Refusjon av sykepenger: når arbeidsgiveren betaler lønn og får pengene fra Nav

Når arbeidsgiveren betaler full lønn etter de første 16 dagene, kan den kreve sykepengene fra Nav refundert (folketrygdloven § 22-3). Refusjonen er begrenset til 6G, den kreves i inntektsmeldingen, og den bygger på at den ansatte selv har søkt om sykepenger.

Refusjon betyr at arbeidsgiveren betaler deg vanlig lønn mens du er syk, og så får sykepengene du hadde rett til fra Nav, utbetalt til seg. Hjemmelen er folketrygdloven § 22-3: en arbeidsgiver som betaler full lønn for en periode der du har rett til sykepenger, kan kreve ytelsen utbetalt til seg. Det gjelder fra dag 17, etter arbeidsgiverperioden som arbeidsgiveren uansett betaler selv. Arbeidsgiveren har ingen plikt etter loven til å gjøre dette – plikten kommer eventuelt fra tariffavtalen eller arbeidsavtalen. Refusjonen kan aldri bli større enn det du selv ville fått fra Nav, og det betyr at lønn over 6G (819 294 kroner fra 1. mai 2026) er arbeidsgiverens egen kostnad. Kravet må komme fram innen tre måneder, og det kan ikke fremmes uten at du har søkt om sykepenger.

Hvem betaler hva og når

De første 16 kalenderdagene er arbeidsgiverperioden. Da betaler arbeidsgiveren sykepenger etter § 8-19, og det får arbeidsgiveren normalt ikke tilbake. Fra dag 17 er det Nav som skal betale. Arbeidsgiveren kan da velge mellom to løsninger:

Nav skriver på sine sider for arbeidsgivere at arbeidsgiveren forskutterer lønn under sykdom på eget ansvar. Mange gjør det likevel fordi tariffavtalen krever det. I kommunesektoren har ansatte rett til full lønn under sykdom i 50 uker (hovedtariffavtalen i KS for 2026–2028), og i staten i 49 uker og 5 kalenderdager etter avtalen med Akademikerne og Unio – arbeidsgiverperioden kommer i tillegg i begge. Om retten til full lønn under sykdom også gjelder lønn over 6G, avgjøres av den enkelte tariffavtalen.

Hvor mye refunderer Nav?

Refusjonen er det samme beløpet som Nav ellers ville betalt til den ansatte. Nav regner ut en dagsats av sykepengegrunnlaget – årsinntekten delt på 260, avrundet til hele kroner – og betaler for mandag til fredag.

Tenk deg en avdelingsleder med 900 000 kroner i årslønn, altså 75 000 kroner i måneden, som er 100 prosent sykmeldt hele november 2026. Arbeidsgiveren betaler full lønn. Sykepengegrunnlaget begrenses til 6G, og dagsatsen blir 819 294 / 260 = 3 151 kroner. November har 21 hverdager, så refusjonen for måneden blir 21 × 3 151 = 66 171 kroner. Mellomlegget på 8 829 kroner dekker arbeidsgiveren selv. Over et helt år utgjør det om lag 80 700 kroner – den delen av lønnen som ligger over taket.

For en ansatt med 480 000 kroner i året er bildet et annet. Dagsatsen blir 1 846 kroner, og refusjonen dekker i praksis hele lønnen, bortsett fra noen kroner i avrunding. Det er først over 6G-grensen at refusjonen og lønnen skiller lag for alvor.

Er den ansatte gradert sykmeldt, refunderer Nav bare den sykmeldte delen. Ved 50 prosent sykmelding og lønn over 6G betaler Nav 50 prosent av 6G, det vil si 1 576 kroner per dag. I inntektsmeldingen skal arbeidsgiveren likevel oppgi hele månedslønnen, ikke den graderte.

Slik kreves refusjonen: inntektsmeldingen

Refusjonen kreves i inntektsmeldingen, som arbeidsgiveren sender til Nav så snart arbeidsgiverperioden er over – uansett om den forskutterer eller ikke. Der oppgir arbeidsgiveren blant annet beregnet månedslønn (snittet av de tre siste kalendermånedene), fraværsperiodene, arbeidsgiverperioden, om den krever refusjon og hvor mye, og eventuelt når refusjonen skal opphøre eller endres. Ferie skal ikke lenger oppgis i inntektsmeldingen.

Inntektsmeldingen sendes fra lønnssystemet eller fra Min side – arbeidsgiver på nav.no. Det trengs en ny inntektsmelding for hver ny fraværsperiode, men ikke for hver forlengelse av sykmeldingen i et sammenhengende fravær. Nav kan ikke starte behandlingen før inntektsmeldingen er kommet, og Nav varsler i Altinn når den ansatte har søkt og inntektsmeldingen mangler. Uteblir inntektsmeldingen til Nav, står altså både den ansattes sak og arbeidsgiverens refusjon stille.

Ifølge Nav behandles om lag 70 prosent av søknadene automatisk så snart inntektsmeldingen er mottatt.

Fristen: tre måneder – og den rammer arbeidsgiveren

Et refusjonskrav etter § 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram (§ 22-13). Fristen regnes per måned:

For den ansatte finnes et unntak: har man åpenbart ikke vært i stand til å søke tidligere, kan Nav betale inntil tre år tilbake. Det unntaket gjelder uttrykkelig ikke refusjonskrav etter § 22-3. En arbeidsgiver som sender inntektsmeldingen for sent, taper altså pengene for de eldste månedene, selv om den har betalt lønn hele tiden.

Fordi refusjonen bygger på søknaden til den ansatte, må arbeidsgiveren også følge med på at den ansatte faktisk søker. Nav skriver at hovedregelen om at den ansatte må søke innen tre måneder, også gjelder arbeidsgiverens refusjonskrav. Blir søknaden liggende, kan arbeidsgiveren tape refusjonen.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om å utvide refusjonsfristen ved forskuttering fra tre til seks måneder. Forslaget er ikke vedtatt per oktober 2026, så tremånedersfristen gjelder.

Feriepenger og differanser

En arbeidsgiver som betaler full lønn, skal også betale feriepenger, og kan kreve de feriepengene den ansatte ville fått fra Nav (§ 22-3 andre ledd). Nav betaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 sykepengedager i året, med 10,2 prosent, eller 12,5 prosent fra året den ansatte fyller 59. Hvis arbeidsgiveren har forskuttert, utbetaler Nav feriepengene til arbeidsgiveren.

Er sykepengene fra Nav høyere enn lønnen arbeidsgiveren betaler for perioden, har den ansatte krav på differansen (§ 22-3 tredje ledd).

For deg som er ansatt

Får du full lønn fra arbeidsgiveren, merker du ofte ingenting av ordningen. Men tre ting er verdt å vite:

• Du må søke om sykepenger likevel. Nav skriver at arbeidsgiveren krever pengene tilbake basert på søknaden din. Søk etter hver sykmeldingsperiode, også for de første 16 dagene – søknaden om sykepenger ligger klar på Ditt sykefravær dagen etter at perioden er over.
• Full lønn har en sluttdato. Tariffavtalens rett til lønn under sykdom varer ikke nødvendigvis like lenge som sykepengene, og den kan opphøre når arbeidsforholdet slutter. Når arbeidsgiveren stopper refusjonen, går utbetalingen direkte fra Nav til deg, og skattetrekket skjer da etter skattekortet ditt hos Nav.
• Lønn over 6G er ikke dekket av Nav. Betaler ikke arbeidsgiveren mellomlegget, går inntekten ned til taket fra dag 17.

Har arbeidsgiveren ikke betalt sykepenger i arbeidsgiverperioden som den skulle, er det en annen situasjon: da kan du be Nav om å betale, og Nav krever beløpet tilbake fra arbeidsgiveren (§ 8-22). Det er ikke refusjon, men forskuttering fra Nav.

Refusjon for de første 16 dagene

Hovedregelen er at arbeidsgiverperioden er arbeidsgiverens kostnad. To ordninger gjør unntak. Har den ansatte en kronisk eller langvarig sykdom som gir risiko for særlig stort fravær, eller er sykmeldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, kan Nav refundere sykepengene i arbeidsgiverperioden gjennom et unntak fra arbeidsgiverperioden etter § 8-20. Og små virksomheter med samlet lønn under 40G året før (5 461 960 kroner med G for 2026) kan forsikre seg hos Nav mot sykepengeansvaret i arbeidsgiverperioden etter § 8-21; forsikringen dekker fravær ut over tre kalenderdager og krever legeerklæring. Begge ordningene har den samme fristen på tre måneder.