Utvidet egenmelding: når arbeidsgiveren gir deg flere egenmeldingsdager

Loven gir deg rett til egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen. Siden 1. juli 2019 kan enhver arbeidsgiver gi utvidet egenmelding – for eksempel åtte dager om gangen og 24 i året – men aldri ut over arbeidsgiverperioden, og bare etter drøfting med de tillitsvalgte.

Utvidet egenmelding betyr at du kan være borte fra jobben lenger enn tre dager uten sykmelding fra lege. Det er ingen lovfestet rett. Loven gir deg egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen, og sier at arbeidsgiveren kan gi mer innenfor arbeidsgiverperioden. Mange virksomheter har en ordning med åtte dager om gangen og 24 dager i året, men det er en avtale på arbeidsplassen, ikke en regel i loven. Har du hørt at det gjelder i «IA-bedrifter», er det utdatert: Den statusen finnes ikke lenger.

Hva loven faktisk sier

Regelen står i folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd:

«Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Innenfor arbeidsgiverperioden kan arbeidsgiveren likevel gi rett til å bruke egenmelding utover tre kalenderdager. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis utvidet rett til å bruke egenmelding.»

De to siste setningene kom inn i loven med virkning fra 1. juli 2019. Tre ting følger av ordlyden:

• Alle arbeidsgivere kan gi utvidet egenmelding – private og offentlige, store og små.
• Ingen arbeidsgiver må. Det er en mulighet, ikke en plikt. Plikten er å drøfte spørsmålet med de tillitsvalgte.
• Taket er arbeidsgiverperioden. Egenmelding gjelder bare de 16 første kalenderdagene av et sykefravær. Ingen avtale kan gi egenmelding ut over det.

Navs rundskriv sier det samme med andre ord: Loven er en minimumslov, og arbeidsgiveren står fritt til å godta egenmelding for så mange dager den vil, innenfor arbeidsgiverperioden.

Hvorfor «IA-bedrift» ikke lenger er svaret

Tidligere var utvidet egenmelding knyttet til at virksomheten hadde inngått en egen IA-avtale og var «IA-bedrift». Det er ikke slik lenger. IA-avtalen omfatter i dag hele det norske arbeidslivet, og muligheten for å gi utvidet egenmelding står i loven og gjelder alle arbeidsgivere. Den gjeldende avtalen, «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) 2025–2028», inneholder ingen nye regler om egenmelding.

Står det «IA-bedrift» i personalhåndboken din, er ordningen kanskje fortsatt i bruk – bare med et gammelt navn. Det som teller, er hva arbeidsgiveren faktisk har bestemt. Selve IA-avtalen om sykefravær lever videre, men som et felles løft for hele arbeidslivet og ikke som en status den enkelte bedrift har. Den eldre artikkelen om egenmelding og IA-bedrift bruker det gamle begrepet.

8/24-ordningen – vanlig, men ikke lov

Nav skriver at de ansatte i mange virksomheter kan bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen og opptil 24 kalenderdager i løpet av ett år, uten begrensning i antall ganger. Det er en vanlig modell, men det finnes andre: noen virksomheter gir hele arbeidsgiverperioden, andre har andre tall.

Hvordan «24 dager i året» telles – kalenderår eller siste tolv måneder – bestemmer ordningen på arbeidsplassen. Spør hvis det ikke står klart.

Et eksempel: fredag til fredag

Tenk deg en saksbehandler som blir syk fredag 13. november 2026 og fortsatt er syk mandag 16. november. Egenmelding telles i kalenderdager, så lørdag og søndag regnes med.

Med minimumsregelen har hun brukt tre egenmeldingsdager – fredag, lørdag og søndag – når mandagen kommer. Arbeidsgiveren kan kreve legeerklæring fra mandag. Leverer hun den ikke når arbeidsgiveren krever det, faller retten til sykepenger bort for hele egenmeldingsperioden.

Med en ordning på åtte dager kan hun være borte på egenmelding til og med fredag 20. november. Er hun fortsatt syk mandag 23. november, må hun ha sykmelding.

Begge deler skjer innenfor arbeidsgiverperioden, så det er arbeidsgiveren som betaler uansett. Helg og fridager i et løpende fravær telles med, og hvordan det henger sammen, står i forklaringen av helg, fridager og sykefravær.

Grensene som gjelder også med utvidet egenmelding

• Du må ha jobbet der i to måneder. Lovens krav for å bruke egenmelding i det hele tatt står i § 8-24 første ledd, uavhengig av hvor mange dager ordningen gir. Sjekk om ordningen på arbeidsplassen sier noe om nyansatte. Før de to månedene har gått, gjelder egne regler for egenmelding som nyansatt.
• Bare innenfor de 16 dagene. Egenmeldingsdager teller med i arbeidsgiverperioden, og nytt fravær innen 16 dager etter forrige legges sammen med det.
• Egenmelding før sykmelding er brukte dager. Går du til legen etter noen egenmeldingsdager, teller de dagene som brukt.
• Ikke sammen med gradert sykmelding. Nav skriver at egenmelding ikke kan kombineres med gradert sykmelding.
• Bare for arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke egenmelding.
• Sykt barn er noe annet. Omsorgsdager når barnet er sykt kommer i tillegg og teller ikke med i egenmeldingene for egen sykdom.

Kan arbeidsgiveren ta retten fra deg?

Ja. Reglene i § 8-27 gjelder fortsatt. Arbeidsgiveren kan bestemme at du skal miste retten til egenmelding hvis du i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten legeerklæring, eller hvis arbeidsgiveren har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom. Før det skjer, skal du få uttale deg, og beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder. Du får ikke automatisk retten tilbake da.

Mange utvidede ordninger fjerner grensen på antall ganger og setter i stedet et tak på antall dager. Om fire-gangers-grensen gjelder hos deg, avhenger av hvordan ordningen er formulert. Står det ingenting, gjelder lovens regel. Nettopp den formuleringen avgjør om arbeidsgiveren kan kreve sykmelding ved hyppig korttidsfravær.

Hvordan finner du ut hva som gjelder hos deg?

1. Sjekk personalhåndboken eller intranettet. De fleste arbeidsgivere med en utvidet ordning har den skriftlig, med rutiner for hvordan du melder fra.
2. Sjekk tariffavtalen og arbeidsavtalen. Noen ordninger følger av lokale avtaler.
3. Spør den tillitsvalgte. Arbeidsgiveren har plikt til å drøfte utvidet egenmelding med de tillitsvalgte, så de vet hva som er bestemt.
4. Spør lederen eller HR. Nav skriver selv at det er arbeidsgiveren som godkjenner egenmeldingen, og at hver arbeidsgiver lager egne rutiner. Det finnes ikke noe felles skjema.

Siden loven bare sier at arbeidsgiveren kan gi utvidet rett, er det arbeidsgiveren som bestemmer ordningen etter drøfting med de tillitsvalgte. Er ordningen tatt inn i en tariffavtale eller arbeidsavtalen din, følger den reglene for endring av slike avtaler.

Bruk den ærlig

Egenmelding bygger på tillit. Den skal bare brukes når du er arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade – de samme vilkårene som ellers gjelder for sykepenger. Med åtte dager om gangen har du mer rom, men også mer ansvar: Vil du ha nytte av tilrettelegging eller gradering, er det legen som kan hjelpe med det. Egenmelding kan ikke kombineres med gradert sykmelding, så kan du jobbe litt, er det sykmelding som er veien. Ellers gjelder de vanlige reglene for egenmelding fullt ut – en utvidet ordning endrer først og fremst hvor mange dager du kan bruke.