Depresjon og angst: sykmelding, gradering og rettighetene dine

Depresjon og angst gir rett til sykepenger på samme måte som annen sykdom. Helsedirektoratet råder legene til å unngå full sykmelding så langt det er forsvarlig ved mild og moderat sykdom, og å bruke gradert sykmelding når det går. Arbeidsgiveren har ikke krav på å få vite diagnosen.

Er du så deprimert eller så preget av angst at du ikke klarer jobben, har du rett til sykepenger på samme vilkår som ved annen sykdom. Kravet er at arbeidsuførheten klart skyldes sykdom (folketrygdloven § 8-4). Det er fastlegen som sykmelder deg; psykologer kan ikke skrive sykmelding. Helsedirektoratet råder legene til å unngå full sykmelding så langt det er forsvarlig ved mild og moderat depresjon og ved angst, og å bruke gradert sykmelding om mulig. Ved alvorlig depresjon er full sykmelding ofte nødvendig en periode. Du bestemmer selv hva du forteller arbeidsgiveren, som ikke har krav på diagnosen.

Psykiske lidelser i sykefraværet

Psykiske lidelser sto for 28,2 prosent av de tapte dagsverkene i det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2026, ifølge Nav. Blant kvinner var det den største diagnosegruppen, med 30,4 prosent – større enn muskel- og skjelettlidelser. Blant menn var andelen 24,6 prosent. I 2. kvartal 2010 var andelen for alle 19,4 prosent.

Sykefraværene er også lange. Tilfeller som ble avsluttet i 2. kvartal 2026, varte i snitt 120,4 dager ved depresjon og bipolar lidelse og 101,1 dager ved angst-, tvangs- og stresslidelser, mot 47,8 dager for alle diagnoser. Det betyr at mange møter hele oppfølgingsløpet – oppfølgingsplan, dialogmøter og aktivitetskravet – mens de fortsatt er syke. Psykiske lidelser trekker dermed opp varigheten i sykefraværet i Norge.

Når regnes det som sykdom?

Folketrygdloven skiller mellom sykdom og vanskelige livssituasjoner. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer, gir ikke rett til sykepenger i seg selv (§ 8-4). Navs rundskriv nevner blant annet sorgreaksjoner, arbeidskonflikter, samlivsbrudd og økonomiske vansker. Samtidig slår rundskrivet fast at det kan gi rett til sykepenger når slike situasjoner fører til sykdom. En depresjon etter et samlivsbrudd er altså en depresjon.

Det Nav ser etter, er om sykdommen er dokumentert. Momenter rundskrivet peker på, er blant annet en diagnose, beskrivelse av symptomer og funksjonstap, legens egne funn, en vurdering av funksjonsevnen, beskrivelser skrevet nært i tid, og at behandling er satt i gang. Diagnosekoden alene avgjør ikke.

Helsedirektoratet skiller også mellom diagnoser. «Depresjonsfølelse» beskrives som en normaltilstand, der egenmelding eller kort sykmelding inntil to uker unntaksvis kan være nødvendig. Ved en depressiv lidelse eller angstlidelse er bildet et annet, og grensen mot utbrenthet og sykmelding for utmattelse er ikke alltid skarp.

Hva Helsedirektoratet råder legene til

Helsedirektoratets veileder for sykmeldere har egne råd for psykiske lidelser. Rådene er fra 2016 og er faglige anbefalinger til legen, ikke regler for retten din. De sier ikke hvor lenge du «skal» være sykmeldt, men når situasjonen bør vurderes på nytt.

Rådene kan virke strenge når du står midt i det. Begrunnelsen Helsedirektoratet gir for depresjon, er at det å være i arbeid helt eller delvis kan bedre prognosen. Men de er råd, ikke regler: Legen skal vurdere deg individuelt, og det er din funksjon – ikke diagnosen – som avgjør. Det medisinske, inkludert behandling, avgjør du sammen med fastlegen. På helsenorge.no finner du informasjon om depresjon og angst og om hvor du kan få hjelp.

Gradert sykmelding i praksis

Gradert sykmelding betyr at du jobber en del og er sykmeldt resten, ned til 20 prosent sykmelding (folketrygdloven § 8-13). Ved psykiske plager handler gradering ofte like mye om hva du gjør som om hvor mange timer du jobber. Tenk deg en saksbehandler på 41 år med moderat depresjon som er 60 prosent sykmeldt. Hun jobber tre korte dager i uka, slipper telefonvakten og saker med tette frister, og har faste oppgaver hun vet hun mestrer.

To ting er greit å vite. Hver dag med gradert sykmelding teller som en hel sykepengedag mot maksdatoen, så gradering forlenger ikke perioden. Og i søknaden må du oppgi timene du faktisk jobbet, også når det ble færre eller flere enn planlagt. Om gradert arbeid lar seg gjennomføre, henger tett sammen med tilretteleggingen ved psykiske plager og stress på arbeidsplassen.

Går du i behandling, for eksempel eksponeringsbehandling ved angst, og må være borte en hel arbeidsdag i uka for det, kan du være sykmeldt bare behandlingsdagen. Se enkeltstående behandlingsdager.

Hva arbeidsgiveren får vite

Arbeidsgiveren har ikke rett til å vite diagnosen din, og du trenger ikke å gi medisinske opplysninger til arbeidsgiveren. Det du skal gjøre, er å si hva du mener du kan utføre av arbeidsoppgaver – det er medvirkningsplikten din (§ 8-8). Overfor Nav har du en større plikt til å gi opplysninger – diagnosen på sykmeldingen går til Nav, men ikke til arbeidsgiveren.

Noen velger å fortelle, fordi det gjør tilretteleggingen enklere. Andre gjør det ikke. Begge deler er greit. En formulering som gir arbeidsgiveren det den trenger uten å si mer enn du vil:

Jeg er sykmeldt på grunn av helsen og ønsker ikke å gå inn på diagnosen. Akkurat nå klarer jeg rolige oppgaver jeg kjenner godt, men ikke kundekontakt eller korte frister. Jeg vil gjerne prøve 40 prosent de neste tre ukene og se hvordan det går.

I dialogmøtene skal diagnosen heller ikke være tema. Møtene handler om hva du kan gjøre, og hva som skal til.

Oppfølgingen underveis

• Senest 4 uker: oppfølgingsplan, laget sammen med deg, også ved gradert sykmelding.
• Senest 7 uker: dialogmøte med arbeidsgiveren hvis du er helt sykmeldt.
• Senest 8 uker: aktivitetskravet. Du skal være i arbeidsrelatert aktivitet, med mindre medisinske grunner klart er til hinder. Er du fortsatt 100 prosent sykmeldt, må legen dokumentere dette. Se aktivitetskravet ved åtte uker.
• Senest 26 uker: dialogmøte med Nav.
• Under 90 arbeidsdager igjen: Nav varsler om at sykepengene snart tar slutt.

Ved alvorlig depresjon kan det være riktig å være helt sykmeldt lenge. Aktivitetskravet har et unntak for nettopp det, men det må dokumenteres. Snakk med legen i god tid før åtte uker om hva som skal stå i sykmeldingen.

Har arbeidsgiveren og du behov for faglig hjelp til å finne løsninger, kan arbeidsgiveren søke Nav om tilskudd til ekspertbistand, inntil 24 900 kroner, for eksempel til en psykolog som ser på arbeidssituasjonen. Psykologen skal ikke behandle deg, og diagnosen skal ikke deles.

Sykdommen kan gjøre det vanskelig å komme seg til lege i tide. Legen kan bare unntaksvis sykmelde deg tilbake i tid, men Navs rundskriv åpner for lengre tilbakedatering ved alvorlige psykiske lidelser der den syke manglet sykdomsinnsikt. Se tilbakedatert sykmelding.

Jobben, oppsigelsesvernet og tiden etterpå

Du kan ikke sies opp på grunn av sykdommen de første tolv månedene etter at du ble arbeidsufør (arbeidsmiljøloven § 15-8). Vernet gjelder også ved gradert sykmelding, men ikke mot oppsigelse av andre saklige grunner, som nedbemanning.

Sykepengene varer i inntil 248 sykepengedager, som er omtrent ett år med arbeidsgiverperioden. Er du fortsatt syk når de nærmer seg slutten, er arbeidsavklaringspenger det vanlige neste steget. Søk i god tid, slik at det ikke blir et opphold i inntekten; se fra sykepenger til AAP.