Sykdom og sykefravær
Sykefravær ved vanlige plager og diagnoser – rygg, psykisk helse, kreft, operasjoner og langvarige senvirkninger – og hva som gjelder for sykepengene.
Folketrygdloven har i hovedsak de samme sykepengereglene uansett diagnose. Det avgjørende er at arbeidsuførheten klart skyldes sykdom eller skade – sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett i seg selv. Diagnosen avgjør ikke hvor mye du får i sykepenger, men reglene slår likevel ulikt ut i praksis. Ved lange behandlingsløp betyr gradering, maksdato og overgangen til AAP mye, mens kortere plager oftest handler om egenmelding og arbeidsgiverperioden.
Her går vi gjennom de vanligste situasjonene: rygg- og nakkeplager, depresjon og angst, utbrenthet, kreft og sykmelding etter operasjon. Er du gravid, finner du forskjellen på sykepenger og svangerskapspenger i artikkelen om å være sykmeldt i svangerskapet. Lette til moderate svangerskapsplager regnes ikke som sykdom.
Hvor vanlig er det å være sykmeldt? I 2. kvartal 2026 var det sesongjusterte sykefraværet 6,68 prosent ifølge SSB – 5,67 prosent legemeldt og 1,02 prosent egenmeldt. Tallene for 3. kvartal kommer 26. november 2026. Se mer i oversikten over sykefraværet i Norge.
Vanlige årsaker
Sykmeldt med ryggsmerter eller nakkeplager
Den vanligste muskel- og skjelettlidelsen – og hva som hjelper tilbake.
Sykmeldt med depresjon eller angst
Psykiske lidelser, gradering og oppfølging underveis.
Utbrenthet og sykmelding
Når jobben tapper deg – og hva som faktisk er diagnosen.
Sykefraværet i Norge – tall og utvikling
Hvor mange som er sykmeldt, for hva og hvor lenge (SSB og Nav).
Alvorlig og langvarig sykdom
Sykepenger og kreft
Behandling, gradering, maksdato og ytelsene etterpå.
Senfølger etter covid-19 og sykepenger
Langvarige plager, dokumentasjon og overgangen til AAP.
Sykmelding etter operasjon
Planlagte inngrep, sykmeldingens lengde og ventetid.
Rusproblemer, behandling og sykepenger
Når rus er en del av sykdomsbildet.
