Digital sykmelding: slik sender du den på nav.no – og feilene du bør unngå

Legen sender sykmeldingen til Nav, og du sender den videre til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no – helst første fraværsdag. Søknaden om sykepenger er et eget skjema som dukker opp når perioden er over.

Når legen har sykmeldt deg, ligger sykmeldingen klar på Ditt sykefravær på nav.no. Du logger inn, sjekker at opplysningene stemmer, velger hvem du er sykmeldt fra, og sender den. Er du ansatt, havner den hos arbeidsgiveren i Altinn. Er du selvstendig, frilanser eller arbeidsledig, er det ingen arbeidsgiver å sende til, og den går til Nav. Dagen etter at sykmeldingsperioden er over, får du beskjed om at søknaden om sykepenger kan fylles ut. Det er to separate innsendinger, og det er her de fleste feilene skjer.

Del 1: Send sykmeldingen

1. Logg inn på Ditt sykefravær på nav.no med BankID eller annen innlogging på høyeste sikkerhetsnivå. Har du fått papirsykmelding, kommer den digitalt etter noen dager, fordi legen også sender den til Nav.
2. Les gjennom sykmeldingen. Sjekk perioden, graden og arbeidsgiveren legen har skrevet. Diagnosekoden ser du selv, men den følger ikke med til arbeidsgiveren.
3. Velg situasjonen din. Du oppgir om du er sykmeldt som arbeidstaker eller for eksempel som selvstendig næringsdrivende, frilanser eller fisker. Har du tegnet Navs forsikring som selvstendig eller frilanser, krysser du av for det her. Ellers blir det ikke laget noen søknad for de første 16 dagene.
4. Velg arbeidsgiver. Listen hentes fra Aa-registeret og viser arbeidsforholdene dine de siste fire månedene. Har legen skrevet navnet på en tidligere arbeidsgiver, kan du likevel velge riktig her.
5. Bekreft nærmeste leder. Er lederen din allerede registrert, blir du spurt om det fortsatt stemmer. Svarer du nei, får arbeidsgiveren spørsmålet på nytt.
6. Send. Sykmeldingen kommer fram i virksomhetens innboks i Altinn, og nærmeste leder får varsel og ser den på Dine sykmeldte.

Gjør dette med en gang. Nav skriver at sykmeldingen helst skal sendes første dag i sykefraværet, slik at oppfølgingen kan starte. Og det er en frist: Arbeidsgiveren må ha sykmeldingen senest 14 dager etter at den kan kreve den, ellers kan du tape retten til sykepenger fra arbeidsgiveren (folketrygdloven § 8-18 tredje ledd). Diagnosen er den delen av sykmeldingen som arbeidsgiveren ikke får se. Arbeidsgiveren ser bare om du er helt eller delvis sykmeldt, perioden og legens innspill om tilrettelegging.

Del 2: Søknaden om sykepenger kommer etterpå

Søknaden fyller du ut når sykmeldingsperioden er over. Du får SMS eller e-post dagen etter. Er sykmeldingen lengre enn 31 dager, deles den opp automatisk, slik at du kan søke for én del om gangen. I søknaden oppgir du blant annet om du har jobbet noe, kom tilbake tidligere enn sykmeldingen sa, har jobbet i utlandet, har vært på reise utenfor EU/EØS, og om du har hatt ferie eller permisjon.

Søknaden om sykepenger må sendes også når arbeidsgiveren betaler deg lønn, og også for dager innenfor de 16 første. Det er nemlig den arbeidsgiveren bygger på når den krever refusjon fra Nav. Nav behandler saken når også inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren er kommet. Ifølge Nav behandles 70 prosent av søknadene automatisk, og da kan du få svar samme dag.

De vanligste feilene – og hvordan du unngår dem

1. Du venter med sykmeldingen til søknaden kommer. Mange tror det holder å sende alt på én gang når fraværet er over. Men sykmeldingen skal til arbeidsgiveren ved starten, og 14-dagersfristen løper. Send den samme dag som du får den.

2. Du velger feil arbeidsgiver. Listen viser alle arbeidsforhold de siste fire månedene. Det er lett å trykke på en tidligere arbeidsgiver, særlig hvis legen har skrevet feil navn. Sendes sykmeldingen dit, får den gamle arbeidsgiveren den, og den nye får ingenting. Har du begynt i ny jobb og sykmeldingen gjelder den gamle, må du be legen om en ny sykmelding.

3. Du har flere jobber, men bare én sykmelding. Du trenger en sykmelding for hver arbeidsgiver, unntatt når stillingene er i samme underenhet hos samme arbeidsgiver. Be legen om én per jobb, så hver arbeidsgiver får sin – det er utgangspunktet når sykepengene skal regnes ut for flere arbeidsgivere.

4. Du velger feil situasjon. Den som er selvstendig næringsdrivende, men krysser av som arbeidstaker, får saken på feil spor. Velg «selvstendig næringsdrivende», «frilanser» eller «fisker» når det er det du er. Har du både jobb og egen virksomhet, er det lurt å avklare med legen og Nav om du trenger to sykmeldinger.

5. Du er delvis arbeidsledig og har én sykmelding. Jobber du deltid og får dagpenger for resten, ber Nav deg om å få to sykmeldinger fra legen: én som arbeidstaker og én som arbeidsledig. De blir til to søknader. Sykmeldingen for den arbeidsledige delen sender du til Nav, og for den delen følger du reglene for sykepenger når du er arbeidsledig, også når det gjelder meldekortet.

6. Du lar søknaden ligge fordi lønnen kommer som vanlig. Arbeidsgiveren får ikke refusjon uten søknaden din, og fristen er kort. Etter søknadsfristen for sykepenger betaler Nav for opptil tre måneder før den måneden søknaden kommer fram (§ 22-13). Dager i oktober 2026 må altså være søkt om i løpet av januar 2027.

7. Du fører timene du skulle jobbet, ikke dem du jobbet. Er du gradert sykmeldt, graderer Nav sykepengene etter timene du oppgir. Jobbet du mer enn sykmeldingen la opp til, skal de timene med. Jobbet du mindre, skal også det fram.

8. Du glemmer ferie og reiser. Lovbestemt ferie gir ikke sykepenger, og du skal krysse av for den i søknaden – ikke søke om ferie. Reiser utenfor EU/EØS må du oppgi, og der må du søke Nav om godkjenning. Du kan få sykepenger i høyst fire uker i løpet av tolv måneder utenfor EØS (§ 8-9). Nav anbefaler å søke før du reiser.

Når noe er galt med selve sykmeldingen

Sykmeldingen er avvist. Sykmeldinger leses maskinelt, og Nav avviser dem automatisk når noe formelt mangler – for eksempel perioden, diagnosen eller begrunnelsen for en tilbakedatering, eller når organisasjonsnummeret er feil. Du får beskjed på SMS eller e-post samtidig med legen og kan se årsaken når du logger inn. En avvist sykmelding kan ikke rettes. Legen må skrive en ny, og Navs ansatte kan ikke godkjenne den manuelt.

Perioden eller graden stemmer ikke. Du kan ikke endre selve sykmeldingen. Er den feil, må du ta kontakt med den som sykmeldte deg.

Du ble frisk før tiden. Du kan begynne å jobbe før sykmeldingen går ut, uten å gi Nav beskjed og uten friskmelding fra legen. Du avtaler det med arbeidsgiveren. Har du allerede sendt sykmeldingen, oppgir du i søknaden at du ble friskmeldt og fra hvilken dato, eller avbryter søknaden hvis du ikke brukte sykmeldingen.

Uten BankID, med papir eller fra utlandet

Har du ikke BankID eller annen innlogging på høyeste sikkerhetsnivå, mangler norsk fødselsnummer eller D-nummer, eller har fortrolig adresse, bruker du papirsykmelding. Du kan også velge papir selv. Del C leverer du til arbeidsgiveren, og del D er søknaden om sykepenger. Den leverer du til den som skal betale sykepengene.

For arbeidsgiveren er det et poeng: Del D blir hos arbeidsgiveren mens fraværet er innenfor arbeidsgiverperioden. Betaler arbeidsgiveren lønn videre, sender den søknaden til Nav for å få refusjon. Ellers leverer du den selv til Nav når arbeidsgiverperioden er over.

Blir du syk i utlandet, er sykmeldingen fra en lege i et annet EØS-land gyldig også i Norge, og noen blir digitalisert. Da bekrefter du den på nav.no, og den går til arbeidsgiveren som en norsk sykmelding. Blir den ikke digitalisert, sender du en kopi til Nav og arbeidsgiveren sammen med egenerklæringen for utenlandske sykmeldinger for hver periode.