Senfølger etter covid-19: sykepenger, dokumentasjon og veien videre

Senfølger etter covid-19 gir rett til sykepenger på samme vilkår som annen sykdom: Arbeidsuførheten må klart skyldes sykdom og være dokumentert. Det finnes ingen særregler, så det er beskrivelsen av funksjonen din – og planen for tiden etter maksdato – som avgjør mest.

Har du langvarige plager etter covid-19 – utmattelse, konsentrasjonsvansker, tung pust eller dårlig utholdenhet – kan du ha rett til sykepenger på samme måte som ved annen sykdom. Det finnes ingen egne regler for long covid i folketrygdloven eller i Navs rundskriv. Det betyr at diagnosenavnet verken hjelper eller hindrer deg. Det som avgjør, er om du har en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom, og om den gjør deg helt eller delvis ute av stand til å jobbe (folketrygdloven § 8-4). Som arbeidstaker får du 100 prosent av sykepengegrunnlaget opp til 819 294 kroner i året, i inntil 248 sykepengedager fra Nav etter arbeidsgiverperioden.

Utfordringen med senfølger er sjelden selve retten. Den ligger i at plagene svinger, er vanskelige å måle og ofte varer lenger enn sykepengeperioden. Denne artikkelen handler om hvordan du dokumenterer riktig, hvordan graderingen kan brukes, og hvordan du unngår et hull i inntekten når sykepengene tar slutt.

Det Nav vurderer: funksjon, ikke diagnose

Lovkravet er at du er arbeidsufør «på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade». Navs rundskriv nevner covid-19 bare i forbindelse med gamle kompensasjonsordninger, ikke i vurderingen av sykdom. Senfølger vurderes derfor som all annen sykdom, etter det vanlige kravet til arbeidsuførhet.

Rundskrivet lister opp momenter Nav legger vekt på når det skal avgjøres om det foreligger sykdom. De er skrevet for situasjoner der årsaken kan være uklar, og passer godt for tilstander som senfølger etter en virusinfeksjon:

• at det er stilt en diagnose
• at symptomene og funksjonstapet er beskrevet
• legens egne funn
• en vurdering av funksjonen din
• at beskrivelsene er skrevet nær i tid, ikke i ettertid
• at behandling eller oppfølging er satt i gang

Lista sier mye om hva som gjør en sak sterk. Det er ikke nok at legen skriver en diagnosekode. Nav må kunne se hva du ikke klarer, og hvorfor. Sykmeldingen er en sakkyndig uttalelse, men Nav har både rett og plikt til å overprøve den hvis det er tvil – og da er det ofte Navs rådgivende lege som går gjennom papirene.

Dokumentasjon som holder over tid

Ved senfølger er de gode dagene et problem for dokumentasjonen. Du møter kanskje opp hos legen en dag du fungerer greit, og etterpå ligger du to dager. Det legen ikke ser, blir ikke skrevet ned.

Det hjelper å føre enkle notater: hva du gjorde, hvor lenge du holdt ut, og hvordan du hadde det dagen etter. Hvor mange timer klarte du å konsentrere deg? Hva skjedde etter en arbeidsdag på 50 prosent? Ta notatene med til legetimen, slik at sykmeldingen og eventuelle legeerklæringer beskriver det typiske forløpet og ikke en tilfeldig dag. Notatene skal være ærlige – også om de gode dagene. Det er nettopp variasjonen som er viktig å få fram, og en beskrivelse som er overdrevet i den ene eller andre retningen, svekker troverdigheten når Nav sammenligner opplysningene senere.

I Navs statistikk finnes ingen egen gruppe for covid-19. Den nærmeste er undergruppen «slapphet/tretthet inkludert utmattelse etter virusinfeksjon». Legemeldte fravær i den gruppen som ble avsluttet i 2. kvartal 2026, varte i snitt 72,6 dager – men bak snittet skjuler det seg både korte og svært lange forløp.

Gradert sykmelding, aktivitetskravet og jobben din

Mange med senfølger klarer noe arbeid, men ikke en full dag. Da er gradert sykmelding det vanlige, så lenge arbeidsevnen er nedsatt med minst 20 prosent (§ 8-13). Graderingen kan justeres underveis, både opp og ned. Husk at hver dag med gradert sykmelding teller som en hel sykepengedag mot maksdato. En lang periode på 40 prosent sykmelding bruker altså like mange dager som full sykmelding.

Senest etter åtte uker skal du være i arbeidsrelatert aktivitet, som gradert arbeid, med mindre «medisinske grunner klart er til hinder» eller aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen (§ 8-8 andre ledd). Det holder ikke at arbeidet er tyngre eller går tregere – unntaket krever at legen dokumenterer at helsen hindrer aktivitet. Er du 100 prosent sykmeldt etter åtte uker, må legeerklæringen si det, ellers kan aktivitetskravet ved åtte uker føre til at sykepengene stanses.

Arbeidsgiveren har plikt til å tilrettelegge så langt det er mulig (arbeidsmiljøloven § 4-6). Ved senfølger handler det ofte om arbeidstid, pauser, hjemmekontor, færre møter og oppgaver som kan gjøres i eget tempo. Du har plikt til å si hva du kan og ikke kan gjøre, men ikke til å oppgi diagnosen. Oppfølgingsplanen skal være klar senest etter fire uker, også ved gradert sykmelding.

Én ting er verdt å vite når fraværet trekker ut: De første 8–12 ukene vurderer Nav som utgangspunkt arbeidsevnen opp mot den jobben du har. Blir fraværet langvarig, ser Nav også på om du kan gjøre annet arbeid. En plan for tilrettelegging i egen jobb er derfor nyttig også for sykepengesaken.

Tilbakefall og nye fravær

Senfølger går ofte i bølger. Du kommer tilbake i full jobb, holder ut en tid og blir sykmeldt igjen. Reglene for hvem som betaler, avhenger av hvor lenge du var tilbake:

• Er det gått 16 dager eller mindre siden forrige fravær, regnes det nye fraværet med i samme arbeidsgiverperiode. Har arbeidsgiveren allerede betalt 16 dager, betaler Nav fra første dag.
• Er det gått mer enn 16 dager, starter en ny arbeidsgiverperiode.
• For maksdato legges alle sykefravær de siste tre årene sammen, så lenge det er mindre enn 26 uker mellom dem.

Med svingende senfølger er det lett å miste oversikten over når en ny arbeidsgiverperiode starter, så noter datoene for hvert fravær. Har du mange gjentatte fravær over lang tid, kan du eller arbeidsgiveren søke Nav om å dekke arbeidsgiverperioden ved langvarig eller kronisk sykdom (§ 8-20). Nav regner da med «særlig stort sykefravær» som omkring 35 dager i året, og ved ny sykdom gis unntaket normalt ikke før virkningen er sett over minst ett til to år.

Kan senfølger etter covid-19 være yrkessykdom?

«Covid-19 med alvorlige komplikasjoner» står på lista over yrkessykdommer i yrkessykdomsforskriften. Det gjelder smitte i arbeid med særlig smittefare, blant annet i helse- og sosialinstitusjoner, på lege- og tannlegekontor og i barne- og aldershjem, med virkning fra 1. mars 2020. Godkjenner Nav sykdommen som yrkessykdom, gjelder særreglene i § 8-55: blant annet ingen krav til opptjeningstid og en egen sykepengeperiode for yrkesskaden, uavhengig av den vanlige maksdatoen.

Det er ikke avklart i kildene vi har gått gjennom hva «alvorlige komplikasjoner» omfatter, og om langvarige senfølger kan godkjennes. Ble du smittet på jobb i et slikt yrke, bør du likevel sørge for at det blir meldt. Fristen for å melde yrkessykdom er ett år etter at du ble klar over årsaken. Arbeidsgiveren har meldeplikt, men du kan melde selv hvis arbeidsgiveren ikke gjør det. Godkjennes sykdommen, gjelder egne regler for sykepenger ved yrkesskade og yrkessykdom.

Når sykepengene ikke rekker: overgangen til AAP

For mange med senfølger varer plagene lenger enn ett år. Når du har brukt opp de 248 dagene, får du ikke sykepenger fra Nav igjen før du har vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker – og uker med arbeidsavklaringspenger teller ikke som arbeidsfør. Det neste steget er som regel AAP.

For AAP må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, og du må ha behov for behandling, tiltak eller oppfølging for å komme i arbeid. Her kommer dokumentasjonen fra sykepengeperioden til nytte: Nav vurderer hva du klarer stabilt over tid, ikke hva du får til på en god dag. Søstersiden vår forklarer hva kravet om 50 prosent nedsatt arbeidsevne betyr i praksis, og hvorfor varierende funksjon ofte blir et stridstema.

Er sykepengegrunnlaget ditt under 2G (273 098 kroner), kan du velge AAP i stedet for å bruke opp sykepengene. Ellers må sykepengene brukes først (§ 8-48 andre ledd). Hele overgangen, med søknad og vilkår, er beskrevet i guiden fra sykepenger til AAP. Har du allerede brukt opp sykepengene og blir syk igjen, er det reglene om ny rett etter maksdato som gjelder.

Hvis Nav sier nei

Avslag i saker om senfølger handler oftest om at Nav mener funksjonsnedsettelsen ikke er godt nok dokumentert, eller at du kunne vært i aktivitet. Be om innsyn i saken, slik at du ser hva Nav har lagt vekt på, og snakk med legen om det som mangler. Du har seks uker på å klage, og klagen bør svare konkret på begrunnelsen i vedtaket – med ny dokumentasjon der det trengs. Det medisinske, som utredning og behandling av senfølger, hører hjemme hos fastlegen, og helsenorge.no har informasjon om tilstanden.