Syk mens du går på dagpenger: slik blir sykepengene, og hvor lenge de varer

Blir du syk mens du får dagpenger, får du sykepenger fra første sykmeldingsdag med samme beløp som dagpengene. Du trenger sykmelding fra lege fra første dag. Uten dagpenger gjelder strengere regler: 65 prosent fra dag 15, og bare hvis du har vært ute av arbeid i mindre enn en måned.

Er du arbeidsledig og får dagpenger når du blir syk, går du over på sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt. Du får det samme beløpet som du fikk i dagpenger – verken mer eller mindre. Det finnes ingen arbeidsgiverperiode og ingen ventetid, men du kan ikke bruke egenmelding: Du må ha sykmelding fra lege fra første dag. Retten varer like lenge som for andre som får sykepenger, om lag ett år. Har du ikke dagpenger, er reglene strengere, og det kan hende du ikke har rett i det hele tatt.

Sykepenger fra første dag, med samme beløp som dagpengene

Regelen står i folketrygdloven § 8-49: Til et medlem som mottar dagpenger under arbeidsløshet, ytes det sykepenger fra og med den dagen medlemmet blir arbeidsufør. Sykepengegrunnlaget settes lik dagpengene per uke. Det er dagpengene på sykmeldingstidspunktet som avgjør beløpet, ikke lønnen du hadde i den gamle jobben. Formålet er at sykmeldingen ikke skal gi høyere ytelse enn dagpengene.

Tenk deg en lagermedarbeider på 58 år som har fått dagpenger siden juni 2026, og som blir 100 prosent sykmeldt etter en kneoperasjon i oktober. Fra første sykmeldingsdag stopper dagpengene, og sykepengene kommer i stedet, med samme beløp per dag. Er han i stedet 80 prosent sykmeldt, får han 80 prosent av dagpengegrunnlaget i sykepenger.

Vilkårene er få, men viktige:

• Du må ha mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker til sammen før du ble syk. Tid med dagpenger regnes som arbeid i opptjeningsregelen (§ 8-2).
• Du må faktisk «motta» dagpenger. Det holder at du har søkt om dagpenger senest dagen før du ble sykmeldt og fyller vilkårene, selv om vedtaket ikke er kommet. Men har utbetalingen stanset i mer enn én meldeperiode – for eksempel fordi meldekortet ikke ble sendt – regnes du ikke lenger som dagpengemottaker.
• Du må ha sykmelding fra første dag. Som arbeidsledig regnes du tidligst som arbeidsufør fra du søkte lege (§ 8-49 femte ledd). Egenmelding brukes ikke.

Meldekortet: det som oftest går galt

Overgangen fra dagpenger til sykepenger skjer ikke av seg selv. Nav må vite at du er syk, og meldekortet må fylles ut riktig. Slik beskriver Nav det på nav.no (oktober 2026):

1. Få sykmelding fra legen fra første dag du er syk.
2. Send sykmeldingen til Nav fra Ditt sykefravær på nav.no.
3. Er du 100 prosent sykmeldt: Send meldekort til og med perioden du ble sykmeldt, og opplys om sykedagene på meldekortet.
4. Er du delvis sykmeldt: Send beskjed til Nav om at du er syk, slik at dagpengene og sykepengene kan samordnes. Er du 51 prosent sykmeldt eller mer, krysser du av for sykdom på meldekortet. Er du 50 prosent sykmeldt eller mindre, sender du meldekort som vanlig og opplyser ikke om sykdom – Nav vet at du er sykmeldt fra sykmeldingen. Ellers blir du trukket i dagpengene.
5. Send søknaden om sykepenger når sykmeldingsperioden er over. Du får SMS dagen etter at perioden er slutt.

Grensen på 50 prosent er avgjørende: Du kan bare få en kombinasjon av dagpenger og sykepenger hvis du ikke er mer enn 50 prosent sykmeldt. Er du sykmeldt mer enn det, får du bare sykepenger, gradert etter hvor mye du er sykmeldt. Uansett hvilken kombinasjon det blir, søker du om sykepenger på samme måte som andre sykmeldte.

Har du fått beskjed om at dagpengene ble stoppet mens du var syk, må du registrere deg som arbeidssøker og søke om dagpenger på nytt når du blir frisk. Du får tidligst dagpenger fra datoen du har registrert deg og sendt søknaden. Vent derfor ikke med å registrere deg – gjør det samme dag som sykmeldingen tar slutt.

Deltidsjobb ved siden av dagpengene

Mange som får dagpenger, jobber litt. Blir du syk da, får du sykepenger både for arbeidsinntekten og for dagpengene (§ 8-49 fjerde ledd). Be legen om to sykmeldinger – én som arbeidstaker og én som arbeidsledig. De gir to separate søknader, og Nav trenger begge for å regne riktig. Arbeidsgiveren betaler sin del i arbeidsgiverperioden som vanlig, og må sende inntektsmelding hvis du er sykmeldt lenger enn det.

Ferietillegg i stedet for feriepenger

Sykepenger på grunnlag av dagpenger gir ikke feriepenger slik sykepenger til arbeidstakere gjør. I stedet får du et ferietillegg på 9,5 prosent hvis du i løpet av et kalenderår har fått dagpenger eller slike sykepenger i mer enn åtte uker til sammen (§ 8-49 tredje ledd). Tillegget ble gjeninnført fra 1. januar 2023. Uker med dagpenger og uker med sykepenger i samme år regnes altså sammen.

Hvor lenge varer sykepengene?

Som dagpengemottaker har du ingen egen tidsgrense. Du har den samme maksimale perioden som andre: inntil 248–250 sykepengedager i løpet av de siste tre årene, om lag ett år. Tidligere sykefravær de siste tre årene teller med, også fravær fra en jobb du hadde før du ble arbeidsledig. Det er bare hverdager som teller, og en dag med gradert sykmelding teller som en hel dag. Nav sender deg beskjed før dagene er brukt opp, slik at du vet når maksdato og de 52 ukene nærmer seg.

Tre ting avgjør hva som skjer etterpå:

• Du blir frisk før maksdato. Da registrerer du deg som arbeidssøker og søker dagpenger på nytt hvis de ble stoppet. Vær oppmerksom på at vanlige sykepenger ikke teller med i minsteinntekten hvis du må søke dagpenger fra bunnen av. Retten til dagpenger etter sykepenger kan derfor avhenge av inntekten du hadde før du ble syk.
• Du er fortsatt syk når sykepengene tar slutt. Da er det vanlige neste steget å søke arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP gis tidligst fra søknadsdatoen, så søk i god tid før maksdato.
• Du fyller 67. Dagpenger og AAP opphører ved utgangen av måneden du fyller 67 år. Mellom 67 og 70 år er sykepengeretten begrenset til 60 dager og et grunnlag over 2G.

Etter at du har brukt opp sykepengedagene, må du ha vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker før du får ny rett. Uker med AAP teller ikke med.

Arbeidsledig uten dagpenger

Har du ikke dagpenger, er det § 8-47 som gjelder – og den er snevrere enn mange tror. Den gir rett til sykepenger bare hvis du på sykmeldingstidspunktet har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned. Fristen regnes etter kalenderdato. Var siste arbeidsdag 1. juli og du blir sykmeldt 1. august, er vilkåret oppfylt. Var siste arbeidsdag 30. juni, er det ikke. Har du fått sluttvederlag eller etterlønn da arbeidsforholdet eller et frilansoppdrag tok slutt, utvides fristen til opptil seks måneder.

Med et grunnlag på 400 000 kroner blir sykepengene etter § 8-47 400 000 × 0,65 / 260 = 1 000 kroner per dag fra dag 15. Du må kunne vise at du faktisk taper inntekt. Har du sluttet for å studere eller for å være hjemme med familien, regner Nav normalt ikke med at du har inntektstap. Det samme gjelder om du nettopp er ferdig utdannet og blir syk før du har fått din første jobb.

Står du helt uten ytelse, er det derfor lurt å søke dagpenger med en gang du blir arbeidsledig – før du eventuelt blir syk. Blir du syk kort tid etter at jobben tok slutt, kan du likevel ha rett til sykepenger etter at arbeidsforholdet er slutt.

Er du permittert og får dagpenger, gjelder de samme hovedreglene, men sykepenger under permittering har egne særregler fra den dagen du skulle vært tilbake i jobb. Hvor mye dagpengene er, og dermed sykepengene, kan du regne på hos søstersiden vår om dagpengesatsene i 2026.