke trenger å gi medisinske eller sensitive opplysninger til arbeidsgiveren, men skal opplyse om hva hen mener å kunne utføre av arbeidsoppgaver. Overfor Nav er opplysningsplikten større. Det er derfor Nav, ikke lederen din, som ser diagnosen på sykmeldingen.

Arbeidsgiveren kan ikke hente opplysninger hos legen din. Tviler arbeidsgiveren på sykmeldingen, er det Nav som eventuelt innhenter opplysninger fra legen.

Du trenger ikke være tilgjengelig hele tiden. Ingen regel sier at du må svare på jobbtelefonen eller lese e-post mens du er sykmeldt. Er du helt sykmeldt, skal du heller ikke jobbe. Men lar du være å svare på henvendelser om oppfølgingen i ukevis, blir det vanskelig å lage en plan – og det kan bli et problem for deg.

Om du kan reise bort eller må holde deg hjemme, handler ikke om kontakt med arbeidsgiveren, men om hva som er forenlig med sykmeldingen. Det finnes ingen generell regel om at du må være hjemme når du er sykmeldt, men det du gjør, bør ikke stå i veien for at du blir frisk.

Det du bør: avtal kontakten tidlig

De fleste problemer med kontakt under sykefravær handler om forventninger som aldri ble sagt høyt. Lederen tror det er omsorgsfullt å ringe hver uke, du opplever det som press. Eller motsatt: du hører ingenting og tolker det som at arbeidsgiveren har gitt deg opp. Løsningen er å avtale tidlig, gjerne i den første samtalen:

• Hvem du skal ha kontakt med – vanligvis nærmeste leder, eventuelt HR.
• Hvordan – telefon, SMS, e-post eller møte.
• Hvor ofte – for eksempel en kort prat annenhver uke, og ellers ved behov.
• Hva dere skal snakke om – hvordan det går med tanke på jobben, hva du kan gjøre, og praktiske ting som sykmeldinger og datoer.
• Hva kollegene skal få vite – og hvem som sier det.

Det siste punktet glemmes ofte. Du bestemmer selv hva kollegene får vite om sykdommen. Bli enige om en formulering, for eksempel at du er sykmeldt en periode og at lederen har kontakten med deg.

Skriv gjerne en kort oppsummering etter samtalen, så dere har det samme bildet. Du kan sende noe slikt:

Hei! Takk for praten i dag. Som avtalt snakkes vi på telefon annenhver tirsdag, og ellers på e-post ved behov. Jeg sender ny sykmelding når jeg får den. Kollegene kan få vite at jeg er sykmeldt en periode, men ikke mer enn det. Hilsen …

Hva samtalene bør handle om

Samtalene med arbeidsgiveren bør dreie seg om arbeidet, ikke om sykdommen. Det som er nyttig for begge, er hva du klarer nå, hva som kan prøves, og hva som må til for at det skal fungere. Nav beskriver den ansattes rolle slik: Du skal gi informasjon om hvilke arbeidsoppgaver du kan gjøre eller prøve ut, samarbeide om å finne løsninger, være med på å lage oppfølgingsplanen og gjennomføre det som står i den.

Konkrete opplysninger hjelper mest. «Jeg tåler ikke lange perioder foran skjermen, men kan ta telefoner og ha korte møter» gir lederen noe å jobbe med. Det gir også grunnlag for en gradert sykmelding, og det er slike opplysninger som gjør det mulig å oppfylle aktivitetskravet ved åtte uker.

Når kontakten blir for mye – eller for lite

For mye. Arbeidsgiveren har lov og plikt til å følge deg opp, men oppfølging er ikke det samme som å sende deg arbeidsoppgaver eller ringe flere ganger om dagen. Opplever du kontakten som belastende, si det og foreslå en annen form. Har du det vanskelig psykisk, kan det hjelpe med færre, mer planlagte samtaler, eller at kontakten går skriftlig en periode. Slike grep er en del av tilrettelegging ved psykiske plager og stress, og de kan avtales like konkret som en ny arbeidstid. Ifølge Arbeidstilsynet har arbeidsgiveren heller ikke lov til å presse deg til å si opp selv.

For lite. Hører du ingenting, og det nærmer seg fire uker uten oppfølgingsplan, ta kontakt selv og spør når dere skal lage den. Det er arbeidsgiverens ansvar, men det hjelper deg ikke å vente. Følges du fortsatt ikke opp, kan du be Nav om et dialogmøte. På søstersiden vår finner du flere råd om hva som kan være aktuelt hvis arbeidsgiveren ikke følger opp under sykdom.

Når konflikten er med lederen. Er det nettopp forholdet til nærmeste leder som er en del av grunnen til at du er syk, kan det være lurt å be om at kontakten går gjennom HR eller en annen leder for en periode. Tillitsvalgt og verneombud kan hjelpe deg i dialogen, og de kan være med på dialogmøtet når du ønsker det. Når sykdommen henger sammen med en konflikt på jobben, er det ekstra viktig at avtalen om kontakt er tydelig.

Sosial kontakt med arbeidsplassen

Ingen regler sier noe om lunsjer, julebord eller å stikke innom for en kaffe. Mange opplever at det gjør det lettere å komme tilbake når de ikke har vært helt borte fra kollegene. Andre trenger avstand en periode. Begge deler kan være riktig. Det viktige er at du gjør det som er forenlig med sykmeldingen, og at du er komfortabel med det.

Har du lyst til å komme innom, men gruer deg til spørsmålene, kan du avtale med lederen hva som er sagt til kollegene på forhånd. Det gjør det lettere å svare kort og gå videre til andre ting.

Kontakten går gjennom hele forløpet

Kontakten med arbeidsgiveren er ikke noe som bare skjer i starten. Den følger de faste punktene i oppfølgingen: planen ved fire uker, dialogmøte 1 ved sju uker, aktivitetskravet ved åtte uker og Navs dialogmøte senest ved 26 uker. Hvert av punktene har sin plass i tidslinjen for sykefraværsoppfølgingen, og til det siste av dem, dialogmøtet med Nav, lønner det seg å komme forberedt.

Arbeidsgiverens ansvar for å følge deg opp og legge til rette varer så lenge du er ansatt – også om du går over på arbeidsavklaringspenger etter at sykepengene er brukt opp. Blir arbeidsforholdet avsluttet mens du er sykmeldt, gi beskjed til Nav, så overtar Nav-kontoret oppfølgingen.