Reisetilskudd: når du kan jobbe, men ikke komme deg til jobben som vanlig

Reisetilskudd er en ytelse fra Nav som dekker ekstra transport til og fra jobben når sykdom eller skade hindrer deg i å reise som vanlig, men du kan jobbe. Det gis i stedet for sykepenger, tidligst fra dag 17, og dagene teller ikke mot maksdato.

Kan du gjøre jobben din, men ikke komme deg dit på vanlig måte fordi du er syk eller skadet, kan Nav betale reisetilskudd i stedet for sykepenger. Tilskuddet dekker de ekstra transportutgiftene du får, for eksempel taxi i stedet for buss mens foten er i gips. Det gis tidligst fra den 17. dagen av sykefraværet, og aldri med mer enn du ville fått i sykepenger. Det er den som sykmelder deg som må anbefale det i sykmeldingen, og Nav som avgjør om du får det.

Reisetilskudd er en lite kjent ordning, men den er ofte et bedre alternativ enn å være hjemme. Du beholder kontakten med jobben og lønnen din, og dagene med reisetilskudd i full jobb brukes ikke av sykepengeperioden din.

Hva sier loven?

Regelen står i folketrygdloven § 8-14. Der står det at det kan gis reisetilskudd «i stedet for sykepenger» når et medlem midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Tilskuddet skal dekke «nødvendige ekstra transportutgifter». Det gis tidligst fra 17. dag etter at du ble arbeidsufør, og det er begrenset oppad til det sykepengene ville vært.

I praksis betyr det fire vilkår:

• Du må oppfylle vilkårene for sykepenger. Reisetilskudd er ikke en egen rett ved siden av sykepengene, men et alternativ til dem. Opptjening, minsteinntekt og sykdom må være på plass.
• Du må være yrkesaktiv – arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.
• Transportbehovet må være midlertidig. Det er reisen som må være et forbigående problem, ikke nødvendigvis sykdommen.
• Du ville ellers vært sykmeldt. Den som sykmelder deg, bekrefter at du ikke kan reise som vanlig, og at du ellers ville vært 100 prosent sykmeldt.

Reisetilskudd kan gis ved alle typer sykdom og skade. Brudd i bein og fot er de klassiske eksemplene, men det kan like gjerne være etter en operasjon, ved svimmelhet som gjør det uforsvarlig å kjøre selv, eller når trengsel på bussen ikke går an etter et inngrep. Det avgjørende er at sykmelderen kan begrunne hvorfor du ikke kan reise på vanlig måte.

Et regneeksempel

Tenk deg en regnskapsmedarbeider på 46 år som brekker foten. Hun bor 18 kilometer fra kontoret og tar vanligvis buss. Arbeidsoppgavene kan hun gjøre sittende, men hun kan ikke gå til bussen og stå på den. Legen skriver sykmelding med reisetilskudd, og hun tar taxi til og fra jobben.

Hun får full lønn fra arbeidsgiveren fordi hun jobber, og Nav dekker merutgiften til taxi. Hadde hun vært 100 prosent sykmeldt i stedet, ville sykepengene for de samme 20 dagene vært 41 540 kroner. Reisetilskuddet koster altså fellesskapet langt mindre – og hun selv taper ingenting.

Taket er dagsatsen. Hadde taxien kostet mer enn 2 077 kroner per dag, ville hun bare fått dekket opp til det beløpet. Tjener du mer enn 6G (819 294 kroner fra 1. mai 2026), regnes dagsatsen ut fra 6G, slik som for vanlige sykepenger. Hvordan Nav kommer fram til dagsatsen, står i forklaringen av dagsatsen og sykepengedagene.

Gikk eller syklet du til jobben før, har du ingen vanlige reiseutgifter å trekke fra. Da dekkes hele utgiften, men fortsatt ikke mer enn dagsatsen.

Hva som dekkes – og hva som ikke gjør det

Ifølge rundskrivet til § 8-14 dekkes de faktiske utgiftene minus det du vanligvis ville brukt på å komme deg på jobb. Bare merkostnaden på grunn av sykdommen eller skaden er med.

Reisetilskuddet gjelder bare reisen mellom hjem og arbeidssted. Transport du trenger i løpet av arbeidsdagen, for eksempel til kundemøter, dekkes ikke. Det er arbeidsgiverens sak.

Er transportbehovet varig, er reisetilskudd feil ordning. Rundskrivet regner som utgangspunkt ekstrautgifter som varer i to–tre år som varige. Da kan grunnstønad til transport eller stønad til bil være aktuelt, og det søkes om separat.

De første 16 dagene: snakk med arbeidsgiveren

Nav betaler reisetilskudd først fra dag 17. I arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren som har ansvaret, og loven sier ikke at arbeidsgiveren må dekke transport. Men Trygderetten har slått fast at det ikke er noe i veien for at arbeidsgiveren dekker reiseutgifter på samme måte som sykepenger. Nav oppfordrer deg til å snakke med arbeidsgiveren om dette.

For arbeidsgiveren er regnestykket ofte enkelt: en taxi i to uker koster mindre enn 16 dager med full lønn uten at du er på jobb. Spør tidlig, gjerne samme dag som du får vite at du ikke kan reise som vanlig. En slik avtale er også en form for tilrettelegging, og den hører hjemme i oppfølgingsplanen.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, kommer reisetilskuddet også først fra dag 17 – selv om du har tegnet forsikring som gir sykepenger fra første dag.

Slik søker du om reisetilskudd

1. Snakk med legen. Sykmelderen fyller ut feltet om reisetilskudd i sykmeldingen, med perioden og begrunnelsen for at du ikke kan reise som vanlig og ellers ville vært sykmeldt. Mange leger tenker ikke på ordningen selv, så ta den gjerne opp.
2. Send sykmeldingen til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no, som en vanlig sykmelding.
3. Legg ut for reisene og ta vare på kvitteringene. Det kan være du eller arbeidsgiveren som betaler underveis.
4. Søk når perioden er over. Du får beskjed når søknaden er klar på Ditt sykefravær. Der laster du opp bilder av kvitteringene. Har arbeidsgiveren lagt ut, krysser du av for det, og pengene går til arbeidsgiveren.
5. Nav behandler søknaden. Ifølge nav.no utbetales pengene innen fem dager etter at søknaden er innvilget.

Må du søke på papir, bruker du Navs søknad om reisetilskudd til arbeidsreiser og legger ved kvitteringene. Er du i tillegg gradert sykmeldt, må du også sende del D av sykmeldingen. Selvstendige og frilansere må sende inntektsopplysninger i tillegg.

Kombinert med gradert sykmelding

Du kan få reisetilskudd sammen med gradert sykmelding. Er du for eksempel 50 prosent sykmeldt og jobber resten, kan Nav dekke ekstra reiseutgifter for dagene du jobber. Da er taket for reisetilskuddet den delen av dagsatsen du ikke får sykepenger for.

Her ligger en forskjell det er verdt å kjenne: Dager med reisetilskudd i full jobb teller ikke av de 248 sykepengedagene. Er du gradert sykmeldt i tillegg, bruker den graderte sykmeldingen sykepengedager som vanlig, og hver dag teller som en hel dag. Når du når maksdato, stopper også reisetilskuddet.

Hvor lenge kan du få reisetilskudd?

Det er ingen fast grense for antall dager, så lenge transportbehovet er midlertidig og du fortsatt har rett til sykepenger. Rundskrivet sier at et vedtak som hovedregel ikke bør gå ut over 30 dager av gangen, fordi det er vanskelig å vise at behovet er midlertidig over lengre perioder. Du kan få flere vedtak etter hverandre.

Fordi reisetilskudd i full jobb ikke bruker av sykepengedagene, regnes disse dagene ikke som sykepenger når Nav vurderer ny rett til sykepenger. For den som har vært mye syk de siste tre årene, kan det bety mye å jobbe med reisetilskudd i stedet for å være sykmeldt.

Når reisetilskudd ikke passer

Reisetilskudd løser bare reiseproblemet. Kan du ikke gjøre jobben når du først er der, er det gradert sykmelding eller full sykmelding som er riktig. Kan arbeidsgiveren løse hele problemet med tilrettelegging, for eksempel ved at du jobber hjemmefra i noen uker, trenger du kanskje verken reisetilskudd eller sykmelding. I arbeidsgiverperioden kan legen da bruke en avventende sykmelding.

Uenig i vedtaket? Fristen for å klage er seks uker. Begrunnelsen fra sykmelderen er ofte avgjørende, så be legen om en mer utfyllende forklaring hvis Nav mener vilkårene ikke er oppfylt.