Sykmeldt bare på behandlingsdagene: slik fungerer enkeltstående behandlingsdager

Gjør virkningen av en behandling at du må være borte hele arbeidsdagen, men ikke mer enn én dag i uka, kan du få sykepenger bare for behandlingsdagene. Resten av uka jobber du som vanlig, og bare behandlingsdagene teller av sykepengeperioden.

Enkeltstående behandlingsdager er en ordning for deg som jobber som vanlig, men som må være borte én hel arbeidsdag i uka fordi en behandling gjør det nødvendig. Du regnes da som 100 prosent sykmeldt på selve behandlingsdagen og får full dagsats for den, mens du jobber og får lønn resten av uka. Vilkåret er strengt: Det er virkningen av behandlingen som må gjøre at du ikke kan arbeide den dagen. At reisen er lang, eller at timen ligger midt i arbeidsdagen, er ikke nok.

Hjemmelen og de fire vilkårene

Ordningen bygger på folketrygdloven § 8-4 andre ledd bokstav b: Det gis sykepenger til den som må være borte fra arbeidet fordi han eller hun er under behandling, og legen erklærer at behandlingen gjør det nødvendig å ikke arbeide. Selve ordningen med enkeltstående dager er utviklet gjennom fast praksis. Høyesterett har lagt til grunn at slik langvarig praksis kan bli en rettslig bindende norm, og Nav behandler ordningen slik.

Navs rundskriv til § 8-4 deler regelen i fire vilkår som alle må være oppfylt:

1. Du er under godkjent behandling. Det betyr medisinsk behandling i regi av offentlig godkjent helsepersonell, for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut eller psykolog. Det spiller ingen rolle om behandlingen er offentlig eller privat finansiert.
2. Virkningen av behandlingen gjør at du ikke kan arbeide. Enten fordi behandlingen virker dårligere hvis du jobber, eller fordi bivirkningene gjør det umulig.
3. Fraværet er én hel arbeidsdag i uka. Trenger du mer, er det vanlig gradert sykmelding som gjelder.
4. Sykmelderen begrunner det konkret og medisinsk. Det må gå fram hvordan virkningen av behandlingen svekkes hvis du arbeider.

Hva som ikke er nok

De fleste avslag handler om vilkår nummer to og tre. Rundskrivet og Trygderetten er tydelige på disse punktene:

• Reisetid. At dagen går med til reise, gir ikke rett. Det er behandlingens virkning, ikke logistikken, som teller. Bare hvis selve reisen svekker effekten av behandlingen, kan den få betydning.
• Behandling du kunne lagt til slutten av dagen. Kan timen legges mot slutten av eller etter arbeidstiden, eller kan du jobbe noen timer før, er vilkåret ikke oppfylt. At det passer dårlig med henting i barnehagen, endrer ikke dette.
• Ønsket om å slippe å bruke avspasering. Det er heller ikke nok at du helst vil unngå ulønnet fri eller å bruke fleksitid.
• Fridager i turnus. Jobber du turnus eller deltid med faste fridager, må behandlingen legges til fridagene hvis det går an. Er det ikke mulig, kan vilkåret likevel være oppfylt.
• Virkning en annen dag. Kommer plagene først dagen etter, eller kan du jobbe før eller etter behandlingen, gir ordningen ikke rett. Trygderetten har avvist flere slike saker de siste årene.
• Egentrening. Trening du gjør alene, også etter instruksjon fra fysioterapeut, regnes ikke som behandling. Trener du sammen med helsepersonell, kan det regnes som behandling – men da gjelder fortsatt kravet om at du må være borte hele dagen.

Trygderetten avsa i september 2024 en kjennelse med fem medlemmer om sykepenger ved behandling (TRR-2024-504). Nav forstår den slik at den støtter den strenge forståelsen over. Har du fått avslag med en av disse begrunnelsene, er det altså lite å vinne på å klage uten ny medisinsk dokumentasjon.

Et eksempel

Tenk deg en lærer på 55 år som får behandling på sykehuset hver onsdag i tolv uker. Sykehuslegen skriver at behandlingen gjør henne så medtatt resten av dagen at hun ikke kan undervise, og at det er nødvendig for behandlingens effekt at hun hviler. Hun jobber fullt mandag, tirsdag, torsdag og fredag.

Pengene blir omtrent de samme, men forskjellen i sykepengedager er stor. Med gradert sykmelding teller hver hverdag som en hel sykepengedag, selv om du jobber 80 prosent. Med enkeltstående behandlingsdager teller bare behandlingsdagene. For en som har en lang behandlingsperiode foran seg, kan det bety mange måneder lenger før maksdato. Rundskrivet sier selv at ordningen i noen tilfeller kan gi en mer langvarig rett enn ordinære sykepenger.

Når du trenger mer enn én dag i uka

Gjør behandlingen det nødvendig å være borte mer enn én hel arbeidsdag i uka, må sykmeldingen graderes som en vanlig gradert sykmelding. Fraværet må da utgjøre minst 20 prosent over en periode, og alle dager mandag–fredag i sykmeldingsperioden regnes som sykepengedager.

Har du behandling som tar to halve dager i uka, passer altså ikke ordningen. Det samme gjelder hvis behandlingen tar en hel dag annenhver uke og halve dager innimellom. Be legen vurdere hva som faktisk gir riktig bilde av fraværet ditt.

Oppfyller du vilkårene for enkeltstående behandlingsdager, mister du ikke den retten bare fordi du samtidig kunne fått ordinære sykepenger. Er du for syk til å jobbe resten av uka også, er det derimot vanlig sykmelding etter § 8-4 første ledd som gjelder.

Arbeidsgiverperioden og hvem som betaler

Også her betaler arbeidsgiveren først. Hver behandlingsdag teller som én dag i arbeidsgiverperioden, og behandlinger med mindre enn 16 dagers mellomrom legges sammen. Med behandling hver uke blir dagene altså lagt sammen, og arbeidsgiveren dekker de første behandlingsdagene før Nav tar over.

Går det mer enn 16 dager mellom to behandlinger, kan det starte en ny arbeidsgiverperiode. Har du en kronisk eller langvarig sykdom som gir mye fravær, kan du eller arbeidsgiveren søke Nav om å dekke arbeidsgiverperioden etter § 8-20. Med et slikt fritak fra arbeidsgiverperioden betaler arbeidsgiveren fortsatt, men får pengene tilbake.

Hva legen må skrive

Ordningen står og faller på begrunnelsen i sykmeldingen. Det holder ikke at legen krysser av for behandlingsdager. Nav, Trygderetten og domstolene har både rett og plikt til å vurdere om begrunnelsen viser at vilkårene er oppfylt, og er den for tynn, blir det avslag. Det er du som må dokumentere at vilkårene er oppfylt, men Nav må også utrede saken. Opplysninger fra den som behandler deg, for eksempel sykehuset eller fysioterapeuten, kan brukes i tillegg til sykmeldingen.

En god begrunnelse forklarer konkret hvorfor du ikke kan jobbe den dagen: hva behandlingen gjør, hvilke bivirkninger eller hvilket hvilebehov den gir, og hvorfor det ikke går å legge den utenfor arbeidstiden. Den bør også passe med jobben din. Rundskrivet sier at to personer med samme behandling kan vurderes ulikt hvis arbeidsoppgavene er forskjellige – tenk på forskjellen mellom å kjøre kran og å sitte med saksbehandling.

Selve sykmeldingen må komme fra en behandler med sykmeldingsrett. En vanlig fysioterapeut kan bidra med opplysninger, men ikke sykmelde, og det gjelder faste grenser for hvem som kan sykmelde deg, for hva og hvor lenge.

Søknaden

Du sender sykmeldingen til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no på vanlig måte. Når perioden er over, søker du om sykepenger, og det er dagene du faktisk var borte på grunn av behandlingen Nav betaler for. Har du flyttet en time, eller jobbet likevel en av dagene, må det komme riktig fram i søknaden. Fristen er den samme som ellers: Nav betaler for opptil tre måneder før måneden søknaden kommer fram.

Ordningen er mye brukt ved langvarig behandling, for eksempel når du er sykmeldt med kreft eller har revmatisk sykdom. Ved alvorlig sykdom må behandlingsdagene, graderingen og maksdatoen ses i sammenheng. Det medisinske – hva behandlingen gjør og hva du tåler – må du avklare med legen din. Helsenorge.no har pasientinformasjon om de fleste behandlinger.