Når du blir syk av å være pårørende: sykepenger, pleiepenger og retten til fri

Å være pårørende er ikke sykdom, og sykdom i familien gir ikke rett til sykepenger i seg selv. Blir du selv syk av belastningen, kan du få sykepenger på vanlige vilkår. Trenger den syke deg, er det andre ordninger som gjelder: pleiepenger, omsorgsdager, permisjon og hjelp fra kommunen.

Når noen du er glad i blir alvorlig syk, kan det tappe deg for krefter – praktisk, følelsesmessig og økonomisk. Folketrygdloven skiller likevel skarpt mellom to situasjoner. Er det du selv som er blitt syk, for eksempel med en depresjon, en angstlidelse eller en belastningsreaksjon som gjør deg arbeidsufør, kan du ha rett til sykepenger på samme vilkår som ved annen sykdom. Men selve belastningen – at en i familien er syk – gir ikke rett til sykepenger. Navs rundskriv nevner «sykdom i familien» som et eksempel på sosiale problemer som ikke gir sykepenger i seg selv. Trenger den syke din tid og omsorg, er det pleiepenger, omsorgsdager, permisjonsreglene i arbeidsmiljøloven og kommunens pårørendestøtte som er riktig vei.

Å holde de to sporene fra hverandre gjør det lettere å få riktig hjelp, og det sparer deg for et avslag du ikke trengte å få.

Når belastningen gjør deg syk

Folketrygdloven § 8-4 krever at arbeidsuførheten skyldes en funksjonsnedsettelse som «klart skyldes sykdom eller skade». Arbeidsuførhet som skyldes sosiale problemer, gir ikke rett. Men rundskrivet presiserer at sykdom som oppstår som følge av slike situasjoner, likevel kan gi rett til sykepenger. Det er altså ikke årsaken som avgjør, men om du selv har en sykdom som gjør at du ikke kan jobbe – det vanlige kravet til arbeidsuførhet gjelder også for pårørende.

Helsedirektoratets råd til sykmelderne viser hvordan legen typisk tenker. Ved akutt belastningsreaksjon og sorg anbefaler veilederen å unngå sykmelding når det er forsvarlig, å vurdere situasjonen på nytt etter to uker, og den fraråder langvarig full sykmelding. Den ber også legen vurdere om sykdomsvilkåret i folketrygden er oppfylt. Ved utbrenthet kan full sykmelding i to uker være nødvendig for å få avstand, men gradert sykmelding foretrekkes, fordi lang sykmelding kan gjøre det vanskeligere å komme tilbake. Ved mild til moderat depresjon anbefales det å revurdere etter fire uker. Rådene er faglige anbefalinger til legen, ikke regler for hvor lenge du kan være sykmeldt.

Er du sykmeldt for en egen sykdom, gjelder de vanlige reglene: arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene, deretter Nav, og som arbeidstaker får du 100 prosent av sykepengegrunnlaget opp til 819 294 kroner i året. Mer om diagnosene står i artiklene om depresjon og angst og utbrenthet.

Aktivitetskravet tar ikke hensyn til omsorgsoppgavene

Her ligger en felle mange pårørende ikke ser. Senest etter åtte uker skal du som sykmeldt være i arbeidsrelatert aktivitet, for eksempel gradert arbeid (§ 8-8 andre ledd). Unntak gis bare når medisinske grunner klart er til hinder, eller når aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Navs rundskriv sier uttrykkelig at ikke-medisinske grunner – som syke familiemedlemmer og omsorgsoppgaver – ikke gir unntak.

Det betyr at en sykmelding ikke kan brukes til å frigjøre tid til å pleie en annen, og at omsorgen hjemme ikke forklarer hvorfor du ikke kan jobbe gradert. Er du syk, er det din egen helse som skal beskrives overfor legen og Nav – ærlig, også om hvordan omsorgsbelastningen påvirker deg. Trenger du tid til omsorgen i tillegg, må den dekkes av ordningene under. Omsorgen hjemme fritar deg heller ikke fra aktivitetskravet ved åtte uker.

Ordningene når den syke trenger deg

Pleiepenger for sykt barn beregnes etter de samme reglene som sykepenger fra trygden, med tak på 6G (819 294 kroner) og krav om inntekt på minst halvparten av G. Selvstendig næringsdrivende får 100 prosent og har ingen ventetid. Pleiepengene kan graderes ned til 20 prosent, slik at du kan jobbe delvis. Den gamle regelen om en «pleiepengekonto» med et fast antall dager gjelder ikke lenger – Nav skriver at det i utgangspunktet ikke er noen tidsbegrensning så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år. Sykdom som bare følges opp av fastlegen, som en luftveisinfeksjon eller omgangssyke, gir normalt ikke pleiepenger. Da er det omsorgsdager ved sykt barn som gjelder, mens pleiepenger ved alvorlig sykdom i familien er ment for sykdom som krever mer enn fastlegens oppfølging.

Pleiepenger i livets sluttfase gis til den som pleier en nærstående i hjemmet når gjenværende levetid sannsynligvis er begrenset, gjerne til måneder eller uker. Kvoten er 60 dager per pasient til sammen, ikke per pleier. Tenk deg en regnskapsfører på 45 år og broren hennes som pleier faren hjemme de siste ukene. Tar begge ut fulle pleiepenger samtidig, går kvoten fortere. Graderer de, for eksempel ved at hver av dem jobber halv tid, rekker dagene lenger. Søknaden gjelder for de neste 14 dagene, men nye uttak trenger ikke ny legeerklæring. Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir samtidig rett til permisjon i 60 dager for pleie av den enkelte nærstående i livets sluttfase.

Retten til fri og redusert arbeidstid

Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir deg rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Loven gir rett til fri, men sier ikke noe om lønn. Om du får betalt, avhenger av tariffavtalen, arbeidsavtalen eller personalhåndboken. Mange avtaler har egne regler om velferdspermisjon, så sjekk dem før du tar ut ferie.

Trenger du mer varig luft i hverdagen, har du etter arbeidsmiljøloven § 10-2 fjerde ledd rett til redusert arbeidstid når du av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, og reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når den avtalte perioden er over, har du rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid. Redusert arbeidstid gir lavere lønn, men kan for noen være bedre enn å slite seg ut og bli sykmeldt.

Snakk med lederen tidlig. Du trenger ikke fortelle alt om den syke, men det hjelper arbeidsgiveren å vite at situasjonen hjemme er krevende i en periode, og hva du trenger: fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontor, fri til legetimer eller en roligere periode med oppgaver. Blir du selv sykmeldt, er det like viktig å holde kontakten med arbeidsgiveren ved like.

Kommunen og pårørendestøtte

Har du særlig tyngende omsorgsarbeid, skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte, blant annet opplæring og veiledning, avlastning og omsorgsstønad (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6). Omsorgsstønad er en kommunal ytelse, ikke en Nav-ytelse, og søknaden sendes kommunen. Avlastning kan være det som gjør det mulig å fortsette i jobb uten å bli syk selv.

Hjelper du den syke med Nav-saker, bør du vite at pårørende ikke har noen automatisk rett til innsyn. Nav har taushetsplikt, og du trenger en fullmakt fra den syke, eller et muntlig samtykke når du ringer på vegne av vedkommende. En fullmakt kan avgrenses til det den syke ønsker, og gjelder så lenge hen bestemmer. Er den syke i kreftbehandling, kan det lønne seg for dere begge å vite hvordan sykepenger ved kreft fungerer, for eksempel ved enkeltstående behandlingsdager.

Hvor du kan få støtte

• Fastlegen er stedet å starte hvis du merker at du selv er i ferd med å bli syk – søvnproblemer, konsentrasjonsvansker eller at du ikke henger med lenger.
• LPP (Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse) driver en nasjonal rådgivningstelefon for pårørende, bemannet av fagpersoner med pårørendeerfaring: 22 49 19 22, mandag–fredag kl. 10–15.
• Pårørendealliansen er en interesseorganisasjon for pårørende med en egen guide til støtte og rettigheter.
• Mental Helses hjelpetelefon 116 123 er gratis og døgnåpen, og pårørende kan også ringe. Kirkens SOS svarer døgnet rundt på 22 40 00 40.

Ved akutt fare for liv ringer du 113, og legevakten når du på 116 117. Spørsmål om din egen sykepengesak eller om pleiepenger kan du stille til Nav på 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15). Det er Nav som avgjør retten til både sykepenger og pleiepenger, og har du fått et vedtak du er uenig i, har du seks uker på å klage.