IA-avtalen og sykefravær: avtalen for 2025–2028, og hvorfor «IA-bedrift» ikke finnes lenger

Gjeldende IA-avtale gjelder 2025–2028 og omfatter hele arbeidslivet. Den gir deg ingen nye rettigheter direkte, og statusen «IA-bedrift» finnes ikke. Utvidet egenmelding står i dag i folketrygdloven og kan gis av enhver arbeidsgiver.

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om å få ned sykefraværet og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Den gjeldende avtalen heter «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028», ble signert i februar 2025 og gjelder fram til 2028. Den omfatter hele det norske arbeidslivet. Du kan altså ikke jobbe i en «IA-bedrift» lenger – den statusen finnes ikke. Avtalen gir heller ikke deg som arbeidstaker nye rettigheter direkte. Det mange forbinder med IA, nemlig utvidet egenmelding, står i dag i folketrygdloven § 8-24 og kan gis av alle arbeidsgivere, men bare innenfor arbeidsgiverperioden og etter drøfting med tillitsvalgte.

Hvem som står bak, og hva de har forpliktet seg til

Avtalen er inngått mellom regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsministeren, og LO, Unio, Akademikerne, YS, NHO, KS, Virke og Spekter. Staten er med som arbeidsgiver gjennom digitaliserings- og forvaltningsministeren. Det er en avtale om samarbeid og innsats, ikke en lov. Den forplikter partene, men den endrer ikke reglene om sykepenger, sykmelding eller oppfølging.

Avtalen har fire innsatsområder:

1. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid, blant annet gjennom bransjeprogrammene, arbeidsmiljøsatsingen og Nav Arbeidslivssenter.
2. Bedre sykefraværsoppfølging ved at de pliktene som allerede finnes, faktisk blir fulgt.
3. Forsterket innsats på den enkelte arbeidsplass.
4. Mer kunnskap om hva som virker.

Ifølge regjeringen skal partene bruke 2025 og 2026 på kunnskapsinnhenting, og vurdere justeringer og nye tiltak i 2027–2028. Det finnes ikke noe pågående «sykefraværsutvalg» knyttet til avtalen.

Hvorfor en ny avtale: sykefraværet gikk opp

Forrige IA-avtale gjaldt fra 2019 og ble forlenget til 2024. Målet var å redusere sykefraværet med 10 prosent fra nivået i 2018, fra 5,7 til 5,1 prosent. Det gikk motsatt vei. Regjeringen skriver at sykefraværet i stedet økte med 26 prosent, til 7,19 prosent i 3. kvartal 2024.

De siste tallene fra SSB gjelder 2. kvartal 2026. Det sesongjusterte sykefraværet var da 6,68 prosent, hvorav 5,67 prosent var legemeldt og 1,02 prosent egenmeldt. Tallene for 3. kvartal 2026 publiseres 26. november 2026. Bak gjennomsnittet er forskjellene store: sykefraværet i Norge fordeler seg svært ulikt på kjønn, bransjer og diagnoser.

«IA-bedrift» – et begrep fra en annen tid

Begrepet stammer fra tidligere IA-avtaler, da virksomheter kunne ha status som IA-virksomhet, og den statusen var knyttet til rettigheter for de ansatte – særlig flere egenmeldingsdager. Statusen er ikke en del av dagens avtale, som nevner den ikke i det hele tatt. Gamle personalhåndbøker, eldre nettartikler og muntlig overlevering gjør at mange fortsatt spør om arbeidsplassen deres «er IA».

Det riktige spørsmålet i dag er et annet: Har arbeidsgiveren min innført utvidet egenmelding? Fra 1. juli 2019 står det i folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd at arbeidsgiveren innenfor arbeidsgiverperioden kan gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager, og at arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis en slik utvidet rett.

Hva som gjelder hos deg, står i personalhåndboken, i en drøftingsprotokoll eller i tariffavtalen. Spør tillitsvalgt eller HR hvis du er usikker. Før du planlegger fraværet ut fra ordningen, er det lurt å vite hvordan dagene i en utvidet egenmelding telles. Grunnreglene for egenmelding gjelder uansett ved siden av: to måneders ansettelse, tre dager, og at arbeidsgiveren i visse tilfeller kan ta fra deg retten.

Bransjeprogrammene

Den mest konkrete delen av avtalen er bransjeprogrammene, der partene i en bransje samarbeider om tiltak mot sykefravær og frafall. Det er sju programmer fra forrige avtaleperiode, og fire nye fra 2025:

Regjeringen oppgir at det ble satt av 70 millioner kroner til bransjeprogrammene i 2025, hvorav 4,25 millioner til de nye. Jobber du i en av disse bransjene, kan arbeidsplassen din være med i tiltak gjennom programmet – spør verneombudet eller tillitsvalgt.

Hva avtalen betyr for deg som er sykmeldt

Avtalen endrer ikke reglene for deg. Det er de samme lovene som gjelder: arbeidsgiveren skal lage oppfølgingsplan senest etter fire uker og holde dialogmøte 1 senest innen sju uker hvis du er helt sykmeldt (arbeidsmiljøloven § 4-6), du skal være i arbeidsrelatert aktivitet senest etter åtte uker med mindre unntakene gjelder (folketrygdloven § 8-8), og Nav skal holde dialogmøte 2 senest ved 26 uker (§ 8-7 a). Det er i oppfølgingsplanen og dialogmøtene at ansvaret mellom deg, arbeidsgiveren, fastlegen og Nav blir fordelt i praksis.

Men avtalen peker ut noen ting som kan komme deg til gode:

• Tilskudd til ekspertbistand skal gjøres bedre kjent. Ved langvarig eller hyppig fravær kan arbeidsgiveren få inntil 24 900 kroner til en nøytral ekspert som ser på arbeidssituasjonen din. Du, arbeidsgiveren og Nav må være enige, og Nav må innvilge søknaden før eksperten begynner.
• Økt bruk av bedriftshelsetjenesten. I en del bransjer har arbeidsgiveren plikt til å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste, og den kan hjelpe med tilrettelegging og oppfølgingsplaner. Spør gjerne om arbeidsplassen din har en bedriftshelsetjeneste du kan bruke når du er sykmeldt.
• Et samarbeid med Legeforeningen om sykmelding.
• Tydeligere plikter for både arbeidsgiveren og den sykmeldte. Partene er enige om at tilretteleggingsplikten og medvirknings- og aktivitetsplikten «må tydeliggjøres».

For deg som er sykmeldt i et langt fravær, er det fortsatt Nav-kontoret og arbeidsgiveren som har ansvaret for oppfølgingen – ikke avtalepartene. Du kan selv be om mer underveis, for eksempel et dialogmøte før 26 uker eller en vurdering av hjelpebehovet ditt – det tar du opp med Nav-veilederen i sykefraværet. Står tilretteleggingen på arbeidsplassen stille, er guiden om tilrettelegging på arbeidsplassen et godt sted å begynne.

Lovforslaget som følger opp avtalen – ikke vedtatt

Det siste punktet er fulgt opp med et lovforslag. I desember 2025 sendte regjeringen på høring forslag om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Forslaget går blant annet ut på at den sykmeldte skal gi arbeidsgiveren og Nav opplysninger om forventet varighet av fraværet, at den sykmeldte skal kunne ha plikt til midlertidig å gjøre annet arbeid enn det arbeidsavtalen sier, at aktivitetsplikten flyttes til en egen paragraf og skal gjelde «i så stor grad som mulig», at det presiseres at tilretteleggingsplikten også gjelder varige tiltak, og at oppfølgingsplanen skal sendes til Nav senest etter fire uker.

Høringsfristen var 15. mars 2026, og per oktober 2026 er saken oppført som «under behandling». Ingenting av dette gjelder ennå. I dag skal oppfølgingsplanen sendes til den som sykmeldte deg, og til Nav senest en uke før dialogmøter Nav kaller inn til. Det er dagens regler om aktivitetsplikt og medvirkningsplikt du må forholde deg til, ikke de foreslåtte endringene.

For deg som er arbeidsgiver

Avtalen gir ingen status å søke om. Men tre ting er verdt å kjenne til. Har virksomheten høyt sykefravær, kan den få rådgivning fra Nav Arbeidslivssenter, som finnes i hvert fylke og prioriterer virksomheter med høyt fravær. Ifølge avtalen skal virksomheter som forplikter seg til en egeninnsats, prioriteres for tidsavgrenset oppfølging. Nav Arbeidslivssenter har også ansvaret for HelseIArbeid, et samarbeid med helsetjenesten om muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager. Arbeidsgivertelefonen til Nav er 55 55 33 36, hverdager kl. 9–15.

Vil virksomheten innføre utvidet egenmelding, skal det drøftes med de tillitsvalgte først, og ordningen bør skrives ned slik at alle vet hva som gjelder. Husk at den bare kan gjelde innenfor arbeidsgiverperioden.