Egenmelding og IA-bedrift – hva gjelder nå?

Statusen «IA-bedrift» forsvant med IA-avtalen fra 2019. Siden 1. juli 2019 kan alle arbeidsgivere gi utvidet egenmelding innenfor arbeidsgiverperioden, etter drøfting med tillitsvalgte – men det er ingen lovfestet rett.

Begrepet IA-bedrift har i mange år vært tett knyttet til utvidet bruk av egenmelding. Mange husker regelen om at ansatte i IA-bedrifter kunne bruke egenmelding i opptil åtte dager om gangen og 24 dager i løpet av et år. Etter endringer i IA-avtalen er bildet mer sammensatt, og det er lett å bli usikker på hva som faktisk gjelder i dag.

Det korte svaret: Statusen «IA-bedrift» finnes ikke lenger. IA-avtalen som gjaldt fra 1. januar 2019, omfattet hele arbeidslivet, og det gjør også dagens avtale, IA-avtalen 2025–2028. Ingen av dem gir deg egne egenmeldingsrettigheter. I stedet står det siden 1. juli 2019 i folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd at alle arbeidsgivere kan gi egenmelding ut over tre dager innenfor arbeidsgiverperioden, og at de skal drøfte dette med de tillitsvalgte. Om du har «ekstra rettigheter», avhenger derfor av hva arbeidsplassen din har bestemt – ikke av en IA-status.

For å forstå hvilke rettigheter du har, må vi se både på de generelle reglene om egenmelding og på hvordan IA-arbeidet og lokale avtaler på arbeidsplassen påvirker muligheten for å bruke egenmelding utover minimumsreglene i loven.

Hva er egenmelding – og hva sier loven som minimum?

Egenmelding betyr at du selv kan melde fra til arbeidsgiver om at du er syk, uten å levere sykmelding fra lege. Du opplyser om fraværet, og arbeidsgiver registrerer dette som sykefravær på lik linje med legemeldt fravær, så lenge vilkårene er oppfylt.

Folketrygdloven gir en minimumsrett til egenmelding. De viktigste punktene i denne minimumsordningen er:

• Du må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst to måneder før du får rett til egenmelding – før det gjelder egne regler for egenmelding som nyansatt.
• Du kan bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen. Helg og fridager telles med.
• Har du hatt minst fire egenmeldingsfravær i løpet av 12 måneder, kan arbeidsgiver bestemme at du mister retten til egenmelding (folketrygdloven § 8-27).
• Egenmelding kan bare brukes i arbeidsgiverperioden, altså de første 16 kalenderdagene av sykefraværet.

Dette er en minstestandard. Arbeidsgiver kan velge å gi deg bedre vilkår enn dette, men ikke dårligere enn lovens minimum. Det er her både IA-arbeid og lokale avtaler kommer inn i bildet.

Hva var en IA-bedrift – og hvilke ekstra rettigheter ga det før?

En IA-bedrift var tidligere en virksomhet som hadde inngått en egen IA-avtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Denne avtalen ga virksomheten status som IA-bedrift, med tilgang til ulike virkemidler og støtteordninger fra Nav og partene i arbeidslivet.

En av de konkrete fordelene for de ansatte i en IA-bedrift var utvidet rett til å bruke egenmelding. IA-avtalen som gjaldt til og med 31. desember 2018, ga blant annet:

• Rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen.
• Rett til å bruke egenmelding i opptil 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.

Dette var en viktig «ekstra rettighet» sammenlignet med den ordinære ordningen. Mange opplevde det som lettere å være hjemme ved kortvarig sykdom uten å belaste fastlegen, og arbeidsplassen fikk ofte bedre dialog om sykefravær.

For ansatte var det ganske enkelt: Var virksomheten IA-bedrift, hadde du automatisk utvidet rett til egenmelding, så lenge du oppfylte grunnvilkårene for sykepenger og egenmelding.

Endringer i IA-avtalen – og hva som gjelder nå

Fra 2019 ble IA-avtalen endret. IA-arbeidet skulle ikke lenger være forbeholdt enkelte IA-bedrifter, men gjelde hele arbeidslivet mer generelt. Samtidig ble det gjort endringer i hvordan utvidet egenmelding ble regulert.

Noen viktige konsekvenser av dette:

• Den tidligere, automatiske ordningen med utvidet egenmelding i IA-bedrifter ble borte.
• Rett til utvidet egenmelding ble i større grad et spørsmål om lokale avtaler og praksis.
• Folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd sier fra 1. juli 2019 uttrykkelig at alle arbeidsgivere kan gi utvidet rett til egenmelding innenfor arbeidsgiverperioden – og at arbeidsgiver har plikt til å drøfte dette med de tillitsvalgte.

IA-avtalen 2019–2024 ble fulgt av en ny avtale, IA-avtalen 2025–2028, som ble signert i februar 2025. Den har ingen nye regler om egenmelding, og selve reglene om egenmelding ligger i lovverket og fortsetter å gjelde. Kort fortalt: Ordningen med utvidet egenmelding kan fortsatt brukes, men den er ikke lenger knyttet til å være «IA-bedrift».

Egenmelding i dag: minimumsrett og mulighet for utvidelse

I dag er situasjonen slik for de fleste arbeidstakere i Norge:

• Du har en lovfestet minimumsrett til egenmelding (tre kalenderdager om gangen, og arbeidsgiver kan ta retten fra deg etter fire fravær på 12 måneder).
• Arbeidsgiver kan velge å gi deg utvidet rett til egenmelding, for eksempel i tråd med den gamle IA-ordningen.
• Utvidet egenmelding kan gjelde for hele arbeidsgiverperioden, altså opptil 16 kalenderdager, hvis arbeidsgiver ønsker det.
• Arbeidsgiver har plikt til å drøfte spørsmålet om utvidet egenmelding med de tillitsvalgte, der det finnes.

Det betyr at «ekstra rettigheter» i dag ikke kommer automatisk av at virksomheten kaller seg IA-bedrift, men av det som faktisk er avtalt og praktisert på din arbeidsplass.

Hvilke ekstra rettigheter kan du ha i en tidligere IA-bedrift?

Mange virksomheter som tidligere var IA-bedrifter har valgt å videreføre ordningen med utvidet egenmelding, selv om den gamle IA-avtalen ikke lenger gjelder. Partene bak IA-avtalen fra 2019 oppfordret nettopp tidligere IA-virksomheter til å fortsette med ordningen. Ansatte i slike virksomheter har ofte fortsatt rettigheter som ligner mye på den tidligere IA-ordningen.

Typiske ekstra rettigheter du kan ha i en slik virksomhet er for eksempel:

• Rett til å bruke egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen.
• Rett til å bruke egenmelding i opptil 24 kalenderdager i løpet av en 12-månedersperiode.
• Ingen begrensning på antall ganger du kan bruke egenmelding, så lenge du holder deg innenfor totalrammen.
• Mulighet til å være borte på egenmelding sammenhengende helt ut arbeidsgiverperioden (16 kalenderdager). Lenger enn det kan ingen ordning gå – fra dag 17 krever Nav sykmelding.

Men: Dette er ikke lenger noe du kan ta for gitt bare fordi arbeidsplassen tidligere var IA-bedrift. Hver virksomhet må ha egne rutiner og avtaler som sier at den utvidede ordningen fortsatt gjelder.

Hvordan finner du ut hva som gjelder på din arbeidsplass?

Hvis du lurer på om du har ekstra rettigheter til egenmelding, hjelper det lite å bare spørre om arbeidsplassen er «IA-bedrift». Det avgjørende er hvilke regler virksomheten faktisk har vedtatt og praktiserer.

Du kan for eksempel gjøre følgende:

• Les personalhåndboken eller personalreglementet – ofte står egenmeldingsreglene tydelig beskrevet der.
• Se i arbeidsavtalen eller eventuelle tilleggsavtaler om sykefravær og egenmelding.
• Er bedriften bundet av en tariffavtale, kan denne ha bestemmelser om egenmelding.
• Spør nærmeste leder, HR-avdeling eller tillitsvalgt om hvilke regler som gjelder hos dere.

Et godt kontrollspørsmål er: Hvor mange dager kan jeg bruke egenmelding sammenhengende, hvor mange dager totalt i løpet av et år, og er det grenser for hvor mange ganger jeg kan bruke egenmelding?

Drøftingsplikt – arbeidsgivers ansvar for å ta opp spørsmålet

Selv om arbeidsgiver ikke er pliktig til å innføre utvidet egenmelding, er det en plikt til å drøfte spørsmålet med de tillitsvalgte. Det betyr at temaet skal opp på agendaen, og at partene lokalt skal diskutere om og hvordan egenmeldingsordningen bør utvides.

I praksis kan dette bety at:

• Virksomheten beholder den tidligere IA-ordningen uendret.
• Virksomheten innfører en litt justert ordning, for eksempel åtte egenmeldingsdager, men litt færre totale dager i året.
• Virksomheten velger å gå tilbake til minimumsordningen i folketrygdloven.

Endringer – både innstramminger og utvidelser – bør drøftes med tillitsvalgte, og gjerne dokumenteres skriftlig. For deg som ansatt betyr det at ordningen ikke skal endres i det stille: De tillitsvalgte skal ha vært med i drøftingen, selv om det til slutt er arbeidsgiver som bestemmer.

Fordeler med utvidet egenmelding – for både arbeidstaker og arbeidsgiver

Utvidet rett til egenmelding er mer enn et «ekstra gode» til den ansatte. Tanken bak ordningen er at den kan være positiv for både arbeidstaker, arbeidsgiver og helsevesenet.

Noen fordeler er blant annet:

• Mindre behov for legekonsultasjon ved kortvarig, enkel sykdom.
• Enklere og raskere håndtering av korttidsfravær.
• Mer tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Bedre grunnlag for tidlig dialog om fravær og arbeidssituasjon.

Forutsetningen er at ordningen brukes slik den er ment, og at det er klare rammer og rutiner. Misbruk eller mistanke om misbruk kan føre til at arbeidsgiver strammer inn eller fratar enkeltansatte retten til å bruke egenmelding for en periode.

Kan du miste retten til utvidet egenmelding?

Selv om virksomheten har en ordning med utvidet egenmelding, betyr ikke det at alle kan bruke denne uten begrensninger uansett. Arbeidsgiver kan frata ansatte retten til egenmelding – både minimumsordningen og eventuell utvidet ordning – på to grunnlag i folketrygdloven § 8-27: når du i løpet av 12 måneder har hatt minst fire fravær uten legeerklæring, eller når arbeidsgiver har rimelig grunn til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Typiske situasjoner kan være:

• Hyppige egenmeldinger som gir et mønster arbeidsgiver mener ikke skyldes sykdom.
• Begrunnet mistanke om at egenmelding brukes som aksjonsform i en arbeidskonflikt – da kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første fraværsdag så lenge aksjonen varer.
• Klar mistanke om at egenmelding brukes til noe helt annet enn sykdom.

Arbeidsgiver skal gi deg beskjed og anledning til å uttale deg før retten til egenmelding tas fra deg. Etter seks måneder skal arbeidsgiver vurdere på nytt om du kan få denne retten tilbake – den kommer ikke automatisk. Er fraværet hyppig, er det nyttig å vite når arbeidsgiver kan kreve sykmelding i stedet for egenmelding.

Egenmelding, IA-arbeid og oppfølging – mer enn bare dager og tall

Selv om «IA-bedrift» ofte forbindes med antall egenmeldingsdager, er inkluderende arbeidsliv i utgangspunktet et mye bredere samarbeid. Det handler om å forebygge sykefravær, tilrettelegge arbeid, hindre frafall og gi plass til flere i arbeidslivet.

Egenmeldingsordningen er bare ett av virkemidlene. En arbeidsplass som tar IA-arbeidet på alvor vil også:

• Ha tydelige rutiner for oppfølging av sykmeldte.
• Legge til rette for gradert arbeid der det er mulig.
• Ha et bevisst forhold til arbeidsmiljø og forebygging.

Har du utvidet egenmelding i tillegg, er det en bonus som kan gjøre sykefraværsoppfølgingen smidigere i starten av et fravær. Husk at egenmelding ikke kan kombineres med gradert sykmelding: Kan du jobbe litt, er det legen som må sykmelde deg delvis.

Praktiske tips til deg som lurer på rettighetene dine

Hvis du vil ha oversikt over hvilke ekstra rettigheter du har knyttet til egenmelding og IA-arbeid på din arbeidsplass, kan du gjøre dette:

• Sjekk hvilke regler om egenmelding som står i personalhåndbok eller intranett.
• Se om det står noe om tidligere IA-avtale og hvordan ordningen er videreført.
• Spør tillitsvalgt om det finnes protokoller eller avtaler om utvidet egenmelding.
• Be om en enkel forklaring fra leder eller HR på «hvor mange dager, hvor ofte og på hvilke vilkår» du kan bruke egenmelding.

Når du vet hva som gjelder der du jobber, blir det lettere å planlegge og bruke egenmeldingsordningen riktig. Mange opplever det også tryggere å være åpen om kortvarig sykdom når rammene er tydelige, og når de vet hvilke rettigheter de faktisk har – både som tidligere ansatt i en IA-bedrift og i dagens ordning.