Syk før eller under permitteringen: hvem betaler hva, og hvor mye får du?

Ble du syk før permitteringen startet, får du sykepenger beregnet av lønnen din – og varselets dato avgjør om arbeidsgiveren eller Nav betaler de første dagene. Blir du syk mens du er permittert og får dagpenger, får du sykepenger med samme beløp som dagpengene.

Det er ett spørsmål som avgjør nesten alt: Ble du syk før eller etter at permitteringen startet? Var du syk først, får du sykepenger beregnet av lønnen din, med 6G som tak, og Nav overtar fra den dagen permitteringen iverksettes – så sant varselet om permittering ble gitt før du ble syk. Blir du syk mens du allerede er permittert og får dagpenger, får du sykepenger fra første sykmeldingsdag med samme beløp som dagpengene. Uansett trenger du sykmelding fra lege. Egenmelding kan ikke brukes når du er permittert.

Det finnes ingen egen permitteringsparagraf

Folketrygdloven kapittel 8 har ingen egen regel om permitterte. Svarene følger av flere paragrafer som virker sammen: § 8-15 om når et arbeidsforhold er avbrutt, §§ 8-17 og 8-18 om hvem som betaler de første 16 dagene, § 8-49 om dagpengemottakere og § 8-47 om dem som er midlertidig ute av arbeid. Utgangspunktet er at retten til sykepenger som arbeidstaker faller bort når arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager, og at permisjon regnes som avbrudd (§ 8-15 andre ledd). Ved en permittering på mer enn 14 dager, med lovlig varsel, regnes arbeidsforholdet som avbrutt fra dagen permitteringen iverksettes.

Syk før permitteringen: varselet avgjør hvem som betaler først

Tenk deg en produksjonsarbeider på 49 år. Bedriften gir varsel om permittering 1. oktober 2026, med virkning fra 19. oktober. Han blir sykmeldt 12. oktober med en skulderskade.

Fordi varselet kom før han ble syk, betaler arbeidsgiveren sykepenger bare til og med 18. oktober, dagen før permitteringen starter (§ 8-18 femte ledd). Fra 19. oktober betaler Nav (§ 8-17 første ledd bokstav b). Han får fortsatt sykepenger beregnet som arbeidstaker – snittet av lønnen de tre siste månedene, opp til 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026. Nav skriver selv at du kan bli permittert selv om du er 100 prosent sykmeldt, og at du da fortsatt får sykepenger fra Nav, høyst 6G.

Hadde varselet i stedet kommet etter at han ble syk – for eksempel at han ble syk 5. oktober og fikk varsel 8. oktober – skulle arbeidsgiveren betalt hele arbeidsgiverperioden som om han ikke var permittert. Arbeidsgiverperioden regnes sammenhengende i 16 kalenderdager fra første fraværsdag, også når permitteringen kommer midt i den.

Permittering som er satt til 14 dager eller mindre, avbryter ikke arbeidsforholdet. Da gis sykepengene etter de vanlige reglene for arbeidstakere, men arbeidsgiverens plikt til å betale sykepenger opphører likevel fra dagen permitteringen iverksettes, når det er gitt lovlig varsel.

Når du blir frisk, men fortsatt er permittert

Er du fortsatt permittert når sykmeldingen tar slutt, får du ifølge Nav som hovedregel lønn fra arbeidsgiveren de 15 første dagene. Det er arbeidsgiverens lønnsplikt etter permitteringslønnsloven § 3, ofte kalt arbeidsgiverperiode I eller lønnspliktdagene. Deretter kan du ha rett til dagpenger.

Registrer deg som arbeidssøker og søk dagpenger når du blir friskmeldt. Du får tidligst dagpenger fra den dagen du har registrert deg og levert søknaden. Hva du kan vente deg i lønnspliktdagene og i dagpenger etterpå, kan du regne på i permitteringskalkulatoren på søstersiden vår.

Permitteringslønnsloven gir arbeidsgiveren fritak fra lønnsplikten i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder, med mindre perioden er forlenget ved forskrift. Hvor lenge du selv kan være permittert, avhenger av dette og av avtalene på arbeidsplassen.

Syk mens du er permittert og får dagpenger

Blir du syk etter at permitteringen har startet, og du får dagpenger, er det § 8-49 som gjelder. Du får sykepenger fra den første dagen du er sykmeldt, med samme beløp per dag som dagpengene. Kravet er at du har mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker til sammen.

Fra den dagen du etter avtalen skulle vært tilbake i jobb, endres grunnlaget. Da beregnes sykepengene ut fra lønnen du hadde før permitteringen (§ 8-49 tredje ledd). Fra samme dag løper det en arbeidsgiverperiode der arbeidsgiveren betaler, og deretter betaler Nav sykepenger beregnet som for arbeidstakere. Bare reelle avtaler om å komme tilbake teller.

Tenk deg produksjonsarbeideren igjen, denne gangen frisk da permitteringen startet 19. oktober. Han får dagpenger, men blir sykmeldt 9. november. Fra 9. november får han sykepenger med samme beløp som dagpengene. Bedriften har avtalt at alle skal tilbake 1. desember. Er han fortsatt syk da, betaler arbeidsgiveren de første 16 dagene fra 1. desember, og deretter betaler Nav sykepenger beregnet av lønnen fra før permitteringen.

Husk meldekortet. Er du 100 prosent sykmeldt, sender du meldekort til og med perioden du ble sykmeldt og opplyser om sykedagene der. Send også beskjed til Nav om at du er syk, med fra- og til-dato for sykmeldingen, slik at dagpengene og sykepengene kan samordnes. Er du 50 prosent sykmeldt eller mindre, fører du ikke sykdom på meldekortet – ellers blir du trukket i dagpengene. Meldekortreglene er de samme som for sykepenger når du er arbeidsledig.

Syk under permitteringen uten dagpenger

Får du ikke dagpenger mens du er permittert – fordi du ikke har søkt, ikke fyller vilkårene eller utbetalingen er stanset – vurderes saken etter § 8-47. Den gir sykepenger bare hvis du har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned da du ble sykmeldt. Sykepengene utgjør 65 prosent av et grunnlag beregnet av de tre siste skatteoppgjørene, og de betales først fra dag 15. Grunnlaget må være minst 1G, 136 549 kroner.

Det er en kraftig nedgang. Med et grunnlag på 450 000 kroner blir det 1 125 kroner per dag fra dag 15, mot 1 731 kroner som arbeidstaker. Rådet er derfor å registrere seg som arbeidssøker og søke dagpenger med en gang permitteringen starter.

Delvis permittert og delvis sykmeldt

Er du delvis permittert, kan du bli sykmeldt både fra den delen du jobber og fra den delen du er arbeidssøker. Be da legen om to sykmeldinger – én som arbeidstaker og én som permittert. De gir hver sin søknad om sykepenger, og arbeidsgiveren må sende inntektsmelding for den delen du skulle vært på jobb.

Var du 100 prosent sykmeldt før du ble delvis permittert, trenger du bare én sykmelding som arbeidstaker.

Du kan bare få dagpenger og sykepenger samtidig hvis du ikke er mer enn 50 prosent sykmeldt. Er du sykmeldt mer enn det, får du sykepenger for den graden du er sykmeldt, og ingen dagpenger. Er du gradert sykmeldt fra jobben og permittert fra resten, kan du ifølge Nav ha rett til dagpenger for den delen du ikke er sykmeldt etter at arbeidsgiveren har betalt lønn i 15 dager – men bare så lenge du er 50 prosent sykmeldt eller mindre. For den delen du fortsatt jobber, gjelder de vanlige reglene for gradert sykmelding i praksis.

Når permitteringen ender med oppsigelse

Blir permitteringen til en oppsigelse mens du er syk, beholder du sykepengene fra Nav. Du er vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom de første tolv månedene (arbeidsmiljøloven § 15-8), men vernet gjelder ikke oppsigelse av andre grunner, som nedbemanning. Det betyr at oppsigelsesvern ved sykdom ikke hindrer en nedbemanning, men du kan fortsatt ha krav på sykepenger etter at jobben er slutt.

Permittering er en belastning, og for mange kommer sykdom og permittering samtidig. Nav vurderer likevel om du er arbeidsufør på grunn av sykdom. Bekymring for jobben eller økonomien gir ikke i seg selv rett til sykepenger. Er du syk, skal sykmeldingen beskrive sykdommen – og det er den som avgjør.