Gradvis tilbake i jobb: opptrapping med gradert sykmelding uten å havne tilbake i start

Den vanlige veien tilbake etter lang sykmelding er gradert sykmelding som trappes ned steg for steg. Hver gradert dag teller som en hel sykepengedag, så planen må passe både helsen, jobben og maksdatoen din.

Etter en lang sykmelding går de fleste tilbake gradvis. Verktøyet er gradert sykmelding: Du jobber en del av tiden og får sykepenger for resten, og graden endres etter hvert som du klarer mer. Folketrygdloven sier at du skal ha graderte sykepenger når du delvis kan gjøre de vanlige oppgavene dine eller nye oppgaver etter tilrettelegging (§ 8-6), og arbeidsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent (§ 8-13). Opptrappingen avtales mellom deg, legen og arbeidsgiveren og skrives inn i oppfølgingsplanen. To ting er lette å overse: Hver dag med gradert sykmelding bruker en hel sykepengedag, og blir du syk igjen kort tid etter, kan fraværet bli regnet sammen med det forrige.

Gradert sykmelding er verktøyet for opptrappingen

Legen skal alltid vurdere om du kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet, og ifølge Navs rundskriv R08-00 skal gradert sykmelding være første alternativ. Etter lang tids fravær er det sjelden realistisk å gå rett fra 100 prosent sykmelding til full jobb, og en gradert sykmelding gjør overgangen mulig uten at du taper inntekt.

Graden settes ut fra hvor mye arbeidstiden din er redusert, ikke ut fra hvor mye du yter. Høyesterett slo dette fast i 2021 (HR-2021-2126-A). Er du 60 prosent sykmeldt, jobber du altså 40 prosent av den vanlige arbeidstiden din, og Nav graderer sykepengene etter timene du oppgir i søknaden. Nav skriver det rett ut: Hvis du kan utføre noen av de vanlige arbeidsoppgavene dine, skal du ha gradert sykmelding.

For lommeboka utgjør det lite forskjell. Tenk deg en kontormedarbeider på 45 år med 480 000 kroner i årslønn, som starter med å jobbe 40 prosent. Hun får 40 prosent lønn fra arbeidsgiveren, om lag 16 000 kroner i måneden, og sykepenger for de 60 prosentene hun er sykmeldt. Dagsatsen hennes er 1 846 kroner, og 60 prosent av den er om lag 1 108 kroner per sykepengedag, eller rundt 24 000 kroner i måneden. Til sammen blir det omtrent den samme inntekten som før. Hvordan regnestykket blir med andre lønninger og grader, står i regneeksemplene for gradert sykmelding.

Tjener du over 6G, er det annerledes. Da graderes sykepengene av 6G, og ikke av lønnen din. Er du 50 prosent sykmeldt, betaler Nav 50 prosent av 6G – med mindre arbeidsgiveren dekker mer etter tariffavtalen.

Slik kan en opptrappingsplan se ut

Det finnes ingen fast mal for opptrapping, og det er legen som vurderer hva helsen tåler. Eksemplet under viser bare hvordan en plan over fire måneder kan settes opp på papiret:

Tre ting gjør en slik plan mer robust. For det første bør den si hvilke oppgaver du skal ha, og ikke nøye seg med prosenten. Tjue prosent med de tyngste oppgavene er noe annet enn tjue prosent med de letteste. For det andre bør den si hvordan timene fordeles: Halve dager hver dag og hele dager annenhver dag gir samme prosent, men belaster deg ulikt. For det tredje bør det stå når planen skal vurderes igjen, for eksempel hver fjerde uke.

Planen hører hjemme i oppfølgingsplanen, som arbeidsgiveren har ansvaret for og skal lage sammen med deg. Planen er også selve arbeidsverktøyet i samarbeidet mellom deg, arbeidsgiveren, Nav og fastlegen. Har arbeidsuførheten vart i 26 uker, skal Nav holde dialogmøte 2 med mindre det er åpenbart unødvendig (§ 8-7 a), og der er opptrappingen et naturlig tema.

Gradert sykmelding forlenger ikke sykepengeperioden

Mange tror at to dager med 50 prosent sykmelding bruker én sykepengedag. Slik er det ikke. Hver dag med gradert sykmelding teller som én hel dag av de 248 sykepengedagene, enten graden er 20 eller 80 prosent (R08-00 til § 8-12). Nav sier det samme: Grensen på 52 uker gjelder likt for helt og delvis sykmeldte.

Etter en lang sykmelding betyr det at opptrappingen kan spise opp resten av sykepengedagene. Har du vært helt sykmeldt i 36 uker, gjenstår det om lag 16 uker. En opptrappingsplan på fire måneder bruker da nesten alt, og blir du stående på 60 prosent i noen uker lenger enn planlagt, kan du nå maksdato før du er i full jobb.

Det finnes ett unntak som kan være nyttig: Kan du jobbe fullt, men ikke reise til jobben på vanlig måte, kan du få reisetilskudd i stedet for sykepenger, tidligst fra 17. dag (§ 8-14). Når du jobber fullt og får reisetilskudd, går ikke dagene av sykepengekvoten din. Det passer for eksempel for den som kan gjøre jobben, men ikke kjøre bil eller ta buss etter en operasjon.

Når du blir syk igjen underveis

Et tilbakeslag i opptrappingen er vanlig og betyr ikke at planen har mislyktes. Det viktigste er at det fanges opp tidlig og at graden justeres, i stedet for at du presser deg til et nytt fullt sykefravær. Legen kan endre graden i en ny sykmelding når helsen tilsier det, og arbeidsgiveren kan justere oppgavene. Si fra til lederen før du er helt utslitt, ikke etter.

Blir du likevel helt syk igjen, har det noen økonomiske følger det er lurt å kjenne til:

• Ingen ny arbeidsgiverperiode innen 16 dager. Blir du syk igjen innen 16 dager etter forrige fravær, regnes det nye fraværet med i samme periode, uansett diagnose. Først når det har gått mer enn 16 dager, starter en ny arbeidsgiverperiode.
• Sykepengedagene legges sammen. Sykefravær de siste tre årene legges sammen hvis det er mindre enn 26 uker mellom fraværene. Er du tilbake i full jobb i noen måneder og blir syk igjen, fortsetter Nav å telle på de dagene du allerede har brukt.
• Ny rett krever 26 uker. Har du brukt opp alle 248 dagene, får du ikke ny rett før du har vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker (§ 8-12 andre ledd). Arbeidsgiveren betaler likevel de første 16 dagene av et nytt sykefravær.

Hva som hjelper medisinsk, er et spørsmål for fastlegen og behandlerne dine. Generell informasjon om sykdom og behandling finner du på helsenorge.no.

Dette fører du i søknaden om sykepenger

Mens du er gradert sykmeldt, sender du søknad om sykepenger etter hver sykmeldingsperiode, som ellers. Der oppgir du hvor mange timer du faktisk har jobbet. Nav graderer sykepengene etter disse timene. Har du jobbet mer enn sykmeldingen forutsatte, blir sykepengene lavere for den perioden. Det er riktig og ikke noe å skjule – skriv de faktiske timene.

Kommer du tilbake raskere enn planlagt, oppgir du det også. Søknaden spør om du kom tilbake tidligere enn forventet. Nav skriver ikke at du trenger en ny erklæring fra legen for å gå tilbake før sykmeldingen er ute, men si fra til arbeidsgiveren. Har du flere arbeidsgivere og øker timene hos én av dem mens du er sykmeldt fra en annen, må du gi beskjed til Nav for å unngå feilutbetaling.

Arbeidsgiverens ansvar og hjelpen som finnes

Arbeidsgiveren skal tilrettelegge «så langt det er mulig», slik at du kan beholde jobben eller få et passende arbeid (arbeidsmiljøloven § 4-6). Fortrinnsvis skal du fortsette i det vanlige arbeidet ditt, om nødvendig med endret arbeidstid, andre oppgaver eller annet utstyr. Plikten er vid, men ikke ubegrenset, så det lønner seg å vite hva du kan kreve av tilrettelegging på arbeidsplassen. Du har selv en plikt til å medvirke: gi opplysninger om hva du kan og ikke kan gjøre, og bidra i utprøvingen (§ 8-8). Diagnosen har arbeidsgiveren ikke krav på.

Nav har noen virkemidler som kan gjøre opptrappingen lettere:

• Tilskudd til ekspertbistand for den som har langvarig eller hyppig sykefravær. Arbeidsgiveren søker før tiltaket starter og kan få refusjon opp til 24 900 kroner. Du trenger ikke være sykmeldt når det søkes.
• Inkluderingstilskudd til dokumenterte merutgifter ved tilrettelegging, inntil 160 400 kroner.
• Mentor, for eksempel en kollega som får frikjøpt tid til å hjelpe deg inn i oppgavene igjen.
• Lønnstilskudd, som også kan gis når arbeidsgiveren beholder en ansatt etter tolv måneders sykmelding.

Det gamle «tilretteleggingstilskuddet» finnes ikke lenger som ordning, så be om ekspertbistand eller inkluderingstilskudd hvis noen nevner det.

Når opptrappingen fortsetter etter sykepengene

Er du ikke tilbake i full jobb når sykepengene tar slutt, kan opptrappingen fortsette med arbeidsavklaringspenger. Arbeidsevnen må da være nedsatt med minst halvparten. Du får lønn for timene du jobber, og AAP reduseres for de timene. Hvordan det fungerer hos egen arbeidsgiver, og hvorfor arbeidstrening ikke kan brukes der, er grundig forklart på søstersiden vår om å trappe opp hos egen arbeidsgiver med AAP.

Viser det seg at du ikke kan gå tilbake til den gamle jobben, selv med tilrettelegging, er neste spørsmål om en ny jobb eller omskolering etter sykdom kan være løsningen.