Unntak fra arbeidsgiverperioden: når Nav refunderer de første 16 dagene ved kronisk sykdom og graviditet

Har du en kronisk sykdom som gir mye fravær, eller er du sykmeldt for svangerskapsrelatert sykdom, kan Nav dekke arbeidsgiverens kostnad i arbeidsgiverperioden. Det er ikke et fritak: arbeidsgiveren betaler som vanlig og får pengene tilbake fra Nav.

Ordningen som ofte kalles «fritak fra arbeidsgiverperioden», er egentlig en refusjonsordning. Folketrygdloven § 8-20 gir deg eller arbeidsgiveren rett til å søke om at Nav dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden i to situasjoner: når du har en langvarig eller kronisk sykdom som gir risiko for særlig stort sykefravær, og når du er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og det ikke er mulig å tilrettelegge eller omplassere deg. Arbeidsgiverperioden løper som før, og du får sykepenger fra arbeidsgiveren som vanlig. Forskjellen er at arbeidsgiveren får refusjon fra Nav for de første 16 dagene. Nav kaller det «unntak fra arbeidsgiveransvaret». Det viktigste å vite: ved kronisk sykdom gjelder vedtaket først fra den dagen Nav mottok søknaden – ikke bakover i tid.

Hvorfor ordningen finnes

Arbeidsgiveren betaler normalt sykepengene de første 16 kalenderdagene av hvert fravær. For de fleste er det noen få ganger i året. Men har du en sykdom som gir mange korte fravær – migrene, en revmatisk sykdom med oppbluss, en tarmsykdom eller behandling som stadig tar deg ut av jobb – kan hvert fravær bli en ny arbeidsgiverperiode. Da blir du en dyrere ansatt enn andre. Unntaket i § 8-20 skal fjerne den kostnaden, slik at sykdommen ikke står i veien for å få eller beholde en jobb.

Det er derfor ordningen er knyttet til deg og ikke til arbeidsplassen. Vedtaket er personlig, det følger deg hvis du bytter jobb, og du kan søke selv om du ikke er i arbeid. For en jobbsøker med kronisk sykdom kan et vedtak være et konkret argument i en ansettelsesprosess.

Kronisk eller langvarig sykdom – vilkårene

Loven krever en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for «særlig stort sykefravær». Navs rundskriv har konkretisert hva det betyr:

• Omkring 35 dager i året. Nav skriver at sykefraværet de siste årene bør ha vært 35 dager eller mer i gjennomsnitt per år.
• Mange korte fravær kan holde med færre dager. Er fraværet hyppig og kort, innenfor arbeidsgiverperiodene, kan vilkåret være oppfylt under 35 dager. Rundskrivet sier at fraværet i arbeidsgiverperioder likevel bør være på minst 25 dager, fordelt på minst fem fraværstilfeller.
• Ny sykdom må ha vist seg over tid. Er sykdommen ny, gir den normalt ikke unntak før virkningen på fraværet er kjent over minst ett til to år.

Loven nevner også en annen gruppe: sykdom som gir risiko for gjentatte fravær i en begrenset periode. Det gjelder for eksempel den som venter på en operasjon eller er i et behandlingsforløp med hyppig fravær, og som forventes å bli frisk innen to år.

Svangerskapsrelatert sykdom

Den andre delen av § 8-20 gjelder gravide som er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, når tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig. Her er reglene annerledes enn ved kronisk sykdom:

Graviditet i seg selv er ikke nok, og lette til moderate svangerskapsplager regnes ikke som sykdom. Blir du borte med et benbrudd eller influensa mens du er gravid, er det vanlig arbeidsgiverperiode. Når du er sykmeldt i svangerskapet, er det altså plagene, ikke graviditeten, som gir grunnlaget. Er det arbeidsmiljøet som utgjør risikoen, er svangerskapspenger – en annen ytelse – det riktige, ikke sykepenger ved graviditet.

Slik søker du – og hvorfor du bør søke tidlig

Både du og arbeidsgiveren kan søke. Nav skriver at arbeidsgiveren bør gjøre det i samråd med den ansatte. Søknaden sendes digitalt via nav.no, og det er egne søknader for kronisk sykdom og for svangerskap. Arbeidsgiveren får et vedtak med en forenklet begrunnelse og uten medisinske opplysninger. Du har alltid klagerett; arbeidsgiveren har klagerett bare hvis det var arbeidsgiveren som søkte.

Ved kronisk sykdom er tidspunktet avgjørende. Loven sier at avgjørelsen får virkning fra den dagen Nav mottok søknaden. Tenk deg en butikkmedarbeider med Crohns sykdom som har hatt mange fravær gjennom flere år, men som først søker i september 2026. Fraværet hun hadde i vår, får arbeidsgiveren ikke dekket. Fra søknadsdatoen og framover dekkes hver ny arbeidsgiverperiode – ikke fra «første sykedag med sykdommen».

Refusjonen i praksis

Unntaket virker i tre steg. Først søkes det om unntak. Deretter betaler arbeidsgiveren sykepenger i arbeidsgiverperioden som normalt. Til slutt krever arbeidsgiveren refusjon for hver fraværsperiode i inntektsmeldingen. Nav refunderer det arbeidsgiveren har betalt i sykepenger, men aldri mer enn det som svarer til et grunnlag på 6G (819 294 kroner fra 1. mai 2026).

Fristen for refusjonskravet er tre måneder, regnet per måned (§ 22-13). Er butikkmedarbeideren borte fra mandag 9. til fredag 13. november 2026, må refusjonskravet for de dagene være satt fram senest i løpet av februar 2027. Nav anbefaler å sende kravene fortløpende, også mens unntakssøknaden er til behandling. Et refusjonskrav som kommer uten at det er søkt om unntak, skal etter rundskrivet behandles som en søknad. Varer fraværet lenger enn 16 dager, gjelder de vanlige reglene for refusjon av sykepenger til arbeidsgiver fra dag 17.

Når søknaden blir avslått

Et avslag er et vedtak som kan påklages. Klagefristen er seks uker fra du fikk vedtaket (folketrygdloven § 21-12). Ut fra vilkårene er det særlig to ting som kan svikte: at fraværet ikke er stort nok, eller at sykdommen er for ny til at man vet hvordan den vil slå ut. Da er det dokumentasjonen av fraværet over tid som avgjør: hvor mange fravær du har hatt, hvor lange de var, og hva legen skriver om hvordan sykdommen vil utvikle seg. En oversikt over fraværet de siste årene fra arbeidsgiveren og en utfyllende legeerklæring er ofte det som mangler. En klage på vedtak om sykepenger bør derfor legge fram nettopp denne dokumentasjonen.

Får du avslag fordi fraværet foreløpig er for lite, kan du søke på nytt når mønsteret er tydeligere. Husk at et nytt vedtak bare gjelder fra den nye søknadsdatoen.

Det unntaket ikke er

Det er lett å blande sammen fire ordninger som alle har med de første 16 dagene å gjøre:

• Unntak etter § 8-20 er en personlig ordning for kronisk syke og gravide. Arbeidsgiveren betaler og får refusjon.
• Forsikring etter § 8-21 er for små virksomheter med samlet lønn under 40G året før (5 461 960 kroner med G for 2026). Den dekker fravær ut over tre kalenderdager, uansett hvem som er syk, og krever legeerklæring.
• Nav betaler når arbeidsgiveren ikke gjør det (§ 8-22). Nekter arbeidsgiveren å betale i arbeidsgiverperioden, kan du be Nav om å betale. Nav krever da beløpet tilbake fra arbeidsgiveren.
• Ingen arbeidsgiverperiode fordi du har jobbet hos arbeidsgiveren i mindre enn fire uker. Da betaler Nav fra første sykmeldingsdag hvis de andre vilkårene er oppfylt.

Unntaket fjerner bare kostnaden: arbeidsgiverens plikter i arbeidsgiverperioden, som å betale deg og følge deg opp, gjelder som før. Er fraværet knyttet til faste behandlinger, kan enkeltstående behandlingsdager være en løsning i tillegg.