Hjemme med sykt barn – omsorgsdager, omsorgspenger og forholdet til sykepengene

Er barnet sykt, bruker du omsorgsdager – ikke egne sykedager. Du har 10 dager i året med ett eller to barn og 15 med tre eller flere, dobbelt så mange hvis du er alene om omsorgen, og arbeidsgiveren betaler lønn som vanlig.

Når barnet ditt er sykt og du må være hjemme, er det omsorgsdager du bruker, og pengene du får heter omsorgspenger. Det er en egen ytelse i folketrygdloven kapittel 9, ikke sykepenger. Som arbeidstaker har du 10 omsorgsdager i hvert kalenderår når du har ett eller to barn, og 15 når du har tre eller flere. Er du alene om omsorgen, dobles dagene til 20 og 30 (folketrygdloven § 9-6). Retten varer ut det kalenderåret barnet fyller 12 år. Har du jobbet minst fire uker hos arbeidsgiveren, betaler arbeidsgiveren deg vanlig lønn for dagene, og du trenger ikke søke Nav om noe.

Hvor mange dager har du?

Dagene er dine, ikke barnets. Har du to barn, har du altså 10 dager til sammen – ikke 10 per barn. Begge foreldrene har hver sine dager, så to foreldre som bor sammen med to barn har 10 dager hver.

Det er bare barn som gir rett til dager, som telles med – altså barn som bor hos deg, til og med det året de fyller 12. Nav bruker selv dette eksemplet: Har du tre barn på 8, 11 og 14 år, er det to barn som teller, og du har 10 dager. Har du fått ekstra dager for 14-åringen fordi han har en langvarig sykdom, teller han med, og da har du 15 dager pluss de 10 ekstra.

Foreldre som bor sammen, kan ikke overføre dager til hverandre. Det samme gjelder foreldre med avtale om delt fast bosted. Men er du alene om omsorgen og har fått ekstra dager av den grunn, kan du dele av dem med den andre forelderen, og du kan dele inntil 10 dager med en ny ektefelle eller en samboer du har bodd med i minst 12 måneder. Det melder dere fra om til arbeidsgiverne, ikke til Nav.

Du kan også bli regnet som alene om omsorgen selv om dere bor sammen. Det gjelder når den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barn i minst seks måneder av grunner som ligger utenfor hans eller hennes kontroll. Da kan du søke Nav om ekstra dager. At den andre studerer et annet sted eller er utstasjonert, regnes derimot ikke som utenfor kontroll.

Når kan du bruke en omsorgsdag?

Loven nevner fire situasjoner (§ 9-5 første ledd):

• Barnet er sykt og trenger tilsyn og pleie – omgangssyke, feber, influensa.
• Den som vanligvis passer barnet, er syk. Det kan være den andre forelderen i foreldrepermisjon, dagmammaen, eller barnehagen som må stenge fordi de ansatte er syke.
• Den som vanligvis passer barnet, må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
• Barnet trenger oppfølging på grunn av sykdom – for eksempel legetime, fysioterapi eller møter med BUP, PPT eller ansvarsgruppe – selv om barnet ikke er sykt akkurat den dagen.

Du kan ikke bruke omsorgsdager til planlagt fravær som skoleferie og planleggingsdager, til rutinekontroller på helsestasjonen eller hos tannlegen, når barnehagen er stengt av andre grunner enn sykdom (for eksempel streik), eller for å holde et friskt barn hjemme for å skjerme det mot smitte. Du har heller ikke rett til omsorgsdager mens du avvikler ferie.

Egenmelding og legeerklæring

De tre første kalenderdagene i hvert tilfelle kan du dokumentere med egenmelding, muntlig eller skriftlig. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring om at barnet eller barnepasseren er sykt (§ 9-7). «Fjerde dag» betyr den fjerde sammenhengende dagen du er borte, også om det ikke er en arbeidsdag. Er du hjemme med et sykt barn fredag, har fri i helgen og fortsatt må være hjemme mandag, regnes mandag som dag fire. Da kan det være nødvendig å få en legeerklæring.

Egenmeldinger for sykt barn er ikke de samme som egenmeldinger for egen sykdom. Navs rundskriv sier at egenmelding på grunn av sykt barn ikke skal regnes med når arbeidsgiveren teller hvor mange egenmeldinger du har brukt for egen sykdom. Fire fravær med sykt barn kan altså ikke brukes som grunn til å ta fra deg egenmeldingsretten.

Aldersgrensen – og når den forlenges

Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år (§ 9-5 tredje ledd). Et barn som fyller 12 i mars 2026, gir deg altså omsorgsdager helt til 31. desember 2026. Fra 1. januar året etter teller barnet ikke lenger med.

Har barnet en kronisk eller langvarig sykdom eller en funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær, kan du søke Nav om 10 ekstra dager for hvert slikt barn, eller 20 hvis du er alene. Da gjelder retten til og med det året barnet fyller 18. Søknaden må ha en legeerklæring som beskriver sykdommen og hvorfor den gir høyere risiko for fravær, og ved langvarig sykdom også hvor lenge den ventes å vare. Bor begge foreldrene med barnet, må dere sende en søknad hver. Har du fått vedtak, må du gi beskjed til arbeidsgiveren, ellers vet ikke arbeidsgiveren at du har flere dager.

Hvem betaler, og hvor mye?

Har du vært ansatt i minst fire uker, betaler arbeidsgiveren deg lønn som vanlig når du bruker omsorgsdager (§ 9-8). Omsorgspengene skal dekke 100 prosent av inntekten din opp til 6G, som er 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026, og de beregnes etter de samme reglene som sykepenger. Arbeidsgiveren dekker selv de første 10 dagene i kalenderåret og kan kreve refusjon fra Nav fra dag 11. Tre dager er altså grensen for egenmelding, ikke for når Nav tar over.

Du må også oppfylle de samme grunnvilkårene som for sykepenger: Du må ha vært i arbeid i minst fire uker, ha en årsinntekt på minst halvparten av grunnbeløpet – 68 274,50 kroner – og ha minst 20 prosent redusert arbeidstid eller inntekt på grunn av fraværet. Perioder med sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger eller dagpenger regnes som arbeid. Arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger og uføretrygd alene gir ikke rett.

I noen situasjoner betaler Nav direkte:

• Du har ikke vært fire uker hos arbeidsgiveren, men oppfyller kravet gjennom tidligere arbeid eller en ytelse – for eksempel fordi du har byttet jobb eller kommer tilbake etter foreldrepermisjon.
• Du har bare ekstra dager for et kronisk sykt barn over 12 år. Da får arbeidsgiveren refusjon fra første dag.
• Du og arbeidsgiveren er uenige om du har rett. Da søker du Nav om utbetaling og legger ved arbeidsgiverens skriftlige forklaring, og arbeidsgiveren sender inntektsmelding.

Er du selvstendig næringsdrivende eller frilanser, dekker du selv de første 10 fraværsdagene. Har du rett til flere, kan du søke Nav om omsorgspenger fra dag 11. Selvstendige får da 100 prosent av grunnlaget opp til 6G – ikke 80 prosent, som ved sykepenger for selvstendig næringsdrivende (§ 9-9).

Arbeidstakere får feriepenger på 10,2 prosent av omsorgspengene for opptil 48 omsorgsdager i året. Selvstendige og frilansere får ikke feriepenger av omsorgspenger.

Omsorgsdager og sykepenger – slik henger de sammen

Skillet er enkelt i teorien: Er barnet sykt, bruker du omsorgsdager. Er det du som er syk, har du rett til sykepenger. I praksis møtes de to ordningene på flere punkter.

Når den andre forelderen er syk. Er partneren din sykmeldt og ikke i stand til å passe barnet, kan du bruke dine omsorgsdager fordi barnepasseren er syk. Partneren får sykepenger for sitt eget fravær. Varer situasjonen i minst seks måneder, kan du søke om å bli regnet som alene om omsorgen og få dobbelt så mange dager.

Når du selv er delvis sykmeldt. Er du gradert sykmeldt og har avtalt å jobbe to dager i uken, kan du bare bruke omsorgsdager på de to dagene. De andre dagene får du allerede sykepenger, og du kan ikke få begge deler for samme tid.

Når du har vært syk selv. Har du hatt sykepenger, regnes den tiden som arbeid når Nav vurderer om du har rett til omsorgspenger. Og motsatt: Tid med omsorgspenger regnes som arbeid i opptjeningen for sykepenger (§ 8-2 andre ledd). Omsorgspengene du har fått, tas også med når Nav sammenligner inntekten din det siste året med tremånederssnittet i sykepengeberegningen.

Når omsorgsdagene ikke trekker på sykepengeretten. Omsorgsdager er en egen ytelse og trekkes ikke fra de 248 sykepengedagene. De utløser heller ingen arbeidsgiverperiode for egen sykdom.

Når omsorgsdagene ikke strekker til

Er barnet innlagt på sykehus, skal opereres eller trenger kontinuerlig tilsyn og pleie over tid, er det pleiepenger som er den riktige ytelsen. Pleiepenger krever legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten, og de har ingen fast dagekvote så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18.

Har du brukt opp dagene, eller har du ikke rett til omsorgspenger fordi du nettopp har begynt i jobben, har du likevel rett til permisjon når du må pleie et sykt barn (arbeidsmiljøloven § 12-9). Den permisjonen kan være ulønnet. Spør også arbeidsgiveren om velferdspermisjon, avspasering eller feriedager – mange arbeidsplasser har ordninger ut over loven.

Reiser du med barnet utenfor EØS, kan du få omsorgspenger i opptil åtte uker i løpet av tolv måneder. Har du søkt Nav om utbetaling, må du melde fra om reisen.

Slik gjør du det i praksis

1. Gi beskjed til arbeidsgiveren samme morgen at du er hjemme med sykt barn, og si at det er omsorgsdag – ikke egen sykdom.
2. Bruk egenmelding de tre første dagene. Varer fraværet lenger, kan arbeidsgiveren be om legeerklæring.
3. Hold oversikt over hvor mange dager du har brukt i år. Har du ekstra dager etter vedtak fra Nav, må arbeidsgiveren få vite det.
4. Søk Nav om utbetaling bare hvis du er selvstendig eller frilanser, ikke har fire uker hos arbeidsgiveren, eller arbeidsgiveren ikke vil betale.
5. Får du vedtak fra Nav du er uenig i, har du seks uker på å klage.

Er du usikker på reglene for egen sykdom, gir artikkelen om hva sykepenger er deg oversikten. Nav svarer på spørsmål om omsorgsdager på 55 55 33 33.