Sykepenger.com

Egenmelding er en fin ordning når du blir forkjølet, får migrene eller trenger et par dager hjemme på grunn av sykdom. Men hva skjer når fraværet blir hyppig? Hvor går grensen for hva arbeidsgiver må akseptere som egenmelding, og når kan det kreves sykmelding fra lege i stedet?

Det finnes både klare regler og en del skjønn. Arbeidsgiver kan ikke fritt «nekte» deg å bruke egenmelding, men kan i noen situasjoner begrense retten når fraværet er hyppig eller det er grunn til å tvile på at vilkårene for sykefravær er oppfylt. Samtidig er det viktig at du som arbeidstaker vet hvilke rettigheter du har, og hvordan du kan unngå unødige konflikter rundt korttidsfravær.

Hva er egenmelding – og hva er minimumsretten din?

Egenmelding betyr at du selv melder fra til arbeidsgiver om at du er syk, uten å måtte levere sykmelding fra lege. Du opplyser om fraværet, og arbeidsgiver registrerer dette som sykefravær på lik linje med legemeldt fravær, så lenge vilkårene er oppfylt.

Minimumsretten etter de generelle reglene er i hovedtrekk:

• Du må ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder før du kan bruke egenmelding.
• Du kan bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen.
• Mange arbeidsgivere legger seg på en grense på fire egenmeldingsperioder i løpet av en rullerende 12-månedersperiode, altså normalt inntil 12 egenmeldingsdager totalt. Dette omtales ofte som «minimumsordningen».
• Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, det vil si de første 16 kalenderdagene av et sykefravær.
• Har arbeidsforholdet vært avbrutt i mer enn to uker, må retten til å bruke egenmelding normalt bygges opp igjen ved ny ansettelsestid.

Dette er «minste gulv» som gjelder. Arbeidsgiver kan gi bedre rettigheter enn dette, men ikke dårligere. I mange virksomheter har de ansatte en utvidet egenmeldingsordning, for eksempel mulighet til å bruke egenmelding flere dager sammenhengende og flere dager totalt i løpet av et år. Reglene for dette skal gå klart frem av personalhåndbok, avtaler eller interne rutiner.

Når oppstår «hyppig korttidsfravær»?

Hyppig korttidsfravær betyr ikke at du har vært syk én uke med influensa. Det handler om gjentatte korte fravær – typisk 1–3 dager av gangen – som kommer igjen og igjen over en periode.

I praksis kan det se slik ut:

• du har vært borte flere ganger med egenmelding i løpet av noen måneder,
• fraværet kommer ofte på bestemte dager eller i forbindelse med helger og ferier,
• arbeidsgiver opplever at egenmeldingsfraværet skaper ulemper i driften.

Hyppig korttidsfravær kan skyldes reell og alvorlig sykdom, for eksempel kroniske plager som gir mange korte fravær. Det kan også skyldes ustabil livssituasjon, dårlig arbeidsmiljø eller helt andre ting. Reglene åpner for at arbeidsgiver kan reagere når fraværet blir omfattende, men det skal ikke gjøres lettvint eller uten dialog.

Kan arbeidsgiver kreve sykmelding i stedet for egenmelding?

Som hovedregel kan arbeidsgiver ikke ensidig bestemme at du aldri får bruke egenmelding. Egenmelding er en lovfestet rettighet, og utgangspunktet er at du skal kunne bruke den innenfor rammene som gjelder i virksomheten.

Samtidig gir regelverket arbeidsgiver en mulighet til å begrense eller suspendere retten til egenmelding for enkeltpersoner når det er saklig grunn, for eksempel ved:

• svært hyppig korttidsfravær over tid,
• begrunnet mistanke om misbruk av egenmeldingsordningen,
• behov for nærmere medisinsk dokumentasjon på grunn av fraværsmønsteret.

I slike tilfeller kan arbeidsgiver bestemme at du i en periode må dokumentere alt sykefravær med sykmelding fra lege, altså at egenmelding ikke kan brukes. Dette skal ikke være en straff, men et virkemiddel for å få mer klarhet i situasjonen og sikre at ordningen brukes riktig.

Hva skal til for at arbeidsgiver kan frata deg retten til egenmelding?

Det skal en del til før arbeidsgiver kan frata deg retten til å bruke egenmelding, selv midlertidig. Noen hovedpunkter:

• Det må være en saklig grunn. Hyppig korttidsfravær over tid er et typisk eksempel, særlig hvis det ikke er gitt noen nærmere medisinsk forklaring eller dialog.
• Arbeidsgiver skal normalt ta en samtale med deg først, og forsøke å få klarhet i situasjonen. Du skal få forklare din side.
• Avgjørelsen bør dokumenteres skriftlig, med begrunnelse for hvorfor retten til egenmelding begrenses.
• Begrensningen skal gjelde i en tidsavgrenset periode, ikke «for alltid». Arbeidsgiver skal vurdere ordningen på nytt etter en stund.

Det holder ikke at lederen er irritert over fravær eller «føler» at noe ikke stemmer. Det må ligge et faktisk fraværsmønster eller andre konkrete forhold til grunn.

Eksempler på situasjoner der arbeidsgiver kan kreve sykmelding

Selv om hver sak må vurderes konkret, er det noen typiske eksempler der arbeidsgiver kan ha grunnlag for å kreve sykmelding fremfor egenmelding:

• Du har brukt opp alle egenmeldingsdager virksomheten har satt som øvre grense, men fortsetter å melde deg syk.
• Du har mange egenmeldinger som ofte faller på fredager og mandager, og fraværet skaper store problemer i driften.
• Det har vært dialog og avtaler om å stabilisere fraværet, men fraværsbildet endrer seg ikke over tid.
• Det er mistanke om at du bruker egenmelding til annet enn sykdom, for eksempel private reiser eller ekstra fridager.

I slike tilfeller kan arbeidsgiver si at videre sykefravær må dokumenteres med sykmelding fra lege, selv der hvor du tidligere kunne brukt egenmelding. Da må du til lege for å få dokumentert arbeidsuførheten din ved hvert fravær.

Hva hvis hyppig fravær faktisk skyldes sykdom?

Hyppig korttidsfravær er ikke det samme som misbruk. Mange har sykdommer som nettopp gir korte, gjentatte fravær – for eksempel migrene, mage- og tarmplager, autoimmune sykdommer eller psykiske lidelser som svinger.

Er det slik hos deg, er det lurt å:

• informere fastlegen om fraværsmønsteret ditt,
• snakke med arbeidsgiver om situasjonen, gjerne sammen med tillitsvalgt,
• vurdere om gradert sykmelding eller lengre sykmeldingsperioder kan være bedre enn mange enkeltdager.

I slike tilfeller kan en mer sammenhengende sykmelding med oppfølging, oppfølgingsplan og eventuelt dialogmøter faktisk være bedre enn å «hoppe inn og ut» av arbeid via egenmelding. Det kan også gi bedre mulighet for tilrettelegging på arbeidsplassen.

Kan arbeidsgiver kreve sykmelding fra første dag?

Som utgangspunkt har du rett til å bruke egenmelding i tråd med reglene på arbeidsplassen. Men i noen situasjoner kan arbeidsgiver kreve sykmelding fra lege fra første fraværsdag. Det kan gjelde:

• når retten til egenmelding er midlertidig inndratt fordi egenmeldingsordningen er misbrukt,
• hvis det er avtalt særskilte regler i bedriften etter dialog med tillitsvalgte (for eksempel i prøvetid eller i særskilte stillinger),
• hvis arbeidsgiver har saklig begrunnet behov for nærmere dokumentasjon i en konkret situasjon.

Også her bør arbeidsgiver kunne vise til konkrete forhold, og ikke bare generell skepsis. Normalt skal ikke arbeidsgiver rutinemessig kreve legeerklæring for alle, hvis det finnes en fungerende egenmeldingsordning.

Forholdet til personvern og medisinske opplysninger

Selv om arbeidsgiver kan kreve sykmelding, betyr ikke det at arbeidsgiver har krav på å vite alle detaljer om diagnosen din. En sykmelding bekrefter at du er arbeidsufør på grunn av sykdom, og graderer hvor mye du kan jobbe, men selve diagnosefeltet skal behandles varsomt og er primært informasjon mellom deg, legen og NAV.

Arbeidsgiver har likevel behov for å vite noe om arbeidsrelaterte begrensninger, for eksempel:

• om du kan jobbe noe, men ikke full stilling,
• om du må unngå tunge løft, nattarbeid eller skift,
• om du trenger mer forutsigbar arbeidstid.

Dette kan beskrives av legen på en måte som ivaretar personvernet ditt, samtidig som arbeidsgiver får nok informasjon til å vurdere tilrettelegging og videre oppfølging.

Hva skjer med sykepengeretten hvis du ikke leverer sykmelding?

Hvis arbeidsgiver har krevd sykmelding, og du likevel bare melder deg syk med egenmelding uten å gå til lege, kan det få konsekvenser for utbetaling av sykepenger. Arbeidsgiver kan da mene at vilkårene for sykepenger ikke er dokumentert, og velge å ikke betale.

På samme måte kan NAV avslå sykepenger hvis det ikke foreligger gyldig sykmelding der det er et krav, eller hvis du ikke medvirker til nødvendig dokumentasjon og oppfølging.

Er du uenig i arbeidsgivers krav om sykmelding, bør du likevel være forsiktig med å «teste grensene» ved å la være å gå til lege. Det er bedre å ta diskusjonen på et saklig grunnlag – gjerne skriftlig – og eventuelt få bistand fra tillitsvalgt.

Råd til deg med hyppig korttidsfravær

Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen av hyppig korttidsfravær, kan det være lurt å ta noen aktive grep før det blir konflikt rundt egenmeldingsbruken:

• Snakk med fastlegen om fraværet, og få vurdert om en annen type sykmelding eller behandling kan hjelpe.
• Ta en tidlig og ærlig prat med nærmeste leder, i stedet for å bare fortsette å levere egenmeldinger.
• Vurder om det er noe ved arbeidssituasjonen som forverrer problemene, og om tilrettelegging kan gjøre det lettere å være mer stabil i jobb.
• Involver tillitsvalgt hvis du opplever at arbeidsgiver er kritisk til fraværet ditt.

Hyppig korttidsfravær blir ofte lettere å håndtere når det kommer frem at det faktisk ligger en underliggende helseutfordring bak. Da kan sykefraværet håndteres mer systematisk, i stedet for å bli en kilde til mistillit rundt hver nye egenmelding.

Råd til arbeidsgivere som opplever mye korttidsfravær

For arbeidsgivere kan hyppig korttidsfravær være krevende, både praktisk og økonomisk. Likevel lønner det seg sjelden å gå rett på et strengt regelverk uten dialog. En klok tilnærming kan være å:

• kartlegge fraværsbildet – hvor ofte, hvor lenge, og på hvilke tidspunkter,
• invitere den ansatte til en samtale om fraværet på en rolig og respektfull måte,
• undersøke om det ligger helseutfordringer, arbeidsmiljø eller andre forhold bak,
• vurdere om gradert sykmelding, endrede oppgaver eller tilrettelegging kan hjelpe,
• informere tydelig om hvordan egenmeldingsordningen skal brukes videre, og hva som skal til for å begrense retten til egenmelding.

Hvis det etter dialog og oppfølging fortsatt er mistanke om misbruk eller en uholdbar fraværspraksis, kan det være aktuelt å midlertidig kreve sykmelding fra første dag. Men også da bør beslutningen begrunnes godt, dokumenteres skriftlig og tidsavgrenses.

Balansen mellom tillit og kontroll

Egenmelding bygger på tillit. Ordningen gjør det enklere for arbeidstakere å være hjemme når de faktisk er syke, uten unødig belastning på fastlege og system. Samtidig har arbeidsgiver rett til å beskytte virksomheten mot misbruk og urimelig fravær.

Når hyppig korttidsfravær oppstår, handler mye om hvordan både arbeidsgiver og arbeidstaker velger å møte situasjonen. Tydelig dialog, vilje til å se etter underliggende årsaker og bruk av sykmelding der det er riktig, gjør det ofte unødvendig å havne i en skarp konflikt om retten til å bruke egenmelding.