Fra sykepenger til arbeidsavklaringspenger (AAP): slik unngår du et hull i inntekten

Er du fortsatt syk når sykepengene tar slutt, er arbeidsavklaringspenger (AAP) den vanlige veien videre. Du må søke selv, Nav bruker om lag 16 uker på søknaden, og AAP gis tidligst fra den dagen søknaden kom fram – så søknaden må inn lenge før maksdato.

Er du fortsatt for syk til å jobbe når du nærmer deg maksdato, er arbeidsavklaringspenger (AAP) den ytelsen de fleste går over til. AAP gis når arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade, og du trenger behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid. Overgangen skjer ikke av seg selv. Du må søke, Nav oppgir 16 uker som forventet saksbehandlingstid, og AAP gis tidligst fra den dagen Nav mottok søknaden. Søker du i god tid, kan AAP starte når sykepengene slutter, og pengene etterbetales hvis vedtaket kommer senere. Søker du for sent, får du et hull i inntekten som ikke kan repareres.

Sykepengene skal brukes opp først

Siden 1. juni 2021 er regelen at den som fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, først skal bruke retten til sykepenger fullt ut (folketrygdloven § 8-48 andre ledd og § 11-27). Før det kunne man få den høyeste av de to ytelsene. I dag kan du ikke hoppe over til AAP fordi du tror det blir bedre – med ett unntak.

Er sykepengegrunnlaget ditt under 2G, 273 098 kroner, kan du velge. Det betyr ikke at AAP alltid lønner seg. Tenk deg en deltidsansatt barnehageassistent med et sykepengegrunnlag på 250 000 kroner. Sykepengene er 100 prosent, altså 250 000 kroner i året. AAP har en minsteytelse på 278 697 kroner i året for den som er 25 år eller eldre, og det er 28 697 kroner mer. Men for en under 25 år er minsteytelsen 185 798 kroner, mye mindre enn sykepengene. Sykepenger gir dessuten feriepenger, det gjør ikke AAP. Og valget forutsetter at du faktisk fyller vilkårene for AAP.

Ytelsene er også ulike når det gjelder plikter, meldekort og varighet, og de viktigste forskjellene på sykepenger og AAP er verdt å kjenne før du bestemmer deg.

Vilkårene for AAP

AAP står i folketrygdloven kapittel 11. Hovedvilkårene er:

• Nedsatt arbeidsevne. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, og sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak (§ 11-5). Ved godkjent yrkesskade holder det med 30 prosent.
• Behov for hjelp for å komme i arbeid. Du må ha behov for aktiv behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav (§ 11-6). Behovet for behandling er i seg selv nok – du trenger ikke ha prøvd all behandling først.
• Medlemskap. Du må ha vært medlem i folketrygden i minst fem år før du søker, med noen unntak (§ 11-2).
• Alder. Du må være mellom 18 og 67 år (§ 11-4).

Det er ikke et krav at du har fått sykepenger først. Nav skriver at du kan søke AAP selv om du ikke har mottatt sykepenger. Men har du hatt et år med sykepenger, ligger mye av dokumentasjonen allerede hos Nav: sykmeldingene, oppfølgingsplanene og referatene fra dialogmøtene.

Søknaden: hva Nav spør om

Du søker digitalt på nav.no/aap. Søknaden spør blant annet om

• du har sykepenger nå, og om du planlegger ferie før de tar slutt – det kan påvirke når AAP skal starte,
• du har bodd eller jobbet i utlandet de siste fem årene,
• du har en yrkesskade eller yrkessykdom,
• hvem som er fastlegen din, og om det er andre behandlere Nav kan kontakte,
• du forsørger barn under 18 år, som gir barnetillegg,
• du får andre utbetalinger, for eksempel sluttpakke eller etterlønn fra arbeidsgiveren.

Du skal ikke selv skaffe legeerklæring. Nav innhenter den fra legen, og du skal ikke betale for den. Vent heller ikke på vedlegg. Nav skriver at det kan være lurt å sende søknaden selv om du ikke har alle vedleggene, fordi AAP tidligst gis fra den dagen søknaden er mottatt. Vedlegg kan ettersendes.

Slik unngår du et opphold i utbetalingen

Nav understreker at AAP kan løpe fra dagen sykepengene tar slutt, men aldri fra før søknaden er sendt – og at søknaden derfor bør sendes lenge før sykepengeretten er oppbrukt. Det er i praksis tre ting som kan skape et hull:

Du søker etter maksdato. Da får du AAP tidligst fra søknadsdagen. Tiden imellom er tapt.

Søknaden er ikke ferdigbehandlet når sykepengene stopper. Nav oppgir i oktober 2026 at saksbehandlingstiden for AAP er 16 uker, regnet fra søknaden er mottatt til vedtaket er fattet. Det finnes ingen AAP eller forskudd mens du venter. Du kan heller ikke sende meldekort før du har fått vedtak. Har du søkt i tide og får innvilget, etterbetaler Nav fra den dagen du hadde rett – men fram til vedtaket kommer, får du ingenting fra Nav.

Du fyller ikke vilkårene. Får du avslag, har du seks uker på å klage. I mellomtiden må du finne annen inntekt.

Varselet om at sykepengene snart tar slutt kommer når du har under 90 arbeidsdager igjen, om lag 18 uker. Saksbehandlingstiden er 16 uker. Det gir lite slakk. Søk derfor når varselet kommer – eller før, hvis du allerede vet at du ikke kommer tilbake i jobb før maksdato. Finn datoen med maksdato-kalkulatoren, og regn deg derfra bakover til riktig tidspunkt for AAP-søknaden.

Blir det likevel et opphold, kan Nav-kontoret gi økonomisk sosialhjelp for perioden. Kommunen kan da kreve refusjon i AAP-en som etterbetales for samme tid (sosialtjenesteloven § 26). Det er derfor lurt å si fra om sosialhjelpen i AAP-søknaden.

Hvor mye du får i AAP

AAP er 66 prosent av beregningsgrunnlaget (§ 11-20). Grunnlaget er ikke sykepengegrunnlaget. Det er den pensjonsgivende inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller snittet av de tre siste kalenderårene hvis det gir mer (§ 11-19). Inntekten oppjusteres med grunnbeløpet fram til du søker, og inntekt over 6G regnes ikke med.

Tenk deg en kokk på 41 år som ble sykmeldt i februar 2026 og hadde 500 000 kroner i pensjonsgivende inntekt i 2025. Nav oppjusterer: 500 000 × 136 549 / 128 116 = 532 912 kroner. AAP blir 66 prosent av det, 351 722 kroner i året – om lag 29 310 kroner i måneden før skatt. Som sykmeldt fikk han 1 923 kroner per sykepengedag, om lag 41 665 kroner i måneden. Fallet er rundt 12 350 kroner i måneden. Nav runder av selv, så tallene kan avvike med noen kroner.

AAP utbetales hver 14. dag etter at du har sendt meldekort, og du får ikke feriepenger av AAP.

Når du har fått AAP

Med AAP følger en ny hverdag. Nav lager en aktivitetsplan sammen med deg, du sender meldekort hver 14. dag og fører timene du har jobbet, og du må møte til avtaler. AAP gis som hovedregel i inntil tre år.

Arbeidsforholdet fortsetter. Nav skriver til arbeidsgivere at det ikke er noen automatikk i at arbeidsforholdet opphører fordi den ansatte får AAP, og at arbeidsgiverens oppfølgingsansvar fortsetter. Kan du trappe opp i din egen jobb, reduseres AAP time for time. Hvordan det fungerer i praksis, står på søstersiden vår om å trappe opp hos egen arbeidsgiver mens du har AAP.

Ny rett til sykepenger. Nav skriver at du som hovedregel ikke opparbeider ny sykepengerett mens du får AAP. De 26 ukene som gir ny rett, starter først når du ikke lenger får AAP. Se ny rett til sykepenger etter maksdato.

Uføretrygd senere. Viser det seg etter behandling og tiltak at arbeidsevnen er varig nedsatt, kan uføretrygd bli aktuelt. Mens uføresøknaden behandles, kan du få AAP i inntil åtte måneder – en av flere regler som gjelder på veien fra sykepenger til uføretrygd.