Sykepengene stoppet før AAP er avgjort – slik kan sosialhjelp dekke hullet

Det finnes ingen forskudd på AAP mens du venter på vedtak. Står du uten inntekt når sykepengene stopper, kan du søke økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret – og kommunen kan senere ta igjen beløpet fra den etterbetalte AAP-en.

Tar sykepengene slutt før Nav har behandlet søknaden din om arbeidsavklaringspenger (AAP), får du ingen penger fra folketrygden før vedtaket kommer. Det finnes ikke noe forskudd på AAP mens du venter, og du kan ikke sende meldekort før du har fått vedtak. I mellomtiden kan du søke økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret, som skal sikre livsoppholdet for den som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven § 18). Blir AAP innvilget, etterbetales den fra den dagen du hadde rett – og kommunen kan kreve tilbake det den har betalt i sosialhjelp for de samme ukene. Du får altså ikke betalt dobbelt, men du slipper å stå uten penger.

Hvorfor det kan oppstå et hull i inntekten

Overgangen fra sykepenger til AAP har tre egenskaper som til sammen kan gi et opphold i utbetalingene:

• AAP kommer ikke automatisk. Du må søke selv, og AAP gis tidligst fra den dagen søknaden kom inn (folketrygdloven § 22-13). Dager før søknaden kan ikke etterbetales.
• Saksbehandlingen tar tid. Nav oppgir 16 uker som forventet saksbehandlingstid for AAP (oktober 2026).
• Varselet kommer sent. Nav sender en oppgave på Min side eller et brev når du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen med sykepenger – om lag 18 uker.

Søker du samme uke som varselet kommer, har Nav altså bare et par ukers margin. Kommer vedtaket senere enn maksdato, står du uten ytelse fra Nav til det er klart. Hvis du søkte for sent, er det verre: Da får du ikke AAP for tiden mellom maksdato og søknadsdatoen i det hele tatt. Det beste vernet mot et hull er derfor å søke AAP senest når varselet om maksdato kommer og planlegge overgangen fra sykepenger til AAP før pengene stopper.

Det samme kan skje senere i løpet, for eksempel hvis AAP-en stanses eller søknaden om uføretrygd tar lengre tid enn AAP-perioden. Sosialhjelpen fungerer på samme måte da.

Hva økonomisk sosialhjelp er – og ikke er

Lovens utgangspunkt er at de som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad (sosialtjenesteloven § 18). Stønaden skal ta sikte på å gjøre deg selvhjulpen. Den er altså en rettighet når vilkårene er oppfylt, og ikke en nådegave.

Sosialhjelpen er subsidiær. Det betyr at du først må bruke de rettighetene du har: søke AAP (eller dagpenger eller uføretrygd), og søke bostøtte fra Husbanken. Nav-kontoret kan kreve at du søker bostøtte før du får sosialhjelp. Når rettighetene er søkt, men ikke avgjort, kan sosialhjelp gis i ventetiden. Den kan også gis som et supplement hvis AAP-en blir lav og ikke dekker et nødvendig livsopphold.

Sosialhjelp er mer enn hjelp i en akutt krise. Den kan dekke vanlig livsopphold over flere uker eller måneder mens du venter på et vedtak. Selv om Nav-kontoret behandler søknaden, er det kommunen som betaler, og det er kommunens regler og satser som gjelder. Sosialhjelp er ikke skattepliktig, og barnetrygden skal ikke tas med når Nav-kontoret vurderer søknaden fra en familie.

Satsene i 2026

Staten fastsetter veiledende satser for livsopphold. De gjelder fra 1. januar 2026 og er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

Satsene skal dekke løpende utgifter som mat, klær, hygieneartikler, telefon og fritid. Husleie eller boliglån, strøm og oppvarming, internett, bolig- og innboforsikring, transport og organiserte fritidsaktiviteter for barn kommer i tillegg til satsen. Satsene er veiledende: Kommunen skal gjøre en individuell vurdering, og noen kommuner har egne satser.

Tenk deg en enslig lagerarbeider på 56 år med 9 500 kroner i husleie og om lag 900 kroner i strøm i måneden, og som ikke har annen inntekt mens han venter på AAP. Med den statlige satsen kan et beregnet behov se slik ut: 8 300 + 9 500 + 900 = 18 700 kroner i måneden. Hva han faktisk får, avhenger av kommunens vurdering av hele den økonomiske situasjonen hans.

Slik søker du

Søknaden går til Nav-kontoret i kommunen din. Mange kommuner har digital søknad på nav.no, og ellers kan du kontakte Nav-kontoret direkte. Søk så snart du ser at pengene ikke vil rekke – ikke etter at husleien har forfalt.

Nav-kontoret trenger å se både at du har søkt de rettighetene du har, og hva du har å leve av. Typisk dokumentasjon er:

• kvittering for søknaden om AAP og eventuelt bostøtte
• vedtak eller oversikt over de siste utbetalingene av sykepenger
• husleiekontrakt eller oversikt over boutgifter, og strømregning
• kontoutskrifter for den siste tiden
• oversikt over faste utgifter og eventuell gjeld

Kommunen kan sette vilkår for stønaden (sosialtjenesteloven § 20), og for personer under 30 år skal det som hovedregel stilles vilkår om aktivitet (§ 20 a). Vilkårene skal passe situasjonen din, og helsen din har betydning for hva som kan kreves.

Når AAP blir etterbetalt: kommunen kan kreve refusjon

Blir AAP innvilget, får du etterbetalt fra og med den dagen du hadde rett, ifølge Nav. Har du fått sosialhjelp for de samme ukene, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av utleggene sine til samme formål og for samme tidsrom (sosialtjenesteloven § 26).

Fortsetter vi med lagerarbeideren: Han fikk sosialhjelp i to måneder, til sammen 37 400 kroner, mens han ventet. Så kommer AAP-vedtaket med etterbetaling for de samme to månedene. Kommunen kan da kreve inntil 37 400 kroner av etterbetalingen overført til seg. Er etterbetalingen høyere, får han resten. Det er derfor ikke noe tap å søke sosialhjelp i ventetiden – du får hjelpen når du trenger den, og regnskapet gjøres opp etterpå.

Refusjonen gjelder bare samme tidsrom. Sosialhjelp du fikk for en periode før du hadde rett til AAP, kan ikke trekkes fra en etterbetaling for en senere periode etter denne regelen.

Er du uenig i vedtaket

Du kan klage på vedtak om økonomisk sosialhjelp. Klagen sendes til Nav-kontoret som behandlet søknaden, og fristen er tre uker fra du mottok svaret. Skriv kort hva du er uenig i, og legg ved dokumentasjon på utgifter som ikke er tatt med. Det er en annen frist enn for sykepenger og AAP, der klagefristen er seks uker.

Andre steder å se etter penger

Sosialhjelp er det siste sikkerhetsnettet, og det er verdt å sjekke resten først eller samtidig:

• Feriepenger fra Nav. Har du fått sykepenger fra Nav, får du feriepenger av de første 48 sykepengedagene hvert år, utbetalt i andre halvdel av mai året etter.
• Arbeidsgiveren. Arbeidsforholdet ditt opphører ikke fordi sykepengene stopper. Sjekk om tariffavtalen eller arbeidsavtalen gir lønn under sykdom, og hva som skjer med pensjonsordningen.
• Tjenestepensjon og forsikringer. Uførepensjon fra tjenestepensjonen kan tidligst komme ett år etter at inntektsevnen ble nedsatt, og midlertidig uførepensjon tidligst når du har søkt AAP eller uføretrygd og kravet antas innvilget. Private forsikringer må du melde selv – se oversikten over forsikringer som kan utbetale ved sykdom.
• Banken. Det finnes ingen lovfestet rett til avdragsfrihet ved sykdom, men banken kan gå med på det når du ber om betalingsutsettelse på lån ved sykdom.

Lager du et enkelt oppsett over inntekter og utgifter før sykepengene stopper – for eksempel etter budsjettguiden for sykmeldte – ser du tidlig hvor stort hullet kan bli.