Sykefraværet i Norge: nivå, diagnoser og varighet i 2. kvartal 2026

Det samlede sykefraværet var 6,68 prosent sesongjustert i 2. kvartal 2026, ifølge SSB – 5,67 prosent legemeldt og 1,02 prosent egenmeldt. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser sto til sammen for over 60 prosent av de legemeldte tapte dagsverkene.

Sykefraværet i Norge var 6,68 prosent i 2. kvartal 2026, sesongjustert. Det er de siste tallene, publisert av SSB torsdag 3. september 2026. Av dette var 5,67 prosent legemeldt og 1,02 prosent egenmeldt. Tallet betyr ikke at 6,68 prosent av arbeidstakerne var sykmeldt, men at 6,68 prosent av de avtalte dagsverkene gikk tapt på grunn av sykdom. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de to største diagnosegruppene. Neste kvartal, 3. kvartal 2026, publiseres torsdag 26. november 2026.

Hovedtallene for 2. kvartal 2026

Fra 1. kvartal til 2. kvartal 2026 økte det sesongjusterte sykefraværet med 0,6 prosent ifølge SSB. Det egenmeldte økte med 1,7 prosent og det legemeldte med 0,4 prosent. Det er relative endringer – altså prosent av nivået, ikke prosentpoeng.

Navs tall for det legemeldte sykefraværet, ikke sesongjustert, var 5,7 prosent i 2. kvartal 2026. Det er 2,5 prosent høyere enn i 2. kvartal 2025. Kvinner hadde 7,5 prosent og menn 4,1 prosent legemeldt fravær.

Hva sykefraværsprosenten egentlig måler

Sykefraværsprosenten er tapte dagsverk delt på avtalte dagsverk, ganget med 100. Den er justert for stillingsprosent og sykmeldingsgrad. To eksempler gjør det tydeligere:

• En arbeidsplass med 20 heltidsansatte og 65 arbeidsdager i kvartalet har 1 300 avtalte dagsverk. Et sykefravær på 6,6 prosent tilsvarer rundt 86 tapte dagsverk – enten det er én person som er borte hele kvartalet, eller mange som er borte noen dager hver.
• Er en ansatt 50 prosent sykmeldt i ti dager, regnes det som fem tapte dagsverk, ikke ti.

Statistikken sier derfor ikke hvor mange personer som er sykmeldt på et gitt tidspunkt. Den sier hvor stor del av arbeidstiden som går tapt.

Det finnes to kilder, og de måler ikke det samme:

• Nav publiserer bare det legemeldte fraværet, og bare ikke sesongjustert. Det bygger på Navs sykmeldingsregister.
• SSB publiserer i tillegg det egenmeldte fraværet og sesongjusterte tall. Det egenmeldte bygger på et utvalg på om lag 10 000 bedrifter.

Hvem som er med. SSBs tall gjelder lønnstakere mellom 16 og 69 år. Selvstendig næringsdrivende er altså ikke med i sykefraværsprosenten, selv om de kan ha rett til sykepenger. Navs legemeldte tall bygger på sykmeldingene som registreres, og SSB og Nav samarbeider om statistikken slik at de to kildene utfyller hverandre.

En vanlig feil er å omtale Navs 5,7 prosent som «sykefraværet». Det er bare den legemeldte delen. Det samlede sykefraværet var 6,6 prosent ikke sesongjustert og 6,68 prosent sesongjustert. Forskjellen er fraværet med egenmelding, som SSB fanger opp i tillegg.

Hvilke diagnoser sykefraværet skyldes

Navs diagnosetall gjelder det legemeldte fraværet og viser andelen av de tapte dagsverkene i 2. kvartal 2026:

Fordelingen er forskjellig for kvinner og menn. Blant kvinner var psykiske lidelser den største gruppen, med 30,4 prosent, mot 27,5 prosent for muskel- og skjelettlidelser. Blant menn sto muskel- og skjelettlidelser for 41,4 prosent og psykiske lidelser for 24,6 prosent. Det er derfor ikke riktig å si at muskel og skjelett er største årsak for alle.

Over tid har psykiske lidelser økt fra 19,4 prosent av de tapte dagsverkene i 2. kvartal 2010 til 28,2 prosent i 2. kvartal 2026. Muskel- og skjelettlidelser har i samme periode falt fra 41,3 til 32,9 prosent. Tallene sier ikke noe om årsakene til endringen.

Svangerskapssykdommer, som utgjorde 5,3 prosent, er sykdom hos den gravide selv. Det gir sykepenger, ikke svangerskapspenger – se sykmelding i svangerskapet. Hva tallene ellers betyr for deg som er syk, står i artiklene om ryggsmerter og nakkeplager og depresjon og angst.

Hvor lenge sykefraværet varer

Nav måler også gjennomsnittlig varighet for legemeldte sykefraværstilfeller som ble avsluttet i kvartalet. I 2. kvartal 2026 var snittet 47,8 dager, og 51,4 dager for kvinner. Nav oppgir varigheten i «dager» uten å si om det er kalender- eller arbeidsdager.

To forbehold. Bare avsluttede tilfeller er med, og de kan ha startet opptil et år tidligere. Og et tilfelle er et sammenhengende legemeldt fravær fra ett arbeidsforhold: En person med to jobber som er sykmeldt fra begge, gir to tilfeller.

Sammenlignet med sykepengeordningen er selv de lengste snittene godt innenfor makstiden. Nav kan betale sykepenger i inntil 248 sykepengedager, som sammen med arbeidsgiverperioden blir omtrent ett år – yttergrensen i selve sykepengeordningen. For kreft, som har de lengste fraværene, se sykepenger og kreft.

Sykefravær etter alder

Navs tall for legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2026 viser at fraværet øker med alderen. Det var lavest blant de yngste, 16–19 år, med 2,2 prosent, og høyest i aldersgruppen 60–64 år, med 7,0 prosent.

Blant kvinner skiller to grupper i 30-årene seg ut: Kvinner 30–34 år hadde 9,1 prosent legemeldt fravær, og kvinner 35–39 år 8,6 prosent. Til sammenligning var det legemeldte fraværet for alle kvinner 7,5 prosent og for menn 4,1 prosent i samme kvartal.

Aldersfordelingen sier noe om hvem fraværet rammer, men ikke hvorfor. Den sier heller ikke noe om den enkeltes rett til sykepenger: Reglene er de samme uansett alder fram til 67 år. Mellom 67 og 70 år gjelder en begrenset rett på 60 sykepengedager, og fra fylte 70 år gis det ikke sykepenger.

Sykefravær etter bransje

SSBs tall etter næring for 2. kvartal 2026 (ikke sesongjustert):

Helse- og sosialtjenester hadde altså mer enn dobbelt så høyt sykefravær som informasjon og kommunikasjon. Tallene viser nivåforskjeller, ikke hvorfor de oppstår.

Arbeidet med å få ned sykefraværet foregår blant annet gjennom IA-avtalen for 2025–2028, der partene i arbeidslivet og regjeringen bruker 2025 og 2026 til kunnskapsinnhenting; arbeidet under IA-avtalen om sykefravær er altså foreløpig i en kartleggingsfase. Når fraværet sammenlignes med nabolandene, må forskjellene i sykepenger i Norge, Sverige og Danmark tas med i regnestykket.