Hvor lenge kan man få sykepenger? Regler om maksdato og 52 uker

Du kan få sykepenger fra Nav i 248 sykepengedager i løpet av tre år – sammen med arbeidsgiverperioden blir det om lag 52 uker. Gradert sykmelding teller som hele dager, og fra 67 år er grensen 60 dager.

Hvor lenge du kan få sykepenger, handler først og fremst om én viktig grense: 52 uker. For de fleste arbeidstakere under 67 år er dette den maksimale perioden man kan få sykepenger ved sykdom eller skade. Mellom 67 og 70 år er grensen 60 sykepengedager, og fra du fyller 70 år får du ikke sykepenger.

Den siste dagen du har rett til sykepenger, kalles ofte maksdato. Når maksdatoen er nådd, stopper retten til sykepenger selv om du fortsatt er syk. Det betyr at det er viktig å følge med på hvor langt du har kommet i sykepengeperioden, spesielt hvis sykefraværet varer lenge.

52 uker betyr i praksis omtrent ett år. Perioden kan bestå av én lang sammenhengende sykmelding, men den kan også bestå av flere sykefravær som legges sammen dersom de kommer tett nok. Derfor er det ikke alltid så enkelt som å telle fra første sykedag til ett år frem i tid.

Maksdato er særlig viktig når du fortsatt ikke er tilbake i arbeid mot slutten av sykepengeperioden. Da må du normalt begynne å se på veien videre før sykepengene faktisk stopper. For noen betyr det mer tilrettelegging på arbeidsplassen. For andre kan det være aktuelt å søke arbeidsavklaringspenger eller vurdere andre løsninger sammen med Nav, arbeidsgiver og lege.

Hva betyr maksdato for sykepenger?

Maksdato er den siste dagen du kan få sykepenger i den aktuelle sykepengeperioden. Når denne datoen er passert, har du som hovedregel ikke lenger rett til sykepenger fra Nav – verken for det samme sykefraværet eller for nye sykefravær – før du har opptjent ny rett. Arbeidsgiveren må likevel fortsatt betale arbeidsgiverperioden hvis du blir syk på nytt.

Det er lett å tenke på maksdato som en slags medisinsk grense, men det er det ikke. Maksdatoen sier ikke at du er frisk. Den sier bare at sykepengeperioden er brukt opp etter regelverket.

Du kan altså fortsatt være syk etter maksdato, men da må inntekten sikres på en annen måte dersom du ikke kan arbeide. Derfor bør ikke maksdato komme som en overraskelse. Jo tidligere du vet at sykefraværet kan bli langvarig, desto viktigere er det å planlegge.

Hvor kommer 52-ukersgrensen inn?

Hovedregelen er at du kan få sykepenger i maksimalt 52 uker. Dette gjelder både når du er helt sykmeldt og når du er delvis sykmeldt. En gradert sykmelding teller altså også med i sykepengeperioden.

Hvis du er 50 prosent sykmeldt i flere måneder, bruker du fortsatt av sykepengeperioden. Mange tror at delvis sykmelding gjør at sykepengeåret varer lenger, men slik fungerer det normalt ikke. Tidsgrensen er den samme, selv om utbetalingen bare gjelder en del av inntekten.

Juridisk teller loven ikke uker, men sykepengedager. Etter folketrygdloven § 8-12 kan en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser få sykepenger fra Nav i til sammen 248 dager i løpet av de siste tre årene. Andre medlemmer kan få 250 dager, og selvstendige og frilansere som har forsikret seg for de første 16 dagene, får 260. Sykepengedagene er mandag til fredag, også helligdager som faller på en hverdag. 248 dager er knapt 50 uker, og sammen med de 16 dagene i arbeidsgiverperioden blir det omtrent 52 uker. Det er derfor Nav snakker om 52 uker.

Dette er viktig å være klar over hvis du går lenge på gradert sykmelding. Delvis arbeid kan være en god vei tilbake, men det stopper ikke tiden frem mot maksdato. Har du spørsmål om delvis arbeid og sykepenger, kan du også lese mer om hva som forventes av deg som arbeidstaker under sykefravær.

Starter 52 uker fra første sykedag?

For mange starter sykefraværet med arbeidsgiverperioden. Dette er perioden der arbeidsgiver normalt betaler sykepenger i starten av sykefraværet. Etter arbeidsgiverperioden kan Nav overta ansvaret for sykepengene, dersom vilkårene er oppfylt.

I praksis bør du se hele sykefraværet under ett. Det viktigste for deg som arbeidstaker er å vite at det finnes en øvre grense for hvor lenge du kan få sykepenger, og at Nav beregner en maksdato ut fra reglene og tidligere sykefravær.

Selve telleren starter likevel først når Nav overtar. De 16 dagene i arbeidsgiverperioden inngår ikke i de 248 dagene, selv om arbeidsgiveren får dem refundert. Dager uten sykepenger teller heller ikke. Tar du ut lovbestemt ferie mens du er sykmeldt, stanser sykepengene i ferien, og maksdatoen flyttes tilsvarende. En sykmelding som varer i nøyaktig 52 kalenderuker, gir derfor ikke alltid samme maksdato for to personer.

Hvis du har hatt flere sykefravær, kan det bli mer komplisert. Da kan tidligere perioder telle med, avhengig av hvor tett fraværene ligger og om du har rukket å opptjene ny rett til sykepenger. Derfor bør du ikke gå ut fra at du alltid har 52 nye uker hver gang du blir sykmeldt. Nav legger sammen sykefravær de siste tre årene når det har gått mindre enn 26 uker mellom dem.

Hva hvis du blir syk flere ganger?

Hvis du blir syk, kommer tilbake i arbeid, og senere blir syk igjen, kan det enten bli en ny sykepengeperiode eller en fortsettelse av tidligere periode. Det avhenger blant annet av hvor lenge du har vært helt arbeidsfør mellom sykefraværene.

For å få ny full rett til sykepenger må du som hovedregel ha vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker etter at du sist fikk sykepenger fra Nav. Dette er en viktig regel for personer som har hatt langvarig sykefravær og senere blir syke på nytt.

Hvis du blir syk igjen før du har opptjent ny rett, kan det bety at du ikke får en ny periode på 52 uker. Da kan tidligere brukte sykepengedager få betydning. Dette er en av grunnene til at maksdato kan være vanskelig å beregne selv.

Har du flere korte eller lange sykefravær, kan det være lurt å lese mer om perioder og frister i forbindelse med sykepenger. Slike frister kan få stor betydning når sykefraværet ikke er helt rett frem.

Teller gradert sykmelding med mot maksdato?

Ja, gradert sykmelding teller med i tiden du kan få sykepenger. Det gjelder selv om du bare får sykepenger for en del av stillingen din.

Dette kan virke urimelig for noen, særlig hvis man jobber mye ved siden av sykmeldingen. Men poenget er at du fortsatt mottar sykepenger i perioden. Da løper også tiden frem mot maksdato.

Et eksempel kan være at du er 40 prosent sykmeldt og jobber 60 prosent i åtte måneder. Du har da vært i en sykepengeperiode i åtte måneder, selv om du har vært delvis i jobb hele tiden. Hvis du senere blir 100 prosent sykmeldt, er ikke sykepengeåret nødvendigvis «ubrukt».

Hva skjer når du nærmer deg maksdato?

Når du nærmer deg maksdato, bør situasjonen avklares i god tid. Det er sjelden lurt å vente til sykepengene allerede har stoppet. Da kan du få et økonomisk tomrom mens du forsøker å finne ut hva du skal søke på eller hvordan du skal komme tilbake i arbeid.

Arbeidsgiver, Nav og lege bør normalt være involvert dersom sykefraværet har vart lenge. Det kan være behov for mer tilrettelegging, nye vurderinger av arbeidsevnen, dialogmøter eller plan for tilbakeføring.

Hvis du fortsatt har en arbeidsgiver, bør det vurderes om du kan komme tilbake helt eller delvis med tilpasninger. Dette kan handle om redusert arbeidstid, andre arbeidsoppgaver, hjemmekontor, mindre fysisk belastning, færre møter, mindre ansvar eller mer forutsigbare arbeidsdager.

Dette henger nært sammen med oppfølgingsplan, dialogmøter og samarbeidet mellom arbeidsgiver, Nav og fastlege. Ved langvarig sykefravær blir slike prosesser ofte viktigere enn man først tror.

Hva skjer etter 52 uker med sykepenger?

Når retten til sykepenger er brukt opp, stopper sykepengene. Hvis du fortsatt ikke kan arbeide, må du se på andre muligheter. For mange er arbeidsavklaringspenger, ofte forkortet AAP, den mest aktuelle ytelsen etter sykepengeperioden.

AAP er ikke en automatisk fortsettelse av sykepenger. Du må søke, og Nav må vurdere om vilkårene er oppfylt. AAP kan tidligst gis fra den dagen du søkte, og saksbehandlingstiden var 16 uker i oktober 2026. Det betyr at du bør starte prosessen før sykepengene stopper dersom det ser ut til at du ikke rekker å bli arbeidsfør innen maksdato. Når du bør søke AAP, avhenger av hvor lang tid du har igjen og hva som gjenstår av avklaringen.

For noen kan veien videre være delvis arbeid, mer behandling, arbeidsrettede tiltak eller videre avklaring av arbeidsevnen. For andre kan det være aktuelt å bytte arbeidsoppgaver, arbeidsgiver eller yrkesretning på sikt.

Det viktigste er å ikke behandle maksdato som noe som først må håndteres når dagen kommer. Hvis du vet at sykefraværet kan bli langvarig, bør du tidlig spørre Nav eller legen om hva som bør gjøres før sykepengeperioden er brukt opp.

Har du brukt opp sykepengene og fortsatt er syk, men sykdommen ventes å bli kortvarig, kan Nav gi arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder som såkalt sykepengeerstatning (folketrygdloven § 11-13). Det er en egen variant av AAP, og den må også søkes.

Kan du få sykepenger etter maksdato?

Som hovedregel får du ikke sykepenger fra Nav etter maksdato. Det finnes likevel situasjoner der du senere kan få ny rett til sykepenger, men da må du normalt ha vært helt arbeidsfør lenge nok til å opptjene ny rett.

Det sentrale punktet er 26 uker. Har du vært helt arbeidsfør i 26 sammenhengende uker etter at du sist fikk sykepenger fra Nav, kan du normalt ha opptjent ny sykepengerett. Hvis du blir syk igjen før dette, kan situasjonen bli mer komplisert.

Dette er en regel mange først oppdager når de allerede har brukt opp sykepengeåret. Derfor er det viktig å skille mellom to ting: retten til sykepenger i en eksisterende periode, og muligheten til å opptjene en ny rett senere. Ny rett til sykepenger etter maksdato har egne regler og fallgruver.

Hva betyr det å være helt arbeidsfør i 26 uker?

Å være helt arbeidsfør betyr i denne sammenhengen at du ikke mottar sykepenger fra Nav eller arbeidsavklaringspenger. Det kreves ikke at du er i jobb i de 26 ukene, men får du AAP, opptjener du ikke ny rett. Kortere sykefravær som arbeidsgiveren dekker i arbeidsgiverperioden, avbryter ikke de 26 ukene. Det holder normalt ikke å være litt i arbeid hvis du fortsatt mottar sykepenger.

Dette kan være særlig viktig for personer som går lenge på gradert sykmelding. Selv om du jobber en del, kan du fortsatt være i sykepengeperioden. Da er du ikke nødvendigvis i gang med å opptjene ny full sykepengerett.

Hvis du er usikker på hvor du står, bør du be Nav om oversikt. Arbeidsgiver kan også ha informasjon om sykefravær og arbeidsgiverperioder, men Nav er den viktigste instansen når det gjelder maksdato og rett til sykepenger fra folketrygden.

Hva hvis du blir syk rett etter at du har kommet tilbake?

Hvis du har vært lenge sykmeldt og kommer tilbake i arbeid, kan det føles utrygt å vite at du kanskje ikke har opptjent ny full rett til sykepenger med én gang. Blir du syk igjen kort tid etterpå, kan tidligere sykepengebruk få betydning.

Det betyr ikke at du aldri har rettigheter, men det betyr at situasjonen må vurderes konkret. Hvor lenge var du tilbake? Var du helt arbeidsfør? Hadde du ny arbeidsgiverperiode? Hadde du mottatt sykepenger fra Nav tidligere? Slike spørsmål kan påvirke svaret. Arbeidsgiverperioden får du uansett: arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene av hvert nytt sykefravær, også om dagene hos Nav er brukt opp.

Ved usikkerhet bør du ta kontakt med Nav tidlig. Det er bedre å avklare dette før du står midt i en ny sykmelding og forventer en utbetaling som kanskje ikke kommer som vanlig.

Hvordan finner du maksdatoen din?

Maksdatoen beregnes ut fra sykepengeperioden din. Mange kan se informasjon om sykefravær og sykepenger digitalt hos Nav, men det kan likevel være lurt å spørre direkte hvis du er usikker. Når du har mindre enn 90 arbeidsdager igjen, omtrent 18 uker, skal Nav sende deg en oppgave på Min side eller et brev. Har du ikke fått det og tror du er der, kan du kontakte Nav. Et overslag får du med maksdato-kalkulatoren.

Dette gjelder særlig hvis du har hatt flere sykefravær, gradert sykmelding, byttet jobb, hatt perioder uten arbeid eller hatt kombinasjon av arbeid og ytelser. Da kan maksdatoen være vanskeligere å forstå ut fra kalenderen alene.

Hvis utbetalingen stopper eller endrer seg, bør du også kontrollere om problemet handler om maksdato, manglende søknad, feil i inntektsopplysninger eller forsinkelser. Artikkelen om når sykepengene kommer kan være nyttig hvis spørsmålet først og fremst gjelder utbetalingstidspunkt.

Inntekt, sykepengegrunnlag og langvarig sykefravær

Jo lenger sykefraværet varer, desto viktigere blir det å forstå hva sykepengene faktisk bygger på. Sykepenger beregnes ikke tilfeldig. De bygger på inntektsopplysninger, arbeidsforhold og regler for sykepengegrunnlag.

Hvis du har fast lønn, er dette ofte enklere å forstå. Hvis du har varierende inntekt, bonus, provisjon, flere jobber eller nylig har endret stilling, kan beregningen bli mer krevende. Da kan det være lurt å lese mer om sykepengegrunnlaget og hvordan det påvirker sykepengene dine.

Ved langvarig sykefravær bør du også følge med på om arbeidsgiver har sendt inn riktige opplysninger til Nav. Feil eller mangler kan påvirke utbetalingen, og det kan ta tid å rette opp dersom det først blir stopp i saken.

Planlegging før sykepengene tar slutt

Hvis du ser at sykefraværet kan vare lenge, bør du begynne å planlegge før maksdato nærmer seg. Det handler om økonomi, men også om arbeid, helse og videre oppfølging.

Du bør blant annet få oversikt over maksdatoen, avklare om det finnes realistiske muligheter for å komme tilbake i arbeid, og snakke med legen om hva som er sannsynlig videre. Hvis arbeidsgiver kan tilrettelegge mer, bør det tas opp i god tid.

Hvis du ikke kan komme tilbake til samme jobb, kan det være nødvendig å se på andre oppgaver eller andre muligheter. I noen tilfeller kan Nav vurdere arbeidsrettede tiltak. I andre tilfeller handler det først om videre behandling og avklaring.

Det er også lurt å tenke praktisk på privatøkonomien. Hvis sykepengene stopper og en ny ytelse ikke er avklart, kan det bli en vanskelig overgang. Derfor bør du ikke vente med å søke eller be om veiledning til siste uke.

Vanlige misforståelser om 52 uker og maksdato

En vanlig misforståelse er at du alltid får 52 nye uker hver gang du får en ny sykmelding. Slik er det ikke nødvendigvis. Tidligere sykefravær kan telle med hvis du ikke har opptjent ny rett.

En annen misforståelse er at gradert sykmelding forlenger sykepengeåret. Det gjør den normalt ikke. Selv om du bare er delvis sykmeldt, løper tiden frem mot maksdato.

Noen tror også at arbeidsgiver automatisk må betale lønn etter at sykepengene stopper. Det er ikke riktig som generell regel. Hva du eventuelt har rett på etter maksdato, kan avhenge av arbeidsavtale, tariffavtale, arbeidsgivers ordninger og om du har rett til andre ytelser. Arbeidsforholdet tar heller ikke slutt av seg selv når sykepengene stopper. Hvis arbeidsgiveren vil si deg opp, gjelder egne regler, som er forklart i oppsigelse etter langvarig sykefravær.

En fjerde misforståelse er at maksdato betyr at Nav mener du er frisk. Maksdato handler om hvor lenge sykepenger kan betales, ikke om en medisinsk friskmelding.

Når bør du kontakte Nav, lege eller arbeidsgiver?

Du bør kontakte Nav hvis du er usikker på maksdatoen, hvis du nærmer deg slutten av sykepengeperioden, eller hvis du lurer på om du må søke en annen ytelse. Det er bedre å få avklart dette tidlig enn å oppdage for sent at inntekten stopper.

Du bør kontakte legen hvis arbeidsevnen din endrer seg, hvis sykmeldingen ikke lenger passer, eller hvis du trenger en vurdering av videre behandling og arbeidsevne. Legen kan også være viktig i vurderingen av om du kan jobbe helt, delvis eller ikke i det hele tatt.

Du bør kontakte arbeidsgiver hvis du tror mer tilrettelegging kan hjelpe deg tilbake i arbeid. Det kan være justering av arbeidsoppgaver, arbeidstid, ansvar, tempo eller fysisk belastning. Hvis sykefraværet er langvarig, bør slike spørsmål tas opp før sykepengeperioden nærmer seg slutten.

Maksdatoen kommer ikke alltid brått, men konsekvensene kan føles brå hvis du ikke er forberedt. Derfor er det lurt å følge med på sykepengeperioden, stille spørsmål når noe er uklart, og ta tak i veien videre mens du fortsatt har tid til å finne en praktisk løsning.