Mange blir overrasket når de ser første utbetaling av sykepenger. Noen får mindre enn forventet, andre får omtrent det samme som lønnen de hadde. For å forstå hvorfor, må vi se på hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes, og hvilke regler som gjelder for vanlige arbeidstakere i Norge.

Reglene for sykepenger er ganske detaljerte, men grunnideen er enkel: Sykepenger skal erstatte bortfall av arbeidsinntekt når du er arbeidsufør på grunn av sykdom. Hvor mye du får, avhenger av inntekten din før du ble syk – og av enkelte begrensninger i lovverket.

I det som følger går vi gjennom hva sykepengegrunnlag er, hvordan det beregnes for arbeidstakere, hvordan arbeidsgiver og NAV deler ansvaret, og hvilke typiske situasjoner som gjør at beregningen ikke blir helt som du kanskje hadde sett for deg.

Grunnleggende om sykepenger og sykepengegrunnlag

For arbeidstakere ytes sykepenger med 100 prosent av det såkalte sykepengegrunnlaget, men bare opp til en øvre grense på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (6G). Tjener du mer enn dette, får du likevel ikke sykepenger for den delen av inntekten som overstiger 6G.

Sykepengegrunnlaget skal i utgangspunktet tilsvare den inntekten du normalt ville hatt hvis du ikke var blitt syk. Det er derfor loven knytter beregningen til inntekten du faktisk har hatt før sykmeldingen, og til inntekten som rapporteres inn gjennom a-ordningen.

For å ha rett til sykepenger som arbeidstaker må du blant annet:

  • Ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk.
  • Ha en årsinntekt på minst et halvt grunnbeløp (1/2 G) for rett til sykepenger fra NAV.

Disse vilkårene sier ikke hvor mye du får, men de avgjør om du i det hele tatt har krav på sykepenger.

Arbeidsgiverperioden – hvordan beregnes sykepenger dag 1–16?

De første 16 kalenderdagene av et sykefravær kalles arbeidsgiverperioden. I denne perioden er det arbeidsgiveren som betaler sykepenger til deg. Du får som hovedregel sykepenger tilsvarende full lønn for de dagene du skulle vært på jobb.

For arbeidsgiver handler beregningen i praksis om å finne ut hva du skulle fått utbetalt i perioden dersom du ikke var syk. Ved fast månedslønn er dette ofte relativt rett frem – du mottar lønn som normalt, men merkes som sykepenger i lønnssystemet.

For timelønnede og ansatte med skiftende arbeidstid må arbeidsgiver først finne en representativ dagsats. Det gjøres typisk ved å se på hvor mye du faktisk har tjent i en beregningsperiode rett før du ble syk, og dele dette på antall arbeidsdager i samme periode. Den satsen brukes så for de dagene du skulle vært på jobb i arbeidsgiverperioden.

Selve regelverket skiller ikke veldig mellom «lønn» og «sykepenger» i denne delen – det viktige for deg som arbeidstaker er at du normalt skal ha full kompensasjon i arbeidsgiverperioden, så lenge vilkårene for sykepenger ellers er oppfylt.

Fra dag 17 – når NAV tar over

Fra og med dag 17 er det NAV som betaler sykepenger. Da brukes en mer formell beregning av sykepengegrunnlaget, og det er her mange begynner å lure på hvordan tallene egentlig er kommet frem.

NAV tar utgangspunkt i inntektsopplysningene arbeidsgiver sender inn i inntektsmeldingen. Hovedregelen er at inntekten fastsettes med utgangspunkt i et gjennomsnitt av inntekten som er rapportert til a-ordningen de siste tre hele kalendermånedene før du ble syk.

Denne gjennomsnittlige månedsinntekten omregnes så til en årsinntekt (ved å gange med 12). Denne årsinntekten blir ditt sykepengegrunnlag, så langt det er innenfor grensen på 6G.

Tre-månedersregelen og 12-månedersregelen

Tre-månedersregelen er utgangspunktet: NAV ser på inntekten de siste tre hele kalendermånedene før første fraværsdag. Dersom du ble syk 10. oktober, vil beregningsperioden normalt være juli, august og september.

Men hva om de siste tre månedene ikke gir et riktig bilde av inntekten din, for eksempel fordi du nylig har gått kraftig opp eller ned i stilling, eller hatt mye ekstraarbeid i en kort periode?

Der kommer 12-månedersregelen inn. Dersom årsinntekten som fremkommer ved å bruke tre-månedersregelen avviker mye fra inntekten du har hatt de siste 12 månedene, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn. Da ser NAV på inntekten din over en lengre periode, og fastsetter et beløp som skal være mest mulig representativt for den inntekten du hadde da du ble syk.

I praksis betyr dette at dersom inntekten din har vært stabil over tid, vil de tre siste månedene som regel gi et godt bilde, mens store variasjoner kan gjøre at NAV må bruke skjønn og se lenger tilbake.

Hva inngår i sykepengegrunnlaget?

Sykepengegrunnlaget skal gjenspeile arbeidsinntekten din. Det vil si inntekt du får som betaling for arbeid i en annens tjeneste, typisk lønn. Følgende typer inntekt vil ofte inngå:

  • Fast månedslønn.
  • Time- eller dagslønn.
  • Overtidsgodtgjørelse, hvis dette er en regelmessig del av inntekten.
  • Skifttillegg, ubekvemstillegg og andre faste tillegg.
  • Provisjon og bonus som er en naturlig del av arbeidsforholdet.

Det viktige er at inntekten er rapportert inn som arbeidsinntekt i a-ordningen og at den faktisk er opptjent før du ble syk. Engangsutbetalinger som ikke har sammenheng med ordinært arbeid, kan falle utenfor, mens jevnlige tillegg som faktisk er en del av lønnen, normalt skal med.

Hva holdes utenfor sykepengegrunnlaget?

Ikke all utbetaling fra arbeidsgiver regnes som arbeidsinntekt. Typiske eksempler på ytelser som helt eller delvis kan holdes utenfor, er:

  • Rene utgiftsgodtgjørelser, for eksempel diett og bilgodtgjørelse som bare dekker kostnader.
  • Noen former for naturalytelser som ikke regnes som pensjonsgivende inntekt.
  • Engangsbonuser som ikke har sammenheng med løpende arbeid.

Grensen mellom hva som skal med og ikke alltid er helt knivskarp, og ofte er det de samme reglene som gjelder for pensjonsgivende inntekt som brukes ved fastsettelse av sykepengegrunnlaget.

Eksempel på beregning av sykepenger

La oss ta et forenklet eksempel for en arbeidstaker med fast lønn:

Anta at du har hatt 40 000 kroner i brutto lønn per måned de tre siste hele kalendermånedene før du ble syk. Du har ingen spesielle tillegg eller stort fravær i denne perioden.

  • Gjennomsnittlig månedsinntekt: 40 000 kroner.
  • Årsinntekt: 40 000 x 12 = 480 000 kroner.

Sykepengegrunnlaget ditt blir da 480 000 kroner i året, forutsatt at dette ligger under grensen på 6G det året du blir syk. Siden 480 000 kroner er godt under 6G, begrenses ikke beløpet av maksimalgrensen.

Når NAV beregner dagsatsen, deler de årsinntekten på 260. Det gir:

  • 480 000 / 260 ≈ 1 846 kroner per dag.

Denne dagsatsen brukes så til å beregne hva du får utbetalt for hver dag det ytes sykepenger. I praksis får du da omtrent det samme som lønnen din før skatt, men utbetalingstermin og praktisk håndtering kan gjøre at beløpene på enkeltutbetalinger ser litt annerledes ut enn vanlig lønn.

Hvis du tjener mer enn 6G, vil årsinntekten først kuttes til 6G. Deretter deles beløpet på 260 for å finne dagsats. Ligger du for eksempel godt over denne grensen, vil du oppleve at sykepengene utgjør en mindre andel av den faktiske lønnen din.

Gradert sykmelding og delvis arbeid

Mange er ikke helt borte fra jobb, men jobber redusert i en periode. Da får du graderte sykepenger.

Utgangspunktet er fortsatt samme sykepengegrunnlag, men ytelsen reduseres i samme forhold som du er sykmeldt. Er du 50 prosent sykmeldt, får du sykepenger for 50 prosent av sykepengegrunnlaget, og lønn for den delen du faktisk jobber – hvis arbeidsgiver betaler lønn for denne delen.

Det som kan overraske, er at du bruker av sykepengedagene dine på samme måte om du er delvis eller fullt sykmeldt. En måned med 50 prosent sykmelding «forbruker» altså like mange sykepengedager som en måned med 100 prosent sykmelding, selv om utbetalingen per dag er lavere.

Når inntekten din har endret seg

En kilde til konflikt og misforståelser er situasjoner der inntekten din har endret seg rett før du blir syk. Typiske situasjoner er:

  • Du har nylig gått opp eller ned i stillingsprosent.
  • Du har byttet jobb, og den nye jobben har annen lønn enn den gamle.
  • Du har hatt en periode med mye overtid eller bonus som ikke er typisk for deg.
  • Du har vært delvis permittert, hatt ulønnet permisjon eller vært mye borte uten lønn.

I slike tilfeller kan tre-månedersregelen gi et sykepengegrunnlag som enten er høyere eller lavere enn det du opplever som «normal» inntekt. Da har NAV adgang til å bruke skjønn, og se på inntekten din over lenger tid eller på den stillingen og lønnen du har på sykepunktet, for å finne et mer riktig grunnlag.

Dette skjønnet skal ikke brukes til å «straffe» deg, men til å treffe best mulig. Likevel kan resultatet bli lavere enn det du selv forventet, for eksempel hvis siste måneder før du ble syk var ekstra godt betalt, mens året totalt sett viser et lavere nivå.

Flere arbeidsforhold og deltidsstillinger

Har du flere jobber, skal inntekten fra alle arbeidsforhold regnes med i sykepengegrunnlaget, så lenge du er syk fra disse jobbene og inntekten er rapportert som arbeidsinntekt.

Det betyr at hvis du for eksempel har en hovedstilling på 80 prosent og en deltidsjobb ved siden av, vil NAV beregne sykepengegrunnlaget på bakgrunn av samlet inntekt. For arbeidsgiverne blir det sendt egne inntektsmeldinger, men NAV ser helheten når de fastsetter grunnlaget.

Dette er viktig for mange som har deltidsstillinger i flere virksomheter, eller kombinerer arbeid på dagtid med ekstra vakter kveld eller helg et annet sted.

Typiske årsaker til at beløpet ikke blir som ventet

Når noen opplever at sykepengene «ikke stemmer», skyldes det ofte en eller flere av disse faktorene:

  • Inntekt over 6G – alt over taket gir ikke sykepenger.
  • Store variasjoner i inntekt mellom måneder, særlig med mye provisjon eller overtid.
  • Perioder med ulønnet permisjon, lav stilling eller mye fravær uten lønn i beregningsperioden.
  • Feil eller mangler i rapporteringen fra arbeidsgiver til a-ordningen.
  • At NAV har brukt skjønn og lagt til grunn en annen årsinntekt enn du selv mener er riktig.

Ofte er forklaringen å finne i inntektsopplysningene som faktisk er rapportert inn. Derfor er det lurt å gå gjennom lønnsslipper og inntektsmeldingen hvis du vil forstå beregningen helt konkret.

Hvis du mener sykepengeberegningen er feil

Opplever du at sykepengeutbetalingen ikke stemmer med det du hadde forventet, er det første steget å be om en forklaring på beregningen. Du kan be om innsyn i hvilken inntekt NAV har lagt til grunn, og hvordan årsinntekt og dagsats er regnet ut.

Viser det seg at inntekten som er rapportert er feil, må arbeidsgiver korrigere innrapporteringen. Er det selve vurderingen til NAV du er uenig i, kan du be om en ny vurdering og eventuelt klage på vedtaket innen fristen.

Reglene for beregning av sykepenger er detaljerte og kan oppleves tekniske, men kjernen er likevel at ytelsen skal gjenspeile den faktiske arbeidsinntekten du hadde før du ble syk, innenfor rammene av folketrygdloven og taket på 6G. Når du kjenner hovedprinsippene, er det lettere å forstå både egen utbetaling og hva NAV og arbeidsgiver faktisk gjør når sykepengene dine blir beregnet.