Arbeidsgiverperioden – hvem betaler de første 16 dagene, og hvordan telles de?

Arbeidsgiverperioden er de første 16 kalenderdagene av et sykefravær. Da betaler arbeidsgiveren 100 prosent for dagene du skulle ha jobbet, og fra dag 17 tar Nav over. Nye fravær innen 16 dager legges sammen med det forrige.

Arbeidsgiverperioden er de første 16 kalenderdagene du er borte fra jobben på grunn av sykdom. I denne perioden er det arbeidsgiveren som betaler sykepengene dine, med 100 prosent av lønnen for de dagene du skulle ha jobbet. Fra dag 17 er det Nav som betaler, enten direkte til deg eller ved at arbeidsgiveren betaler lønn videre og får pengene tilbake. Det er kalenderdager som telles, ikke arbeidsdager, så helger og fridager inne i fraværet er med. Blir du syk igjen kort tid etter at du kom tilbake, starter ikke perioden nødvendigvis på nytt: et nytt fravær som kommer mindre enn 16 dager etter det forrige, regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

Reglene i korte trekk

Arbeidsgiveren betaler først – og bare for vanlige arbeidsdager

Ordningen står i folketrygdloven § 8-19: arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager. Selve tallet har stått uendret siden 1. april 1998, da perioden ble utvidet fra 14 dager.

At det er kalenderdager som telles, betyr ikke at du får betalt for lørdag og søndag hvis du vanligvis har fri da. Arbeidsgiveren betaler bare for dagene det skulle vært utbetalt lønn for, altså de dagene du etter planen skulle ha jobbet. Helgen teller med i de 16 dagene, men den gir ingen ekstra penger. For en som jobber turnus, er det turnusplanen som avgjør hvilke dager som er arbeidsdager.

Et eksempel: Tenk deg en sykepleier på 47 år som blir helt sykmeldt fra mandag 2. november 2026. Arbeidsgiverperioden går da til og med tirsdag 17. november, og Nav overtar fra onsdag 18. november. Innenfor de 16 dagene ligger to helger. Hun får lønn som vanlig for vaktene hun skulle hatt, og ingenting ekstra for helgene hun ville hatt fri uansett. Fra 18. november betaler Nav bare for hverdager, så reglene for helg, fridager og sykefravær slår ulikt ut før og etter dag 16.

Beløpet er det samme som lønnen din, med et tak på 6G per arbeidsgiver. Tjener du mer enn 819 294 kroner i året, er arbeidsgiveren etter loven bare forpliktet til å dekke opp til taket. Mange arbeidsgivere betaler likevel full lønn, ofte fordi tariffavtalen krever det.

Når starter de 16 dagene?

Perioden regnes fra og med den første hele fraværsdagen som skyldes sykdom. Blir du dårlig på jobben og går hjem klokken elleve, er det ikke den dagen som er dag 1, men neste dag. Den delvise dagen betaler arbeidsgiveren som en vanlig arbeidsdag. Er du gradert sykmeldt fra starten, regnes perioden fra første dag med gradert sykmelding.

Arbeidsgiverperioden kan ikke starte på en fridag, en avspaseringsdag, en feriedag eller en permisjonsdag. Blir du syk på en lørdag og har fri lørdag og søndag, er det mandag som blir første dag – forutsatt at du fortsatt er syk da og melder fra.

Det siste er viktig. Sykepenger fra arbeidsgiveren gis tidligst fra den dagen arbeidsgiveren fikk beskjed om at du er syk (§ 8-18 tredje ledd). En telefon eller melding til lederen første fraværsdag holder, med mindre det ikke var mulig å melde fra.

Fire uker i jobben – ellers betaler Nav

For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren må du ha vært ansatt der i minst fire uker. Tiden regnes fra ansettelsesdatoen, ikke fra første faktiske arbeidsdag. Har du vært ansatt kortere enn fire uker, betaler arbeidsgiveren ingen arbeidsgiverperiode. Da kan du i stedet søke Nav om sykepenger fra første sykmeldingsdag, så lenge du har vært i arbeid i minst fire uker samlet før du ble syk, for eksempel i en tidligere jobb (§§ 8-2 og 8-17). Perioder med dagpenger, sykepenger og foreldrepenger regnes også med, men ikke arbeidsavklaringspenger.

Ikke bland dette med kravet om to måneders ansettelse for å bruke egenmelding. En som har jobbet i seks uker, har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, men må dokumentere fraværet med sykmelding fra første dag.

Har du vært helt borte på grunn av permisjon eller permittering i mer enn 14 dager, starter det en ny opptjeningstid på fire uker når du kommer tilbake.

Egenmelding eller sykmelding i arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden er den eneste delen av sykefraværet der egenmelding kan brukes. Lovens utgangspunkt er inntil tre kalenderdager om gangen. Arbeidsgiveren kan gi deg rett til lengre egenmelding, men aldri ut over de 16 dagene, og arbeidsgiveren har plikt til å drøfte en slik utvidelse med de tillitsvalgte (§ 8-24 fjerde ledd). Noen arbeidsplasser har for eksempel en ordning med åtte dager om gangen og 24 dager i året, men det er en avtale på arbeidsplassen – ikke en rettighet du har etter loven.

Varer sykdommen lenger enn egenmeldingsdagene, kan arbeidsgiveren kreve sykmelding. Får du ikke lagt fram legeerklæring når arbeidsgiveren ber om det, faller retten til sykepenger bort for hele egenmeldingsperioden. Selve innsendingen skjer i Ditt sykefravær på nav.no. Fristen er 14 dager, regnet fra dagen arbeidsgiveren fikk rett til å kreve sykmeldingen.

Arbeidsgiveren har ikke rett til å vite diagnosen din, verken i arbeidsgiverperioden eller senere.

Flere fravær tett på hverandre

Her oppstår de fleste misforståelsene. Regelen i § 8-19 tredje ledd er at et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode når det har gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige fravær. Det gjelder både når du er syk av det samme og når det er noe helt annet, og også når det første fraværet bare var egenmelding.

Ta en kontormedarbeider på 29 år som har egenmelding fra tirsdag 6. til torsdag 8. oktober 2026. Hun er på jobb igjen fra fredag 9. oktober, men blir syk på nytt mandag 19. oktober. Mellom fraværene har det gått ti dager, altså mindre enn 16. De tre dagene i oktober teller derfor med, og arbeidsgiverperioden har bare 13 dager igjen: fra 19. oktober til og med lørdag 31. oktober. Dag 17 blir søndag 1. november, og siden Nav ikke betaler for helger, er mandag 2. november første dag Nav faktisk betaler for – hvis hun fortsatt er sykmeldt.

Når arbeidsgiveren allerede har betalt en full periode på 16 dager, er regelen strengere. Blir du syk igjen innen 16 dager etter at du kom tilbake i jobb, blir det ingen ny arbeidsgiverperiode. Nav betaler da fra første dag, men bare hvis du har sykmelding – egenmelding kan ikke brukes. For å få en ny arbeidsgiverperiode må du ha gjenopptatt arbeidet og så vært helt arbeidsfør i minst 16 dager – først da starter en ny arbeidsgiverperiode, og arbeidsgiveren betaler igjen.

Hvor mange arbeidsgiverperioder en arbeidsgiver kan bli nødt til å dekke i løpet av et år, har ingen øvre grense. Arbeidsgiveren betaler også arbeidsgiverperioden ved nye fravær etter at du har nådd maksdatoen hos Nav.

Gradert sykmelding, ferie og behandlingsdager

Gradert sykmelding. Er du 50 prosent sykmeldt i 16 dager eller mer, gir det en full arbeidsgiverperiode på samme måte som 100 prosent sykmelding. Både hele og delvise fraværsdager teller. Arbeidsgiveren betaler sykepenger for den delen du er borte, og vanlig lønn for den delen du jobber.

Ferie. Blir arbeidsgiverperioden avbrutt av ferie uten sykmelding, gjelder dette ifølge Nav: Er ferien kortere enn 16 dager, fortsetter den samme arbeidsgiverperioden etter ferien. Varer ferien i 16 dager eller mer, starter en ny arbeidsgiverperiode hvis du blir syk igjen. Blir du syk mens du har ferie, regnes perioden fra den dagen du skulle vært tilbake på jobb – eller fra den dagen ferien blir utsatt, hvis du krever det. Utsettelsen kommer ikke av seg selv: Er du syk i ferien, må du selv kreve å få feriedagene igjen.

Enkeltstående behandlingsdager. Er du sykmeldt bare for enkeltdager med behandling, teller hver behandlingsdag som én dag i arbeidsgiverperioden, og behandlinger med mindre enn 16 dagers mellomrom legges sammen. Er du borte én dag i uka, kan arbeidsgiverperioden derfor strekke seg over mange uker.

Når arbeidsgiveren ikke vil betale

Arbeidsgiveren kan la være å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden hvis den mener fraværet ikke skyldes sykdom. Det skal i så fall ha en konkret begrunnelse, og arbeidsgiveren skal si fra til deg og opplyse at du kan søke Nav. Nav tar først stilling når du selv ber Nav om å betale. En søknad om sykepenger alene regnes ikke som en slik forespørsel, så du må skrive til Nav og si tydelig at arbeidsgiveren ikke betaler, og at du ber Nav om å gjøre det.

Får du medhold, betaler Nav og krever pengene tilbake fra arbeidsgiveren (§ 8-22). Arbeidsgiveren kan klage innen tre uker, og en sak der arbeidsgiveren bestrider sykefraværet, kan ende helt i Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Kronisk sykdom og svangerskap: arbeidsgiveren får pengene tilbake

Har du en langvarig eller kronisk sykdom som gir risiko for særlig stort sykefravær, kan du eller arbeidsgiveren søke Nav om at trygden dekker arbeidsgiverperioden (§ 8-20). Det samme gjelder svangerskapsrelatert sykdom når tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Ordningen kalles ofte fritak, men det er en refusjon: Arbeidsgiveren betaler deg som vanlig og får pengene tilbake fra Nav. For kronisk sykdom gjelder vedtaket først fra den dagen Nav mottok søknaden, og da dekkes alt sykefravær i arbeidsgiverperioden, uansett diagnose. Ved kronisk sykdom lønner det seg derfor å søke om unntak fra arbeidsgiverperioden tidlig, siden vedtaket ikke virker bakover.

Små virksomheter kan i tillegg forsikre seg mot utgiftene i arbeidsgiverperioden (§ 8-21). Det endrer ikke noe for deg som ansatt.

Hva som skjer når de 16 dagene er over

Når arbeidsgiverperioden er over, skal arbeidsgiveren sende inntektsmelding til Nav. Den viser lønnen din, hvilke dager som er brukt i arbeidsgiverperioden og om arbeidsgiveren krever refusjon. Nav kan ikke behandle søknaden din før den er kommet, så mangler den, er det verdt en påminnelse.

Arbeidsgiveren har ingen lovplikt til å betale lønn videre etter dag 16, men mange gjør det fordi tariffavtalen eller arbeidsavtalen sier det. Da får arbeidsgiveren sykepengene fra Nav, opptil 6G. Samtidig starter oppfølgingen: arbeidsgiveren skal lage en oppfølgingsplan sammen med deg innen fire uker.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, finnes det ingen arbeidsgiverperiode. De første 16 dagene er da en ventetid uten sykepenger, med mindre du har kjøpt Navs forsikring. Hvor mye du som selvstendig næringsdrivende får etter ventetiden, avhenger også av om du har tegnet forsikringen.