Begrepet IA-bedrift har i mange år vært tett knyttet til utvidet bruk av egenmelding. Mange husker regelen om at ansatte i IA-bedrifter kunne bruke egenmelding i opptil åtte dager om gangen og 24 dager i løpet av et år. Etter endringer i IA-avtalen er bildet mer sammensatt, og det er lett å bli usikker på hva som faktisk gjelder i dag.

For å forstå hvilke rettigheter du har, må vi se både på de generelle reglene om egenmelding og på hvordan IA-arbeidet og lokale avtaler på arbeidsplassen påvirker muligheten for å bruke egenmelding utover minimumsreglene i loven.

Hva er egenmelding – og hva sier loven som minimum?

Egenmelding betyr at du selv kan melde fra til arbeidsgiver om at du er syk, uten å levere sykmelding fra lege. Du opplyser om fraværet, og arbeidsgiver registrerer dette som sykefravær på lik linje med legemeldt fravær, så lenge vilkårene er oppfylt.

Folketrygdloven gir en minimumsrett til egenmelding. De viktigste punktene i denne minimumsordningen er:

  • Du må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i en viss tid før du får rett til egenmelding.
  • Du kan bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen.
  • Du kan bruke egenmelding et begrenset antall ganger i løpet av en 12-månedersperiode (typisk fire ganger).
  • Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, altså de første 16 kalenderdagene av sykefraværet.

Dette er en minstestandard. Arbeidsgiver kan velge å gi deg bedre vilkår enn dette, men ikke dårligere enn lovens minimum. Det er her både IA-arbeid og lokale avtaler kommer inn i bildet.

Hva var en IA-bedrift – og hvilke ekstra rettigheter ga det før?

En IA-bedrift var tidligere en virksomhet som hadde inngått en egen IA-avtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Denne avtalen ga virksomheten status som IA-bedrift, med tilgang til ulike virkemidler og støtteordninger fra NAV og partene i arbeidslivet.

En av de konkrete fordelene for de ansatte i en IA-bedrift var utvidet rett til å bruke egenmelding. Den gamle IA-avtalen ga blant annet:

  • Rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen.
  • Rett til å bruke egenmelding i opptil 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.

Dette var en viktig «ekstra rettighet» sammenlignet med den ordinære ordningen. Mange opplevde det som lettere å være hjemme ved kortvarig sykdom uten å belaste fastlegen, og arbeidsplassen fikk ofte bedre dialog om sykefravær.

For ansatte var det ganske enkelt: Var virksomheten IA-bedrift, hadde du automatisk utvidet rett til egenmelding, så lenge du oppfylte grunnvilkårene for sykepenger og egenmelding.

Endringer i IA-avtalen – og hva som gjelder nå

Fra 2019 ble IA-avtalen endret. IA-arbeidet skulle ikke lenger være forbeholdt enkelte IA-bedrifter, men gjelde hele arbeidslivet mer generelt. Samtidig ble det gjort endringer i hvordan utvidet egenmelding ble regulert.

Noen viktige konsekvenser av dette:

  • Den tidligere, automatiske ordningen med utvidet egenmelding i IA-bedrifter ble borte.
  • Rett til utvidet egenmelding ble i større grad et spørsmål om lokale avtaler og praksis.
  • Folketrygdloven ble tydeligere på at virksomheter kan gi utvidet rett til egenmelding – og at arbeidsgiver har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte.

Senere har IA-avtalen som nasjonal avtale ikke blitt forlenget på samme måte som før, men selve reglene om egenmelding ligger i lovverket og fortsetter å gjelde. Kort fortalt: Ordningen med utvidet egenmelding kan fortsatt brukes, men den er ikke lenger automatisk knyttet til å være «IA-bedrift».

Egenmelding i dag: minimumsrett og mulighet for utvidelse

I dag er situasjonen slik for de fleste arbeidstakere i Norge:

  • Du har en lovfestet minimumsrett til egenmelding (tre dager, et begrenset antall ganger i året).
  • Arbeidsgiver kan velge å gi deg utvidet rett til egenmelding, for eksempel i tråd med den gamle IA-ordningen.
  • Utvidet egenmelding kan gjelde for hele arbeidsgiverperioden, altså opptil 16 kalenderdager, hvis arbeidsgiver ønsker det.
  • Arbeidsgiver har plikt til å drøfte spørsmålet om utvidet egenmelding med de tillitsvalgte, der det finnes.

Det betyr at «ekstra rettigheter» i dag ikke kommer automatisk av at virksomheten kaller seg IA-bedrift, men av det som faktisk er avtalt og praktisert på din arbeidsplass.

Hvilke ekstra rettigheter kan du ha i en tidligere IA-bedrift?

Mange virksomheter som tidligere var IA-bedrifter har valgt å videreføre ordningen med utvidet egenmelding, selv om den gamle IA-avtalen ikke lenger gjelder på samme måte. Ansatte i slike virksomheter har ofte fortsatt rettigheter som ligner mye på den tidligere IA-ordningen.

Typiske ekstra rettigheter du kan ha i en slik virksomhet er for eksempel:

  • Rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen.
  • Rett til å bruke egenmelding i opptil 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.
  • Ingen begrensning på antall ganger du kan bruke egenmelding, så lenge du holder deg innenfor totalrammen.
  • Mulighet til å bruke egenmelding i hele arbeidsgiverperioden, ikke bare de første dagene.

Men: Dette er ikke lenger noe du kan ta for gitt bare fordi arbeidsplassen tidligere var IA-bedrift. Hver virksomhet må ha egne rutiner og avtaler som sier at den utvidede ordningen fortsatt gjelder.

Hvordan finner du ut hva som gjelder på din arbeidsplass?

Hvis du lurer på om du har ekstra rettigheter til egenmelding, hjelper det lite å bare spørre om arbeidsplassen er «IA-bedrift». Det avgjørende er hvilke regler virksomheten faktisk har vedtatt og praktiserer.

Du kan for eksempel gjøre følgende:

  • Les personalhåndboken eller personalreglementet – ofte står egenmeldingsreglene tydelig beskrevet der.
  • Se i arbeidsavtalen eller eventuelle tilleggsavtaler om sykefravær og egenmelding.
  • Er bedriften bundet av en tariffavtale, kan denne ha bestemmelser om egenmelding.
  • Spør nærmeste leder, HR-avdeling eller tillitsvalgt om hvilke regler som gjelder hos dere.

Et godt kontrollspørsmål er: Hvor mange dager kan jeg bruke egenmelding sammenhengende, hvor mange dager totalt i løpet av et år, og er det grenser for hvor mange ganger jeg kan bruke egenmelding?

Drøftingsplikt – arbeidsgivers ansvar for å ta opp spørsmålet

Selv om arbeidsgiver ikke er pliktig til å innføre utvidet egenmelding, er det en plikt til å drøfte spørsmålet med de tillitsvalgte. Det betyr at temaet skal opp på agendaen, og at partene lokalt skal diskutere om og hvordan egenmeldingsordningen bør utvides.

I praksis kan dette bety at:

  • Virksomheten beholder den tidligere IA-ordningen uendret.
  • Virksomheten innfører en litt justert ordning, for eksempel åtte egenmeldingsdager, men litt færre totale dager i året.
  • Virksomheten velger å gå tilbake til minimumsordningen i folketrygdloven.

Endringer – både innstramminger og utvidelser – bør drøftes med tillitsvalgte, og gjerne dokumenteres skriftlig. For deg som ansatt betyr det at du ikke bare er prisgitt arbeidsgivers ensidige vilje; det skal være en dialog om ordningen.

Fordeler med utvidet egenmelding – for både arbeidstaker og arbeidsgiver

Utvidet rett til egenmelding handler ikke bare om «ekstra goder» til den ansatte. Tanken bak ordningen er at den kan være positiv for både arbeidstaker, arbeidsgiver og helsevesenet.

Noen fordeler er blant annet:

  • Mindre behov for legekonsultasjon ved kortvarig, enkel sykdom.
  • Enklere og raskere håndtering av korttidsfravær.
  • Mer tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
  • Bedre grunnlag for tidlig dialog om fravær og arbeidssituasjon.

Forutsetningen er at ordningen brukes slik den er ment, og at det er klare rammer og rutiner. Misbruk eller mistanke om misbruk kan føre til at arbeidsgiver strammer inn eller fratar enkeltansatte retten til å bruke egenmelding for en periode.

Kan du miste retten til utvidet egenmelding?

Selv om virksomheten har en ordning med utvidet egenmelding, betyr ikke det at alle kan bruke denne uten begrensninger uansett. Arbeidsgiver kan i enkelte tilfeller frata ansatte retten til egenmelding – både minimumsordningen og eventuell utvidet ordning – dersom det er rimelig grunn til å tro at egenmeldingsordningen misbrukes.

Typiske situasjoner kan være:

  • Hyppige egenmeldinger som gir et mønster arbeidsgiver mener ikke skyldes sykdom.
  • Manglende dokumentasjon eller konflikter rundt fravær.
  • Klar mistanke om at egenmelding brukes til noe helt annet enn sykdom.

Arbeidsgiver skal gi deg beskjed og anledning til å uttale deg før retten til egenmelding tas fra deg. Etter en viss periode skal arbeidsgiver vurdere om du kan få denne retten tilbake.

Egenmelding, IA-arbeid og oppfølging – mer enn bare dager og tall

Selv om «IA-bedrift» ofte forbindes med antall egenmeldingsdager, er inkluderende arbeidsliv i utgangspunktet et mye bredere samarbeid. Det handler om å forebygge sykefravær, tilrettelegge arbeid, hindre frafall og gi plass til flere i arbeidslivet.

Egenmeldingsordningen er bare ett av virkemidlene. En arbeidsplass som tar IA-arbeidet på alvor vil også:

  • Ha tydelige rutiner for oppfølging av sykmeldte.
  • Legge til rette for gradert arbeid der det er mulig.
  • Ha et bevisst forhold til arbeidsmiljø og forebygging.

Har du utvidet egenmelding i tillegg, er det en bonus som kan gjøre sykefraværsoppfølgingen smidigere i starten av et fravær.

Praktiske tips til deg som lurer på rettighetene dine

Hvis du vil ha oversikt over hvilke ekstra rettigheter du har knyttet til egenmelding og IA-arbeid på din arbeidsplass, kan du gjøre dette:

  • Sjekk hvilke regler om egenmelding som står i personalhåndbok eller intranett.
  • Se om det står noe om tidligere IA-avtale og hvordan ordningen er videreført.
  • Spør tillitsvalgt om det finnes protokoller eller avtaler om utvidet egenmelding.
  • Be om en enkel forklaring fra leder eller HR på «hvor mange dager, hvor ofte og på hvilke vilkår» du kan bruke egenmelding.

Når du vet hva som gjelder der du jobber, blir det lettere å planlegge og bruke egenmeldingsordningen riktig. Mange opplever det også tryggere å være åpen om kortvarig sykdom når rammene er tydelige, og når de vet hvilke rettigheter de faktisk har – både som tidligere ansatt i en IA-bedrift og i dagens ordning.