Sykepenger etter at jobben er slutt – når du blir syk rett før eller rett etter

Er du allerede sykmeldt når jobben tar slutt, beholder du sykepengene fra Nav. Blir du syk etter at du har sluttet, har du bare rett hvis du får dagpenger, eller hvis du har vært uten arbeid i mindre enn en måned – og da med 65 prosent fra dag 15.

Det avgjørende er om du ble syk før eller etter at arbeidsforholdet tok slutt. Er du sykmeldt når oppsigelsestiden eller vikariatet løper ut, beholder du sykepengene – Nav betaler videre, beregnet av lønnen din og med 6G som tak. Blir du syk først etter at du har sluttet, er du ikke lenger arbeidstaker. Da får du sykepenger med samme beløp som dagpengene hvis du har dagpenger, og ellers bare hvis du har vært uten arbeid i mindre enn en måned. Den siste regelen gir 65 prosent, og først fra dag 15.

Sykmeldt når jobben tar slutt: du beholder sykepengene

Nav skriver det rett ut: Du kan fortsatt ha rett til sykepenger hvis du blir arbeidsledig under sykmeldingsperioden, og da får du sykepenger fra Nav, høyst 6 ganger grunnbeløpet. Sykepengegrunnlaget er det samme som før – snittet av lønnen de tre siste månedene før du ble syk. Arbeidsforholdet som tar slutt, endrer ikke grunnlaget.

Det som endrer seg, er hvem som følger deg opp. Når du ikke lenger har en arbeidsgiver, tar Nav over oppfølgingsansvaret. Send beskjed til Nav om at du er blitt arbeidsledig, slik at saken din blir riktig. Uten arbeidsgiver blir Nav-veilederen i sykefraværet din viktigste kontakt.

Maksperioden løper videre som før: inntil 248 sykepengedager i løpet av tre år, om lag ett år med arbeidsgiverperioden. Når du blir frisk og fortsatt er uten jobb, registrerer du deg som arbeidssøker og søker dagpenger. Du får tidligst dagpenger fra dagen du har registrert deg og sendt søknaden.

Arbeidsgiverperioden når sluttdatoen var bestemt på forhånd

Arbeidsgiveren betaler normalt de første 16 dagene. Men plikten faller bort når arbeidsforholdet opphører, hvis tidspunktet for opphøret var fastsatt før du ble syk (§ 8-18 femte ledd). Da betaler Nav resten av de 16 dagene (§ 8-17 første ledd bokstav b).

Tenk deg en vikar i barnehage på 29 år med et vikariat som etter avtalen slutter 31. oktober 2026. Hun blir sykmeldt 24. oktober. Arbeidsgiveren betaler sykepenger til og med 31. oktober. Fra 1. november betaler Nav – resten av arbeidsgiverperioden og videre etter den.

Var sluttdatoen ikke bestemt da du ble syk – for eksempel fordi oppsigelsen kom etter at du ble sykmeldt – betaler arbeidsgiveren hele arbeidsgiverperioden som vanlig. Du er dessuten vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom de første tolv månedene etter at du ble arbeidsufør (arbeidsmiljøloven § 15-8). Vernet gjelder ikke oppsigelse av andre grunner, som nedbemanning, og arbeidsforholdet tar heller ikke slutt av seg selv når sykepengene gjør det. Oppsigelsesvernet ved sykdom beskytter deg altså mot én bestemt oppsigelsesgrunn, ikke mot alle.

Korte vikariater under seks måneder: en felle

For et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, avtalt fra starten, gjelder en egen regel (§ 8-30 fjerde ledd). Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra lønnen i vikariatet, også om den avviker mer enn 25 prosent fra det du har tjent det siste året – men bare for den tiden arbeidsforholdet skulle ha vart. Deretter får du bare sykepenger hvis du kan dokumentere at du faktisk taper inntekt.

Navs rundskriv bruker en student som er sommervikar fra 1. juni til 31. august som eksempel. Blir hun syk i juli, får hun sykepenger til og med 31. august, men ikke etter det, fordi hun uansett ville gått tilbake til studiene. Hadde hun i stedet hatt en ny jobb klar fra september, ville saken stilt seg annerledes – da kan inntektstapet dokumenteres, for eksempel med arbeidsavtalen. Det samme prinsippet går igjen i andre saker om sykepenger ved midlertidig ansettelse og vikariat: Nav ser på hva du faktisk ville tjent.

Syk etter at jobben er slutt – med dagpenger

Har du rukket å få dagpenger før du blir syk, får du sykepenger fra første sykmeldingsdag, med samme beløp som dagpengene (§ 8-49). Det holder at du har søkt dagpenger senest dagen før du ble sykmeldt og fyller vilkårene. Du trenger sykmelding fra første dag, og meldekortet må fylles ut riktig – akkurat som for andre som får sykepenger når de er arbeidsledige.

Det er en god grunn til å registrere seg som arbeidssøker og søke dagpenger samme dag som jobben tar slutt, også om du føler deg i form. Står du uten dagpenger når du blir syk, er rettighetene langt svakere.

Syk etter at jobben er slutt – uten dagpenger

Uten dagpenger er det folketrygdloven § 8-47 som gjelder. Den gir sykepenger til yrkesaktive som på sykmeldingstidspunktet har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned. Mange tror grensen er «inntil en måned». Den er strengere enn som så, og den regnes etter kalenderdato:

• Siste arbeidsdag 1. juli, sykmeldt 1. august: vilkåret er oppfylt.
• Siste arbeidsdag 30. juni, sykmeldt 1. august: vilkåret er ikke oppfylt.

Fyller du vilkåret, får du sykepenger fra den 15. dagen etter sykmeldingstidspunktet, med 65 prosent av grunnlaget. Grunnlaget beregnes som for selvstendig næringsdrivende: snittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene, justert etter grunnbeløpet. Det må være minst 1G, 136 549 kroner. Du må også kunne dokumentere at du taper inntekt.

Med et grunnlag på 400 000 kroner blir sykepengene 1 000 kroner per dag fra dag 15. Som arbeidstaker med samme inntekt ville du fått 1 538 kroner per dag. Forskjellen viser hvorfor det lønner seg å ha dagpengesøknaden inne.

Enkelte perioder regnes som arbeid når fristen på en måned skal beregnes. Det gjelder tid med dagpenger, sykepenger, pleiepenger eller foreldre- og svangerskapspenger, lovbestemt ferie, militærtjeneste og lovbestemt foreldrepermisjon når du har avtale om å komme tilbake. Har du fått sluttvederlag eller etterlønn da arbeidsforholdet tok slutt, utvides fristen til opptil seks måneder. Fra 22. desember 2025 gjelder det samme ved sluttvederlag eller etterlønn når et frilansoppdrag tar slutt.

Ny jobb, men mindre enn fire uker der

Begynner du i en ny jobb og blir syk etter kort tid, har den nye arbeidsgiveren ikke plikt til å betale arbeidsgiverperioden før du har vært ansatt i fire uker (§ 8-18). Men det betyr ikke at du står uten sykepenger. Kravet om fire uker i arbeid i § 8-2 gjelder samlet arbeid, ikke arbeid hos én arbeidsgiver.

• Du gikk rett fra én jobb til en annen, uten opphold av betydning: Da kan du ha fire uker i arbeid til sammen. Nav betaler da sykepengene også i arbeidsgiverperioden, som arbeidstaker. Rundskrivet viser et eksempel med en murer som begynner som sjåfør.
• Det gikk mer enn 14 dager mellom jobbene, og du har vært under fire uker i den nye: Da kan du ha rett etter § 8-47 bokstav b – med 100 prosent, fra dag 15 – så lenge du hadde vært uten arbeid i mindre enn en måned.

Hvilket arbeid som teller med i de fire ukene, avgjøres av reglene om opptjeningstid for sykepenger.

Når du kan jobbe, men ikke i den gamle jobben

Noen blir syke av – eller i – en jobb de uansett er på vei ut av. Er du for syk til den gamle jobben, men kan ta annet arbeid, kan du bli friskmeldt til arbeidsformidling. Det gir sykepenger i inntil tolv uker mens du søker ny jobb, og det forutsetter at arbeidsforholdet er avsluttet. Ukene trekkes fra sykepengedagene dine.

Har du vært syk lenge, bør du også være forberedt på overgangen til dagpenger. Vanlige sykepenger teller ikke med i minsteinntekten for dagpenger, og etter et langt sykefravær kan inntekten de siste tolv månedene være for lav. Sjekk derfor tidlig om du fyller kravene til dagpenger etter sykepenger.