Sykepengegrunnlaget

Sykepengegrunnlaget er årsinntekten sykepengene regnes ut fra. For arbeidstakere er det snittet av de tre siste kalendermånedene ganget med 12, men høyst 6G – 819 294 kroner fra 1. mai 2026.

Sykepengegrunnlaget er den årsinntekten sykepengene dine regnes ut fra. For arbeidstakere er det gjennomsnittet av inntekten som er rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble syk, ganget med 12. Grunnlaget kan ikke være høyere enn 6G, som er 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026. Arbeidstakere får 100 prosent av grunnlaget, så for de fleste tilsvarer sykepengene lønnen før skatt.

Hvordan kommer man frem til sykepengegrunnlaget når man skal beregne sykepenger?

Intensjonen ved sykepenger er at dette skal tilsvare den inntekten man hadde før man ble syk eller skadet, men det foreligger ofte forhold hvor det kan være uklart hva den faktiske inntekten var på det tidspunktet sykdommen eller skaden oppstod. For å få mer klarhet henviser vi til nedenstående utdrag fra folketrygdloven, slik paragrafene lyder i dag. Reglene ble lagt om fra 1. januar 2019: Før det bygde beregningen på ukeinntekt, de siste fire ukene og pensjonspoeng. Nå er det månedsinntekten som er rapportert til a-ordningen som gjelder, og beregningsreglene har ikke vært endret siden.

§ 8-10. Sykepengegrunnlag

Sykepenger ytes etter et fastsatt sykepengegrunnlag.

Sykepengegrunnlaget pr. år kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Har arbeidstakeren flere arbeidsgivere, gjelder begrensningen i arbeidsgiverperioden bare i forhold til den enkelte arbeidsgiver.

Når trygden yter sykepenger, utgjør sykepengegrunnlaget pr. dag 1/260 av sykepengegrunnlaget pr. år.

Bestemmelser om fastsetting av sykepengegrunnlaget står i §§ 8-28 til 8-30 for arbeidstakere, i § 8-35 for selvstendig næringsdrivende, i § 8-38 for frilansere, i §§ 8-40 til 8-43 for medlemmer med kombinerte inntekter, og i § 8-47 for medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid.

§ 8-28. Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden

Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell månedsinntekt, se § 8-29.

Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet og som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden).

Beregningsperioden fastsettes slik:
a) De tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør legges til grunn.
b) I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.
c) I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.

Lovlig fravær uten lønn skal holdes utenfor beregningsperioden. Dersom arbeidstakeren har hatt lovlig fravær i beregningsperioden, skal det fastsettes en inntekt i fraværsperioden som tilsvarer den inntekten arbeidstakeren ville ha hatt dersom han eller hun ikke hadde vært borte fra arbeidet.

Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den inntekten arbeidsgiver skulle ha rapportert til a-ordningen i beregningsperioden.

For timelønnede arbeidstakere med skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle månedsinntekten til et sykepengegrunnlag per dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles på antall faktiske arbeidsdager i beregningsperioden.

§ 8-30. Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger

Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den aktuelle månedsinntekten (§§ 8-28 og 8-29), som omregnes til årsinntekt.

Dersom omregnet årsinntekt etter første ledd avviker mer enn 25 prosent fra rapportert inntekt (se § 8-29) til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven de siste tolv kalendermånedene før arbeidsuførheten inntraff, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunktet arbeidsuførheten inntraff. I sammenligningsgrunnlaget medregnes også sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger etter kapittel 9 og svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker eller frilanser. Feriepenger regnes også med.

Dersom rapporteringen til a-ordningen er mangelfull eller uriktig, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan godtgjøres på det tidspunkt arbeidsuførheten inntraff.

For en arbeidstaker som blir arbeidsufør i et tidsbegrenset arbeidsforhold på under seks måneder, fastsettes sykepengegrunnlaget etter første ledd, selv om dette sykepengegrunnlaget avviker mer enn 25 prosent fra sykepengegrunnlaget etter andre ledd. Dette gjelder bare for det tidsrommet arbeidsforholdet skulle ha vart. Deretter kan det ytes sykepenger etter andre ledd dersom medlemmet kan dokumentere inntektstap.

Hele folketrygdloven kan leses i sin helhet på lovdata.no.

En forenklet oppsummering av ovenstående vedrørende beregningsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget):

• Det årlige sykepengegrunnlaget kan ikke overstige 6G, noe som tilsvarer 819 294 kroner per år eller 68 274,50 kroner per måned fra 1. mai 2026. Startet sykefraværet før 1. mai 2026, er taket 780 960 kroner – grunnlaget endres ikke mens du er syk.
• Hovedregelen er at sykepengegrunnlaget beregnes ut av gjennomsnittet av inntekten du hadde de tre siste kalendermånedene før du ble syk eller skadet, ganget med 12.
• Har du fått en varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før du ble syk, skal tiden etter endringen legges til grunn. Det gjelder også ny, varig stillingsprosent.
• Har du vært i jobben så kort tid at det ikke er rapportert inntekt for tre hele kalendermåneder, brukes den kortere perioden.
• Har du hatt lovlig fravær uten lønn i perioden, for eksempel ferie eller kortere ulønnet permisjon, regnes inntekten som om du hadde jobbet.
• Når trygden betaler, deles sykepengegrunnlaget på 260 for å finne dagsatsen, som rundes til nærmeste hele krone. Timelønnede med skiftende arbeidsperioder får i arbeidsgiverperioden en dagsats ut fra antall faktiske arbeidsdager.
• Avviker årsinntekten med mer enn 25 % fra det som er rapportert til a-ordningen de siste tolv kalendermånedene, fastsetter Nav grunnlaget ved skjønn ut fra den inntekten du kan dokumentere da du ble syk.

Hvilke inntekter teller med?

Hva som regnes som inntekt, står i § 8-29, og det er ikke det samme som det du betaler trygdeavgift av. Med i grunnlaget er lønn og godtgjørelser for eget arbeid, tillegg for ubekvem arbeidstid og andre ulempetillegg (turnus-, skift- og utetillegg) og provisjon, bonus og annen variabel lønn. Provisjon tas alltid med; bonus tas med når den er knyttet til din egen innsats og faller bort mens du er syk.

Holdt utenfor er overtid – med mindre den er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid – feriepenger og godtgjørelser som bare dekker utgifter, som diett og bilgodtgjørelse. Naturalytelser som fri bil, mobil eller treningsmedlemskap tas ikke med så lenge du beholder dem mens du er syk. Mister du dem, regnes de med, men da må Nav få beskjed.

Et regneeksempel

Tenk deg en butikksjef som blir sykmeldt 10. mai. Beregningsperioden er da februar, mars og april. I disse månedene er det rapportert 40 000, 35 000 og 50 000 kroner, blant annet fordi provisjonen varierer.

• Snitt per måned: (40 000 + 35 000 + 50 000) / 3 = 41 667 kroner.
• Omregnet årsinntekt: 41 667 × 12 ≈ 500 000 kroner.
• Dagsats når Nav betaler: 500 000 / 260 = 1 923 kroner.

Nav sammenligner så med det som er rapportert de siste tolv kalendermånedene. Var det 450 000 kroner, er avviket 11 prosent, og 500 000 kroner blir grunnlaget. Var det bare 380 000 kroner, er avviket (500 000 − 380 000) / 380 000 = 31,6 prosent. Da skal grunnlaget fastsettes ved skjønn – og det betyr ikke automatisk 380 000. Nav skal finne den inntekten du ville hatt om du ikke var blitt syk. Har du for eksempel gått opp i stilling, er det som hovedregel inntekten etter endringen som teller, og en lønnsøkning rett før sykmeldingen kan derfor gi et høyere grunnlag enn tolvmånederssnittet.

Fra dagsatsen er veien kort til det du får utbetalt: Nav betaler for hverdagene mandag–fredag, også helligdager, og dagsatsen og sykepengedagene avgjør hvor mye som kommer inn på kontoen hver måned.

Andre grupper og nedre grense

Reglene over gjelder arbeidstakere. Frilansere får grunnlaget beregnet på nesten samme måte, men uten regelen om varig lønnsendring. Selvstendig næringsdrivende har et helt annet grunnlag: snittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene med ferdig skatteoppgjør, hvert år justert for grunnbeløpet (§ 8-35). Beregningen for selvstendige og frilansere har derfor egne regler og egne fallgruver.

Det finnes også en nedre grense. Er sykepengegrunnlaget lavere enn et halvt grunnbeløp – 68 274,50 kroner fra 1. mai 2026 – betaler ikke Nav sykepenger, selv om arbeidsgiveren fortsatt betaler i arbeidsgiverperioden. Det er minsteinntekten som avgjør om du får noe fra Nav i det hele tatt.

Mener du at grunnlaget er feil, er det første steget å sammenligne lønnsslippene dine med det arbeidsgiveren har rapportert til a-ordningen. Er rapporteringen mangelfull eller uriktig, skal grunnlaget fastsettes ut fra den inntekten som skulle vært rapportert. Er du uenig i Navs vurdering, kan du klage innen seks uker etter at du fikk vedtaket.