Egenmelding
Med egenmelding kan du være borte fra jobb på grunn av sykdom i inntil tre kalenderdager om gangen uten legeerklæring, når du har jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Arbeidsgiveren kan gi flere dager, men aldri ut over de 16 dagene i arbeidsgiverperioden.

Hva er egenmelding?
Egenmelding er en ordning som gjør at arbeidstaker kan melde fra om egen sykdom til arbeidsgiver uten å måtte legge frem legeerklæring (sykmelding) og samtidig beholde retten til sykepenger. Egenmelding er dermed en enkel og praktisk ordning som gjør det unødvendig for den syke å oppsøke lege ved kortvarig sykdom og skade som antas å gå over av seg selv. På denne måten, ved å levere egenmelding, slipper den syke å måtte oppsøke en lege kun for å få sykmelding når det er mest sannsynlig at legens beste råd er å holde sengen i noen dager. Samtidig slipper landets fastleger mye unødvendige visitter av pasienter som normalt blir friske av seg selv i løpet av få dager uten behandling av lege.
Egenmelding gjelder bare for arbeidstakere, og bare i arbeidsgiverperioden – de første 16 kalenderdagene, når det er arbeidsgiveren som betaler. Selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidsledige på dagpenger kan ikke bruke egenmelding. Det finnes heller ikke noe felles egenmeldingsskjema: Hver arbeidsgiver lager sine egne rutiner, men meldingen må komme fram første fraværsdag.
Fordeler og ulemper med egenmelding
Det hevdes jevnlig at egenmelding til en viss grad blir misbrukt av arbeidstakere for å tilegne seg ekstra «fridager» eller ved svært bagatellmessig «sykdom» som ikke burde være alvorlig nok til å bli hjemme fra arbeidet. På den andre siden så kan egenmelding virke motiverende for å komme tilbake til jobb i større grad enn en sykmelding som gjelder for en bestemt periode, gjerne over flere uker. I denne debatten dukker stadig spørsmålet om karensdag/karensdager og/eller noe reduksjon i sykepengene opp som et virkemiddel for å få ned det store sykefraværet i Norge.
I dagens regelverk finnes det ingen karensdager for arbeidstakere – det har det ikke gjort siden 1978. Som arbeidstaker får du sykepenger fra første fraværsdag. Men full inntekt under sykdom er det ikke alle som får: Sykepengene er begrenset til 6G (819 294 kroner i året fra 1. mai 2026), Nav betaler i inntil 248 sykepengedager, og selvstendig næringsdrivende får 80 prosent etter 16 dagers ventetid.
Begrensninger i bruk av egenmelding
Det er ikke fritt frem for når man kan benytte seg av en egenmelding. Det finnes en rekke begrensninger i lovverket i forhold til bruken av egenmelding. Bruk av egenmelding er regulert i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27.
Utdrag fra folketrygdloven (gjeldende tekst per oktober 2026):
§ 8-23. Egenmelding
Med egenmelding menes det at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring.
En arbeidstaker har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden på grunnlag av skriftlig eller muntlig egenmelding etter bestemmelsene i §§ 8-24 til 8-27.
§ 8-24. Rett til å nytte egenmelding
For å få rett til å nytte egenmelding må arbeidstakeren ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Ved gjenansettelse innen to uker regnes tidligere arbeidsforhold med.
Dersom et arbeidsforhold blir avbrutt i mer enn to uker, kan egenmelding først nyttes etter at arbeidstakeren igjen har vært i arbeid i to måneder.
Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i fire uker etter avbruddet, dersom avbruddet skyldtes
a) bedriftspermittering
b) permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-2, 12-3, 12-4, 12-5, 12-9 og 12-10.
c) permisjon etter skipsarbeidsloven §§ 7-2 til 7-5, 7-8 og 7-9, eller
d) militærtjeneste.
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.
Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. Ved nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
Varer arbeidsuførheten utover de kalenderdagene egenmelding er nyttet, se fjerde ledd første og andre punktum, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring. Dersom arbeidstakeren ikke legger fram legeerklæring, faller retten til sykepenger bort for egenmeldingsperioden. Dette gjelder likevel ikke hvis arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at han eller hun har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
§ 8-25. Unntak fra retten til å nytte egenmelding
En arbeidsgiver kan etter skriftlig melding nekte arbeidstakere retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding dersom turnusordninger, reiserute eller lignende medfører at det ikke er mulig for arbeidstakerne å møte på arbeid umiddelbart etter et sykefravær.
§ 8-26. Egenerklæring
Arbeidsgiveren kan kreve at arbeidstakeren skriftlig bekrefter en muntlig egenmelding etter at han eller hun har gjenopptatt arbeidet. Dersom en slik erklæring ikke blir lagt fram, kan arbeidsgiveren bestemme at retten til sykepenger skal falle bort.
§ 8-27. Tap av retten til å nytte egenmelding
En arbeidsgiver kan bestemme at en arbeidstaker skal tape retten til å få sykepenger på grunnlag av egenmelding
a) dersom arbeidstakeren i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten å legge fram legeerklæring,
b) dersom arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.
Før arbeidsgiveren treffer sin beslutning, skal arbeidstakeren gis høve til å uttale seg. En beslutning om å ta fra en arbeidstaker retten til å nytte egenmelding skal vurderes på nytt etter seks måneder.
Dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding nyttes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.
Hele folketrygdloven er tilgjengelig på lovdata.no
En kort oppsummering av ovenstående lovverk i forbindelse med bruk av egenmelding
- Egenmelding kan som en hovedregel benyttes tidligst av en arbeidstaker når denne har vært ansatt hos arbeidsgiver i minst 2 måneder. Før det må fraværet dokumenteres med sykmelding – reglene for egenmelding som nyansatt har noen unntak etter permittering, permisjon og militærtjeneste.
- Hver egenmelding kan benyttes for inntil 3 kalenderdager. Det er kalenderdager som telles, så en helg midt i fraværet regnes med. Ved arbeidsuførhet utover dette kan arbeidsgiver kreve sykmelding fra lege.
- Loven har ingen fast årskvote. Men har du hatt minst fire egenmeldingsfravær i løpet av 12 måneder, kan arbeidsgiveren bestemme at du mister retten til å bruke egenmelding. Mange arbeidsgivere har fastsatt denne grensen på forhånd i reglementet, og Nav forenkler det til «opptil fire ganger i løpet av ett år». Hvert fravær teller som én gang, også et fravær på én dag.
- Det er tilstrekkelig at du melder fra muntlig om sykdom ved bruk av egenmelding, men arbeidsgiver kan kreve at egenmeldingen bekreftes skriftlig når arbeidet gjenopptas.
- Arbeidsgiver kan beslutte at arbeidstaker mister sin rett til å benytte egenmelding på to grunnlag: etter minst fire fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder, eller når arbeidsgiver har rimelig grunn til å tro at fravær ved egenmelding ikke skyldes sykdom. Før dette besluttes har arbeidstaker rett til å uttale seg, og vedtaket skal vurderes på nytt etter 6 måneder. Retten kommer ikke automatisk tilbake. Det er bare disse to grunnlagene – sammen med § 8-25 og manglende opptjening – som gir arbeidsgiveren rett til å kreve legeerklæring fra første dag ved hyppig korttidsfravær.
- Arbeidsgiver kan kreve legeerklæring fra første fraværsdag dersom det foreligger begrunnet mistanke om at egenmelding nyttes som en aksjonsform i en arbeidskonflikt. Et typisk eksempel på dette er at unormalt mange arbeidstakere blir syke samtidig på et kritisk tidspunkt for arbeidsgiver, dette for å ramme arbeidsgiveren i en pågående konflikt.
- Egenmelding kan ikke kombineres med gradert sykmelding. Egenmeldingsdager rett før en sykmelding regnes som brukte egenmeldingsdager.
Utvidet egenmelding – mer enn tre dager
Siden 1. juli 2019 har loven gitt alle arbeidsgivere adgang til å gi de ansatte egenmelding i mer enn tre dager om gangen, så lenge det skjer innenfor arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte, men ingen plikt til å innføre det. Mange virksomheter har valgt en ordning med inntil åtte kalenderdager om gangen og 24 dager i løpet av ett år, men det er en avtalt modell, ikke en rettighet du har etter loven.
Tidligere var utvidet egenmelding knyttet til at virksomheten var en såkalt IA-bedrift. Den statusen finnes ikke lenger – IA-avtalen omfatter i dag hele arbeidslivet, og den gjeldende IA-avtalen for 2025–2028 har ingen nye egenmeldingsregler. Hva som gjelder hos deg, står i personalhåndboken, tariffavtalen eller drøftingsprotokollen, og utvidet egenmelding kan aldri gå ut over arbeidsgiverperioden.
Egenmelding ved sykt barn eller syk barnepasser
Vær oppmerksom på at arbeidstakere som har omsorg for barn til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, kan benytte inntil 10 stønadsdager i året når barnet eller barnepasseren blir syk, og ha krav på omsorgspenger. Omsorgspengene utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget, og arbeidsgiveren betaler de første ti dagene selv. Dersom arbeidstaker har omsorgen for mer enn 2 barn utvides dette til å gjelde 15 dager. Dersom arbeidstaker er alene om omsorgen utvides dette til å gjelde 20 dager for inntil 2 barn og 30 dager med 3 eller flere barn. Ved kronisk syke eller funksjonshemmede barn gis det 10 ekstra dager per barn (20 når du er alene om omsorgen), og retten kan da gjelde til og med det året barnet fyller 18 år, men Nav må ha godkjent det.
Kommer i tillegg til egenmelding ved egen sykdom
Ved barn eller barnepassers sykdom har arbeidstaker samme rett til å benytte egenmelding som ved eget sykefravær i tillegg til eventuelle egenmeldinger ved eget fravær. Fravær ved egen sykdom og ved barn/barnepassers sykdom skal behandles adskilt med tanke på bruk av antall egenmeldinger og egenmeldingsdager. Dersom fraværet går utover 3 sammenhengende kalenderdager kan arbeidsgiver kreve at det fremlegges legeerklæring for barnets eller barnepassers sykdom.
Vanlige spørsmål
Hvor mange egenmeldinger kan jeg ha i året?
Loven har ingen fast kvote. Du kan bruke inntil tre kalenderdager om gangen, og etter fire egenmeldingsfravær i løpet av 12 måneder kan arbeidsgiveren ta fra deg retten.
Teller helgen med i egenmeldingen?
Ja. Egenmelding telles i kalenderdager. Er du syk fredag og fortsatt syk mandag, regnes lørdag og søndag med, og arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring fra mandag.
Kan jeg bruke egenmelding som nyansatt?
Ikke før du har jobbet hos arbeidsgiveren i to måneder. Har du vært ansatt i minst fire uker, har du likevel rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, men fraværet må dokumenteres med sykmelding.
Har jeg rett til åtte dagers egenmelding?
Bare hvis arbeidsgiveren din har innført det. Loven gir tre kalenderdager; utvidet egenmelding er noe arbeidsgiveren kan gi, innenfor arbeidsgiverperioden.
Kilder
- Lovdata: Folketrygdloven § 8-24 – rett til å nytte egenmelding og §§ 8-23 til 8-27, lest oktober 2026
- Lovdata: Folketrygdloven § 9-6 – antall stønadsdager med omsorgspenger, lest oktober 2026
- Nav: Rundskriv R08-00 til folketrygdloven kapittel 8, merknadene til §§ 8-23 til 8-27, lest oktober 2026
- Nav: Egenmelding, lest oktober 2026
- Regjeringen: IA-avtalen 2025–2028, lest oktober 2026


