For vanlige arbeidstakere er sykepenger ofte ganske rett frem: arbeidsgiver betaler de første 16 dagene, deretter tar NAV over. For selvstendig næringsdrivende og frilansere er bildet mer sammensatt. Du har ikke arbeidsgiver som betaler i starten, og grunnlaget NAV bruker til å regne ut sykepenger er annerledes enn for ansatte.

Likevel er utgangspunktet det samme: Sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt når du er arbeidsufør på grunn av sykdom. For å forstå hva du faktisk får utbetalt, må du vite hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes, hvilken dekning du har som standard, og hva du eventuelt kan forbedre med forsikring.

Selvstendig næringsdrivende og frilanser – hva er forskjellen?

Mange blander selvstendig næringsdrivende og frilanser, men trygdereglene skiller ganske tydelig mellom dem.

Som selvstendig næringsdrivende driver du for egen regning og risiko. Typisk har du enkeltpersonforetak eller annen næringsvirksomhet, og inntekten din beskattes som næringsinntekt. Det er denne pensjonsgivende næringsinntekten NAV bruker som utgangspunkt når sykepengegrunnlaget skal beregnes.

En frilanser er en person som gjør arbeid eller oppdrag uten å være ansatt, men hvor inntekten likevel rapporteres som arbeidsinntekt gjennom a-ordningen. Du sender ikke faktura som foretak, men får utbetalt lønn eller honorar der oppdragsgiver står for innrapporteringen. Frilansinntekten behandles annerledes enn næringsinntekt når sykepengegrunnlaget settes.

Felles vilkår og begreper: sykepengegrunnlag, G og 6G

For både selvstendig næringsdrivende og frilansere gjelder noen felles grunnregler:

  • Du må være medlem i folketrygden.
  • Du må ha hatt en viss minsteinntekt (minst et halvt grunnbeløp) for å ha rett til sykepenger fra NAV.
  • Du må være arbeidsufør på grunn av sykdom, dokumentert med sykmelding fra lege.

Sykepengegrunnlaget er den årsinntekten NAV legger til grunn når de regner ut sykepenger. For alle grupper er det et tak: Det gis ikke sykepenger for inntekt over 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G). Med grunnbeløpet slik det er fastsatt nå, betyr det at maksimal sykepengegivende inntekt er flere hundre tusen kroner i året. Over dette får du ikke sykepenger, selv om du faktisk tjener mer.

For selvstendig næringsdrivende og frilansere er det også en viktig forskjell sammenlignet med arbeidstakere: Du har ingen arbeidsgiverperiode. De første 16 dagene av sykefraværet dekkes ikke av arbeidsgiver, og du får i utgangspunktet ikke sykepenger fra NAV i denne perioden uten at du har tegnet egen forsikring.

Selvstendig næringsdrivende: 80 prosent dekning etter 16 dager

Som selvstendig næringsdrivende har du som hovedregel rett til sykepenger fra NAV fra og med dag 17 i sykefraværet. De første 16 kalenderdagene er en ren ventetid hvor du står uten sykepenger, med mindre du har tegnet tilleggsforsikring.

Fra dag 17 ytes sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget. Det betyr at selv om NAV legger en årsinntekt på for eksempel 500 000 kroner til grunn, er det bare 80 prosent av dette – altså 400 000 – som brukes til å regne ut hva du faktisk får utbetalt.

Det er folketrygdloven som fastsetter disse satsene. Hovedpoenget er at selvstendig næringsdrivende har svakere dekning enn vanlige arbeidstakere, med både ventetid og lavere kompensasjonsgrad.

Hvordan fastsettes sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende?

For selvstendig næringsdrivende fastsettes sykepengegrunnlaget som hovedregel med utgangspunkt i pensjonsgivende årsinntekt. NAV ser som standard på gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten din de tre siste årene du har fått skatteoppgjør for.

Dette er viktig å merke seg: Det er ikke omsetningen i foretaket som teller, men det som faktisk står igjen som pensjonsgivende inntekt etter fradrag og som du betaler trygdeavgift av. Et foretak kan ha høy omsetning uten at denne inntekten nødvendigvis vises i det tallet NAV bruker.

Fremgangsmåten er i grove trekk slik:

  • Finn pensjonsgivende inntekt for hvert av de tre siste skatteoppgjørene.
  • Regn ut gjennomsnittet av disse tre årene.
  • Justér beløpet i tråd med endringen i grunnbeløpet (regulering frem til sykepunktet).
  • Begrens beløpet til maksimalt 6G dersom inntekten er høyere.

Resultatet er sykepengegrunnlaget. Deretter beregnes 80 prosent av dette, som er det du i utgangspunktet skal ha i sykepenger fra dag 17 og så lenge retten til sykepenger varer.

Varig endring i inntekt og bruk av skjønn

Treårsregelen gir et stabilt bilde når virksomheten går noenlunde jevnt. Men mange opplever store endringer over tid – for eksempel rask vekst i foretaket, nedbemanning, bytte av bransje eller overgang fra deltidsdrift til fulltidsdrift.

Hvis den faktiske inntekten din ved sykepunktet avviker vesentlig fra gjennomsnittet de siste tre årene, kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. Det gjelder typisk dersom inntekten har økt eller falt varig, ikke bare midlertidig.

Da vil NAV se på dokumentasjon som siste næringsoppgave, foreløpige tall, kontrakter og annen informasjon som sier noe om hva som er en normal, stabil inntekt fremover. Målet er å fastsette et grunnlag som ligger nærmest mulig det du faktisk ville hatt i inntekt hvis du ikke ble syk.

Eksempel for selvstendig næringsdrivende

Anta at du har hatt følgende pensjonsgivende inntekt de tre siste årene:

  • År 1: 420 000 kroner
  • År 2: 460 000 kroner
  • År 3: 500 000 kroner

Gjennomsnittet blir da:

  • (420 000 + 460 000 + 500 000) / 3 = 460 000 kroner

Etter regulering med grunnbeløpet og eventuelle justeringer, legger NAV til grunn en årsinntekt på omtrent dette nivået, så lenge beløpet ikke overstiger 6G. Siden 460 000 kroner ligger under taket, blir 460 000 kroner sykepengegrunnlaget.

Siden du som selvstendig næringsdrivende bare får 80 prosent dekning, blir den årlige ytelsen:

  • 460 000 x 0,8 = 368 000 kroner

NAV regner ut en dagsats ved å dele årsbeløpet på et standard antall dager. Resultatet er det du får per sykepengedag etter dag 16.

Frilansere: 100 prosent etter 16 dager – men fortsatt ventetid

Som frilanser har du generelt bedre dekning enn selvstendig næringsdrivende når sykepengene først kommer i gang, men du har fortsatt en ventetid på 16 dager uten sykepenger, med mindre du har tegnet tilleggsforsikring.

Fra og med dag 17 har frilansere rett til sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget, opp til 6G. Det vil si at du i utgangspunktet får full kompensasjon for frilansinntekten din, men du må selv bære de første 16 dagene.

Forskjellen fra selvstendig næringsdrivende er altså:

  • Samme ventetid på 16 dager.
  • Full dekning (100 prosent) etter dag 16, i stedet for 80 prosent.
  • Et annet utgangspunkt for beregning av sykepengegrunnlaget.

Hvordan fastsettes sykepengegrunnlaget for frilansere?

For frilansere tar NAV utgangspunkt i frilansinntekten som er rapportert til a-ordningen. Hovedregelen er at man ser på et gjennomsnitt av inntekten i en periode før du ble syk, ofte de tre siste kalendermånedene.

I praksis innebærer det:

  • Oppdragsgivere rapporterer frilansinntekten din inn hver måned.
  • NAV samler inn disse opplysningene for de siste månedene før sykdom.
  • Gjennomsnittlig månedsinntekt omregnes til årsinntekt.
  • Årsinntekten begrenses til 6G dersom den er høyere.

Dette gir sykepengegrunnlaget ditt som frilanser. Fra og med dag 17 får du sykepenger tilsvarende 100 prosent av dette grunnlaget, fordelt på de dagene du har rett til sykepenger.

Eksempel for frilanser

Anta at du har hatt følgende frilansinntekt rapportert de tre siste hele månedene før du ble syk:

  • Måned 1: 35 000 kroner
  • Måned 2: 40 000 kroner
  • Måned 3: 45 000 kroner

Gjennomsnittlig månedsinntekt blir da 40 000 kroner. Årsinntekten beregnes til:

  • 40 000 x 12 = 480 000 kroner

Dette ligger innenfor 6G, så sykepengegrunnlaget blir 480 000 kroner. Fra og med dag 17 gir NAV sykepenger med 100 prosent av dette grunnlaget, omregnet til dagsats.

Kombinasjon av roller: arbeidstaker, selvstendig og frilanser

Mange har inntekt fra flere kilder samtidig. Du kan være ansatt i en deltidsjobb, ha enkeltpersonforetak ved siden av, og i tillegg ta frilansoppdrag. Da må NAV fordele inntektene på de ulike gruppene og bruke reglene som gjelder for hver del.

Noen hovedpunkter:

  • Har du inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, behandles de to delene hver for seg. Du får sykepenger som arbeidstaker for lønnsinntekten og som selvstendig for næringsinntekten.
  • Har du inntekt både som arbeidstaker og frilanser, ytes sykepenger som hovedregel etter reglene for arbeidstakere for den samlede inntekten.
  • Har du inntekt både som selvstendig næringsdrivende og frilanser, regnes disse delene sammen etter særskilte regler som i stor grad ligner kombinasjonen arbeidstaker/selvstendig, men uten arbeidsgiverperiode.

I praksis blir dette ganske teknisk, og det er ikke uvanlig at det oppstår uklarheter rundt hvordan inntekt fra flere kilder er delt opp og regnet sammen. God dokumentasjon på hvordan du faktisk jobber og tjener penger er derfor viktig.

Tilleggsforsikring hos NAV – når lønner det seg?

Både selvstendig næringsdrivende og frilansere kan tegne frivillig forsikring gjennom NAV for å få bedre dekning ved sykdom. For selvstendig næringsdrivende kan du for eksempel:

  • Forsikre deg for å få sykepenger fra første dag i stedet for fra dag 17.
  • Forsikre deg for å få 100 prosent dekning i stedet for 80 prosent.
  • Kombinere disse, mot en høyere premie.

For frilansere finnes tilsvarende ordninger som kan dekke de første 16 dagene. Premien beregnes ut fra inntekten du forsikrer. Det er viktig å være klar over at forsikringsgrunnlaget ikke alltid er helt likt det sykepengegrunnlaget NAV til slutt kommer frem til, men forsikringen kan likevel gi et tydelig løft i inntekten hvis du blir syk.

Om det lønner seg eller ikke, avhenger av bransje, risiko for sykefravær, hvor sårbar økonomien din er, og om du har andre ordninger som kan dekke deg i en periode uten inntekt.

Hvor lenge kan du få sykepenger?

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har i utgangspunktet samme maksimale lengde på sykepengeperioden som arbeidstakere. Når du har mottatt sykepenger fra NAV i 248 dager i løpet av en treårsperiode, opphører retten til sykepenger. Etter en lengre periode som fullt arbeidsfør kan du bygge opp ny rett til sykepenger.

Dette gjør at langvarig sykdom eller mange sykefravær over tid får stor betydning, særlig for dem som ikke har andre trygghetsordninger å falle tilbake på.

Typiske fallgruver og misforståelser

Noen situasjoner går igjen når selvstendig næringsdrivende og frilansere opplever at sykepengene ikke stemmer med forventningene:

  • Inntekten i virksomheten er høy, men pensjonsgivende inntekt er lavere enn man tror.
  • Store variasjoner mellom år gjør at treårs-gjennomsnittet blir lite representativt.
  • Virksomheten har nylig økt kraftig, men dette er ikke fullt ut synlig i skatteoppgjørene ennå.
  • Det er uklarheter i hvordan inntekt er rapportert til a-ordningen for frilansoppdrag.
  • Forsikringsdekningen gjennom NAV er misforstått eller mangelfullt tilpasset faktisk risiko.

Ofte ligger forklaringen i tallene som er rapportert inn i tidligere skatteoppgjør eller i a-ordningen, og hvordan NAV etter loven har plikt til å bruke disse tallene når de fastsetter sykepengegrunnlaget.

Hvis du mener sykepengeberegningen er feil

Hvis du opplever at sykepengeutbetalingen ikke stemmer, bør du først be om innsyn i beregningen. Du kan få se hvilke inntekter NAV har lagt til grunn, og hvordan de har kommet frem til årsinntekt og dagsats.

Ser du at inntekten som ligger til grunn ikke samsvarer med det som faktisk fremgår av skatteoppgjør eller innrapporterte frilansinntekter, kan det være aktuelt å be om en ny vurdering eller å klage på vedtaket. Er det brukt skjønn, bør du sørge for å legge ved dokumentasjon som viser hvordan inntekten din faktisk har endret seg over tid.

Reglene er tekniske og til dels strenge, men hensikten er at sykepengegrunnlaget skal gjenspeile den reelle inntekten du hadde før du ble syk. Jo bedre oversikt du selv har over egne tall og status som selvstendig næringsdrivende eller frilanser, desto enklere blir det å både forstå og eventuelt utfordre beregningen som gjøres.