Kreft og sykepenger: fra første sykmelding til tiden etter maksdato

Kreft gir ingen egne sykepengeregler. Du får de vanlige sykepengene – 100 prosent opp til 6G i inntil 248 sykepengedager – men ved lang behandling er det noen regler som betyr ekstra mye: gradering, enkeltstående behandlingsdager, unntak for arbeidsgiverperioden og overgangen til AAP.

Har du fått kreft, gjelder de samme sykepengereglene for deg som for alle andre arbeidstakere. Du får 100 prosent av sykepengegrunnlaget opp til 819 294 kroner i året (6G fra 1. mai 2026). Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene, og deretter betaler Nav i inntil 248 sykepengedager – omtrent ett år til sammen. Det finnes ingen egen kreftregel i folketrygdloven, og diagnosen gir ikke lengre sykepengeperiode. Men kreftbehandling går ofte over lang tid og i bølger, og da blir noen av de vanlige reglene viktigere enn ellers: gradert sykmelding, sykepenger for enkeltstående behandlingsdager, unntaket som lar arbeidsgiveren få refusjon for de første 16 dagene, og planleggingen av hva som skjer når sykepengene tar slutt.

Kreftfravær er de lengste fraværene i Navs statistikk. Legemeldte sykefravær med kreft som diagnose som ble avsluttet i 2. kvartal 2026, varte i snitt 139,7 dager, mot 47,8 dager for alle diagnoser samlet. Derfor lønner det seg å forstå hvordan dagene telles allerede tidlig i forløpet.

Den første tiden: sykmelding, arbeidsgiver og diagnosen

Sykmeldingen kan skrives av fastlegen eller av legen på sykehuset. Du sender den til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no, og når sykmeldingsperioden er over, sender du søknaden om sykepenger. Det gjelder også når arbeidsgiveren betaler deg full lønn, fordi arbeidsgiveren får pengene tilbake fra Nav ut fra søknaden din.

Arbeidsgiveren har ikke krav på å vite diagnosen. Mange velger likevel å fortelle det, fordi det gjør det lettere å planlegge arbeidet og tilretteleggingen. Det er ditt valg, og du kan fortelle så mye eller så lite du vil – også bare til nærmeste leder. Selve diagnosen på sykmeldingen får arbeidsgiveren ikke se.

Du er også vernet mot oppsigelse på grunn av sykdommen de første tolv månedene etter at du ble arbeidsufør – både ved hel og delvis sykmelding (arbeidsmiljøloven § 15-8). Vernet gjelder ikke oppsigelse av andre saklige grunner, som en nødvendig nedbemanning – oppsigelsesvernet ved sykdom beskytter bare mot oppsigelse som begrunnes i selve sykdommen.

Tre måter å være sykmeldt på under behandlingen

Under kreftbehandling skifter formen ofte underveis. Det er legen som vurderer hvor mye du kan jobbe, men det hjelper å kjenne de tre variantene, slik at du kan ta det opp selv.

Gradert sykmelding er mulig når arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent (folketrygdloven § 8-13). Du får lønn for den delen du jobber og sykepenger for resten. Mange med kreft opplever at det å beholde noe kontakt med jobben er godt, og Kreftforeningen anbefaler gradering og tilrettelegging der det går. Men vær klar over prisen: En dag med 50 prosent sykmelding bruker like mye av sykepengeperioden som en dag med full sykmelding. Er du gradert sykmeldt i mange måneder, når du maksdato like fort som om du hadde vært helt borte. Det er ikke et argument mot gradering, men et argument for å planlegge – også hvordan delvis sykmelding skal fungere på arbeidsplassen.

Enkeltstående behandlingsdager er den minst kjente ordningen, og den kan spare deg for mange sykepengedager. Den bygger på § 8-4 andre ledd bokstav b og fast praksis: Når behandlingen gjør det nødvendig å være borte en hel arbeidsdag, men ikke mer enn én arbeidsdag i uka, regnes du som 100 prosent sykmeldt bare på behandlingsdagen. De andre dagene jobber du som vanlig, og de forbruker ingen sykepengedager. Navs rundskriv har ingen egen regel for kreftbehandling, så vilkårene er de vanlige: Behandlingen må ikke kunne legges utenom arbeidstiden, og du har ikke rett hvis du kunne ha jobbet før eller etter behandlingen samme dag. Kommer plagene først dagen etter, passer ordningen dårlig – da er det gradert eller full sykmelding som er riktig, og det må legen vurdere. Be legen ta stilling til enkeltstående behandlingsdager allerede når behandlingsplanen legges.

Når fraværet kommer og går: arbeidsgiverperioden og unntaket i § 8-20

Hver gang du blir syk på nytt etter at du har vært tilbake i jobb i mer enn 16 dager, starter en ny arbeidsgiverperiode. Kommer det nye fraværet innen 16 dager etter det forrige, regnes det med i den samme perioden, uansett diagnose. For deg betyr det lite – arbeidsgiveren betaler, og du får 100 prosent. For arbeidsgiveren kan mange korte fravær under en behandling bli dyrt.

Her finnes et unntak som passer godt ved kreftbehandling. Etter folketrygdloven § 8-20 første ledd kan arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke om at Nav dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden når du har en sykdom som gir «risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode». Ifølge Navs rundskriv gjelder dette den som ventes å bli frisk innen kort tid (to år) og har hyppig fravær på grunn av pågående eller planlagt behandling, også operasjon. Kreft er ikke nevnt særskilt, og Nav vurderer hver søknad konkret.

Fordi vedtaket ikke virker bakover, lønner det seg å søke tidlig, gjerne når behandlingsplanen er klar. Du får ikke mer penger selv, men en arbeidsgiver som slipper å bære kostnaden alene, har ofte lettere for å tilrettelegge og vente. Både du og arbeidsgiveren kan søke om unntaket fra arbeidsgiveransvaret.

Slik regnes maksdato – et eksempel

Nav betaler sykepenger i 248 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (folketrygdloven § 8-12). Bare mandag–fredag teller, også helligdager. Arbeidsgiverperioden kommer i tillegg. Sykefravær med mindre enn 26 uker mellomrom legges sammen.

Tenk deg en lærer på 47 år som blir 100 prosent sykmeldt mandag 2. mars 2026 og er sammenhengende borte, uten ferie. Arbeidsgiverperioden varer til og med tirsdag 17. mars, og Nav betaler fra onsdag 18. mars. Med 248 hverdager fra den datoen blir maksdato fredag 26. februar 2027. Når det er under 90 arbeidsdager igjen – i dette eksempelet fra slutten av oktober 2026 – skal hun få beskjed fra Nav på Min side eller i posten.

Tre ting kan flytte datoen. Tar hun lovbestemt ferie, stanser sykepengene for feriedagene, og maksdato skyves tilsvarende. Er hun en periode i full jobb med bare enkeltstående behandlingsdager, brukes bare behandlingsdagene. Og har hun vært sykmeldt tidligere de siste tre årene, kan de dagene være trukket fra allerede. Din egen dato finner du ved å bruke reglene om maksdato og 52 uker på dine egne sykmeldingsperioder.

Når sykepengene tar slutt før behandlingen er ferdig

For mange med kreft er det her det blir vanskelig. Behandling, rehabilitering og senvirkninger varer ofte lenger enn ett år, og etter maksdato betaler ikke Nav sykepenger før du har vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker. Det vanlige neste steget er arbeidsavklaringspenger (AAP).

Sykepengene må brukes opp før AAP når sykepengegrunnlaget er 2G (273 098 kroner) eller høyere. Er grunnlaget lavere, kan du velge mellom sykepenger og AAP (§ 8-48 andre ledd). For AAP må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten, og du må ha behov for behandling, tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid. Aktiv kreftbehandling er i seg selv et slikt behov.

Pengemessig er overgangen merkbar. AAP er 66 prosent av et grunnlag som bygger på den pensjonsgivende inntekten året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eventuelt snittet av de tre siste årene hvis det er høyere. Hadde læreren i eksempelet 620 000 kroner i inntekt, gir sykepengene en dagsats på 2 385 kroner, eller omtrent 51 700 kroner i måneden. Med samme grunnlag blir AAP 409 200 kroner i året – 1 574 kroner per dag og omtrent 34 100 kroner i måneden. AAP gir heller ikke feriepenger.

Er du ferdig med sykepengene og fortsatt arbeidsufør, kan Nav også gi AAP i inntil seks måneder etter en egen regel for den som ikke har opparbeidet ny rett til sykepenger (§ 11-13). Overgangen fra sykepenger, vilkårene og søknaden er gjennomgått i guiden fra sykepenger til AAP. Mange som får AAP etter kreft, trapper gradvis opp i sin gamle jobb – søstersiden vår om å gå tilbake til egen arbeidsgiver på AAP viser hvordan lønn og AAP spiller sammen time for time.

Økonomien mens du er syk

Lønn over 6G dekkes ikke av Nav. Tjener du mer enn 819 294 kroner, er det tariffavtalen, arbeidsavtalen eller personalhåndboken som avgjør om arbeidsgiveren dekker mellomlegget. I kommunesektoren (KS) og staten har mange rett til full lønn under sykdom i nesten ett år, men vilkårene varierer fra avtale til avtale.

Ved lange fravær blir feriepengene lavere. Nav betaler feriepenger av sykepengene, men bare for de første 48 sykepengedagene i hvert kalenderår (10,2 prosent, eller 12,5 prosent fra året du fyller 59). Feriepengene for 2026 kommer i andre halvdel av mai 2027.

Egenandelene ved behandling har et tak. For 2026 er egenandelstaket 3 278 kroner, og frikortet kommer automatisk etter at du har betalt over taket. Det er greit å vite om når mange timer hos lege, på poliklinikk og apotek hoper seg opp – se mer om egenandeler og frikort. Har du forsikringer gjennom jobben, fagforeningen eller privat, bør du også sjekke om de dekker kritisk sykdom eller inntektstap. Det glemmer mange midt i behandlingen.

Hvor du får hjelp

Kreftforeningen har en gratis rådgivningstjeneste med kreftsykepleiere, sosionomer og jurister på 21 49 49 21. Der kan du få hjelp med spørsmål om rettigheter, arbeid og økonomi. Spørsmål om din egen sykepengesak – maksdato, utbetaling og vedtak – stiller du til Nav på 55 55 33 33 (hverdager kl. 9–15) eller ved å skrive til Nav etter innlogging. Tillitsvalgte kan hjelpe med lønn under sykdom og tilrettelegging. Det medisinske – behandling, bivirkninger og senvirkninger – hører hjemme hos legen din, og helsenorge.no har informasjon om de ulike kreftformene.

Det er Nav som avgjør retten til sykepenger, og i arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren. Mener du at et vedtak er feil, er klagefristen seks uker.