Bedriftshelsetjenesten og sykefravær: hva BHT kan hjelpe deg og arbeidsgiveren med

Bedriftshelsetjenesten er arbeidsplassens egen rådgiver i arbeidsmiljø og helse. Den skal blant annet hjelpe med tilrettelegging når du er syk, og du kan be om at den deltar i dialogmøtet. Men ikke alle arbeidsgivere har plikt til å ha en.

Bedriftshelsetjenesten, ofte forkortet BHT, er en rådgivende tjeneste som arbeidsgiveren knytter til virksomheten for å forebygge helseplager og hjelpe med et godt arbeidsmiljø. Ved sykefravær er oppgaven først og fremst å hjelpe med tilrettelegging: forskriften sier at arbeidsgiveren skal sørge for at BHT bistår med individuell tilrettelegging, også etter arbeidsmiljøloven § 4-6, og at den bistår når en arbeidstaker tar kontakt. Du kan be om at BHT deltar i dialogmøte 1 med arbeidsgiveren. BHT er derimot ikke legen din, og den avgjør ikke noe om sykmelding eller sykepenger. Og ikke alle har tilgang: plikten til å ha bedriftshelsetjeneste gjelder virksomheter i bestemte bransjer og virksomheter der risikoen tilsier det.

Hvem som må ha bedriftshelsetjeneste

Plikten følger av arbeidsmiljøloven § 3-3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13. Den gjelder i to tilfeller:

• Når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Det skal arbeidsgiveren vurdere som en del av det systematiske HMS-arbeidet.
• Alltid i bestemte bransjer. Forskriften § 13-1 har en liste over næringer som skal være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet.

Lista ble sist erstattet 7. oktober 2025 og skal gjennomgås hvert sjette år. Den omfatter blant annet bygg og anlegg, industri, landtransport, hotell, restauranter og barer, renhold, vakttjenester, politi, kriminalomsorg og brannvern, barnehager, grunnskole, videregående og høyere utdanning, sykehus, lege- og tannlegetjenester, ambulanse, sykehjem, omsorgstjenester og frisører. Mange av de største yrkesgruppene i Norge – i helse, omsorg og undervisning – er altså omfattet.

Jobber du på et kontor i en bransje som ikke står på lista, er det ikke sikkert arbeidsplassen har BHT. Det er ingen generell plikt for alle arbeidsgivere. Vil du vite hva som gjelder hos deg, spør verneombudet, HR eller se i HMS-dokumentasjonen. En arbeidsplass med BHT skal ha planer og årsrapporter for bistanden, utarbeidet sammen med tjenesten.

Hva BHT gjør når noen er syke

Forskriften § 13-2 lister opp hva arbeidsgiveren skal bruke bedriftshelsetjenesten til. Tre av punktene handler direkte om sykefravær:

I praksis betyr det at BHT kan:

• se på arbeidsplassen din og foreslå konkrete endringer – utstyr, arbeidsstilling, oppgaver, arbeidstid eller tempo
• hjelpe arbeidsgiveren og deg med å lage en oppfølgingsplan som er realistisk, for eksempel med en plan for gradvis opptrapping
• delta i dialogmøte 1 hvis du eller arbeidsgiveren ønsker det
• se på om det er noe i arbeidsmiljøet som bidrar til fraværet, både for deg og for kollegene dine
• være et sted du selv kan henvende deg med spørsmål om helse og arbeid

Nav beskriver rollen på samme måte på sine sider for arbeidsgivere: BHT skal bistå med individuell tilrettelegging og oppfølgingsplanen, og delta i dialogmøtet hvis arbeidsgiveren eller den ansatte ønsker det.

Slik bruker du BHT som sykmeldt

Mange vet ikke at de kan be om hjelp fra bedriftshelsetjenesten selv. Forskriften sier uttrykkelig at BHT skal bistå ved henvendelser fra arbeidstakere. Du trenger ikke vente til lederen foreslår det.

Tenk deg en barnehagelærer på 41 år som er 60 prosent sykmeldt med nakke- og skuldersmerter. Hun og lederen er enige om at hun skal jobbe 40 prosent, men ingen av dem vet hvilke oppgaver som er lurest. Bedriftshelsetjenesten kan se på hvordan arbeidsdagen faktisk er – løft, stellebord, lave stoler, tid på gulvet – og foreslå hva hun kan gjøre de timene hun er på jobb. Forslagene skrives inn i oppfølgingsplanen. Det gjør det lettere å oppfylle aktivitetskravet ved åtte uker, og det gir et bedre grunnlag hvis Nav senere spør hva som er prøvd.

Du trenger ikke fortelle BHT, eller arbeidsgiveren, hvilken diagnose du har. Det som er viktig for tilretteleggingen, er hva du klarer og ikke klarer. Arbeidsgiveren har ikke rett til diagnosen din, og du bestemmer selv hvor mye du vil dele. Du kan godt holde kontakt med arbeidsgiveren som sykmeldt uten å dele mer enn du selv ønsker.

Når problemet er arbeidsmiljøet

Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål (arbeidsmiljøloven § 3-3). Den skal bistå arbeidsgiveren, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet. Det gjør BHT til en nyttig aktør når sykefraværet har sammenheng med forhold på jobben – høy arbeidsbelastning, uklare forventninger, en konflikt eller et dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

BHT kan kartlegge arbeidsmiljøet, foreslå tiltak og gi råd til ledelsen. Den løser ikke en personalkonflikt for deg og tar ikke parti i en oppsigelsessak, men den kan få fram forhold som arbeidsgiveren har plikt til å gjøre noe med. Henger sykefraværet sammen med en konflikt på jobben, er det nyttig å holde sykdommen og konflikten fra hverandre – de løses på hver sin måte. Ved psykiske plager og stress har guiden om tilrettelegging ved psykiske plager konkrete forslag.

Det BHT ikke er

BHT er en rådgiver for arbeidsplassen, ikke en behandler. Behandling og sykmelding hører til fastlegen eller andre som kan sykmelde: lege, tannlege, kiropraktor og manuellterapeut. Bedriftshelsetjenesten tar heller ikke stilling til om du har rett til sykepenger – i arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren som betaler og vurderer, og deretter er det Nav.

BHT er heller ikke det samme som tilskudd til ekspertbistand fra Nav. Ekspertbistand er et tilskudd på inntil 24 900 kroner som arbeidsgiveren kan søke om ved langvarig eller hyppig fravær, til en nøytral ekspert som ikke er ansatt i virksomheten og som ikke skal behandle. Du, arbeidsgiveren og Nav må være enige, og søknaden må være innvilget før eksperten begynner. Annen hjelp fra Nav underveis går som regel gjennom Nav-veilederen i sykefraværet.

Når arbeidsgiveren ikke bruker bedriftshelsetjenesten

Det hender at en virksomhet har en avtale med en bedriftshelsetjeneste, men at ingen tenker på å bruke den når noen blir syke. Da kan du selv ta det opp med lederen, eller gå via verneombudet. Verneombudet og arbeidsmiljøutvalget kan også henvende seg til BHT, og de er gjerne de som vet best hvordan avtalen fungerer i praksis.

Mener du at arbeidsplassen skulle hatt bedriftshelsetjeneste, men ikke har det, eller at tilretteleggingen uteblir, er det Arbeidstilsynet som fører tilsyn med disse pliktene. Det er sjelden første skritt for den som er sykmeldt, men det er greit å vite at pliktene håndheves av en myndighet.

For deg som er sykmeldt, er det viktigste at tiden ikke går uten at noe skjer. Senest etter åtte uker skal du være i arbeidsrelatert aktivitet, med mindre medisinske grunner klart hindrer det eller aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren må i så fall begrunne det i oppfølgingsplanen og vise at konkrete tiltak er vurdert. En vurdering fra BHT kan være nettopp den dokumentasjonen som skiller et grundig forsøk fra et lettvint «det går ikke». Nettopp den begrunnelsen er det Nav ser etter når aktivitetskravet ved åtte uker skal vurderes.

For deg som er arbeidsgiver

Er virksomheten omfattet av bransjelista, skal den være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet. Det holder ikke å ha en avtale på papiret. Forskriften krever at BHT faktisk brukes til kartlegging, forebygging og tilrettelegging, og at arbeidsgiveren sammen med BHT har rutiner for oppfølgingsplaner. IA-avtalen for 2025–2028 peker på økt bruk av bedriftshelsetjenesten som ett av virkemidlene for å få ned sykefraværet, men som samarbeidsavtale om sykefravær endrer den ikke selve forskriften.

En god tommelfingerregel er å trekke inn BHT tidlig i et sykefravær der det er usikkert hva den ansatte kan gjøre, i stedet for å vente til dialogmøtet ved sju uker. Jo tidligere en tilrettelegging prøves, jo større er sjansen for at den ansatte er i arbeidsrelatert aktivitet når aktivitetskravet slår inn etter åtte uker.