Daglig leder i eget aksjeselskap: slik fungerer sykepengene – og der det går galt

Er du ansatt i ditt eget aksjeselskap, er du arbeidstaker – også som eneaksjonær. Du får 100 prosent av lønnen opp til 6G, men bare lønn som er rapportert og faktisk utbetalt teller, og Nav stiller særlig strenge krav til dokumentasjonen.

Er du ansatt og får lønn fra ditt eget aksjeselskap, er du arbeidstaker i sykepengereglene – også når du eier alle aksjene. Du får 100 prosent av lønnen opp til 819 294 kroner i året (6G fra 1. mai 2026), og selskapet betaler de første 16 dagene som arbeidsgiver. Det høres bedre ut enn reglene for enkeltpersonforetak, og ofte er det det. Men to ting skiller deg fra en vanlig ansatt: Sykepengene bygger bare på lønnen du har tatt ut, ikke på utbytte eller det selskapet tjener, og Nav krever at lønnsforholdet er dokumentert på en særlig etterprøvbar måte.

Arbeidstaker, ikke selvstendig næringsdrivende

Navs rundskriv til folketrygdloven er tydelig: «Ansatte i et aksjeselskap anses som arbeidstakere. Det gjelder selv om vedkommende er hoved- eller eneaksjonær.» Da gjelder reglene i folketrygdloven §§ 8-15 til 8-33, og ikke reglene for selvstendige.

Har du drevet enkeltpersonforetak og omdannet det til aksjeselskap, regnes du vanligvis tidligst som arbeidstaker fra du har levert melding om omdanningen til Foretaksregisteret. En eventuell sykepengeforsikring du hadde som næringsdrivende, faller bort når virksomheten omdannes – Navs sykepengeforsikring for selvstendige gjelder bare så lenge du er næringsdrivende.

Du må også oppfylle de vanlige vilkårene: minst fire uker i arbeid før du ble syk, og et sykepengegrunnlag på minst 0,5G (68 274,50 kroner i året). Arbeidsgiverperioden betales bare når du har vært ansatt i selskapet i minst fire uker. Har du nettopp startet selskapet, er det altså opptjeningstiden du bør sjekke først.

Bare lønnen teller – ikke utbytte

Sykepengegrunnlaget for en arbeidstaker er snittet av arbeidsinntekten som er rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble syk, regnet om til årsinntekt (§ 8-28). Det er lønn og godtgjørelser for egen arbeidsinnsats som teller (§ 8-29). Utbytte er avkastning på aksjene, ikke lønn for arbeid, og det rapporteres ikke i a-ordningen. Det gir altså ingen sykepenger.

Tenk deg en IT-konsulent på 47 år som eier hele selskapet sitt. Tar hun ut 50 000 kroner i måneden i lønn, blir grunnlaget 600 000 kroner, og sykepengene 2 308 kroner per hverdag. Tar hun i stedet ut 25 000 kroner i lønn og resten som utbytte, blir grunnlaget 300 000 kroner – 1 154 kroner per dag – selv om hun har like mye å leve av når hun er frisk. Lønn over 6G gir heller ikke mer.

Tremånederssnittet blir også kontrollert mot de siste tolv månedene. Har du tatt ut ujevn lønn – lite i vår og mye i høst – kan årsinntekten etter de tre siste månedene avvike mer enn 25 prosent fra det som er rapportert det siste året. Da fastsetter Nav grunnlaget ved skjønn (§ 8-30). En lønnsøkning du gir deg selv rett før du blir syk, vil Nav se nøye på. Varige lønnsendringer teller for alle arbeidstakere, men for deg som eier må endringen være reell og dokumentert. Ellers regnes sykepengegrunnlaget ditt på samme måte som for andre ansatte.

Det strenge kravet til dokumentasjon

For ansatte i eget aksjeselskap gjelder det ifølge rundskrivet et «særlig strengt krav til arbeidsforholdets notoritet». Det betyr at arbeidet og lønnen må kunne dokumenteres på en særlig etterprøvbar og kontrollerbar måte. Det samme gjelder når du er i nær familie med eieren eller har en annen nær relasjon til arbeidsgiveren. Rundskrivet viser også til en lagmannsrettsdom om at du ikke kan sidestilles med en selvstendig næringsdrivende når Nav vurderer om du har tapt inntekt. Du må vise at du faktisk har tapt lønn.

Dette er momentene Nav legger vekt på, slik de står i rundskrivet til § 8-3:

• Lønn til egen konto. Lønnen bør gå jevnlig fra selskapets konto til din personlige bankkonto. Nav vil se fullstendige kontoutskrifter, ikke kvitteringer på enkeltoverføringer.
• Samsvar mellom avtale, lønnsslipp og utbetaling. Overføringer som ikke stemmer med arbeidsavtalen og lønnsslippene, eller som kommer i ett engangsbeløp, svekker saken. Uvanlig lavt skattetrekk kan også trekke realiteten i tvil.
• Ikke bruk selskapets kort privat. Bruk av selskapets konto eller kort til private formål regnes vanskelig som lønn. Tar du ikke ut regelmessig lønn til egen konto, svekkes dokumentasjonen av inntektstapet.
• Rapportering i a-ordningen. Innrapportert lønn tillegges stor vekt, men a-meldinger kan endres i etterkant og dokumenterer ikke alene at lønnen er utbetalt.
• Regnskapet. Nav kan se på om selskapet har hatt drift og hatt penger til å betale lønnen. Har du selv skutt inn penger for å betale deg lønn, eller ført lønnen som gjeld i selskapet, kan det få betydning.
• Etterbetaling. En avtale om å få lønnen betalt senere godtas som hovedregel ikke ut over vanlig lønnsutbetaling måneden etter.

Rådet er derfor enkelt og kjedelig: Ta ut fast lønn hver måned, på samme dato, til din egen konto, med skattetrekk og a-melding – og hold selskapets og din egen økonomi atskilt. Det er det samme som gjør selskapet ryddig ellers. Mener Nav at inntektstapet ikke er dokumentert, kan du klage på avslaget på sykepenger – og da er en ryddig lønnshistorikk det sterkeste kortet ditt.

Arbeidsgiverperioden betaler du selv

Som arbeidsgiver skal selskapet betale sykepenger for de første 16 kalenderdagene. Det er altså firmaets egne penger som går ut de første to ukene. Etter arbeidsgiverperioden kan selskapet enten betale lønn videre og kreve refusjon fra Nav, eller la Nav betale sykepengene direkte til deg. Refusjonen er begrenset til 6G.

Uansett må selskapet sende inntektsmelding til Nav – og det er du som må sørge for det. Står saken stille, er en manglende inntektsmelding den vanligste grunnen. Du må også sende søknaden om sykepenger selv når selskapet betaler lønn, ellers får ikke selskapet refusjon.

Små bedrifter kan forsikre seg hos Nav mot ansvaret for sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-21). Ordningen gjelder arbeidsgivere med samlede lønnsutbetalinger året før på høyst 40 ganger grunnbeløpet, og forsikringen må omfatte alle ansatte. Rundskrivet sier uttrykkelig at lederen av et familieaksjeselskap regnes som ansatt og dermed også er omfattet, selv om lederen er hovedaksjonær. Med forsikringen betaler selskapet de første 16 dagene som vanlig og får pengene tilbake fra Nav. Premien og vilkårene finner du på Navs side om forsikring for små bedrifter.

Gradert sykmelding når det er ditt eget firma

Som eneste ansatte er det fristende å svare på e-post og ta de viktigste kundesamtalene selv om du er sykmeldt. Det kan være helt i orden – men da skal det stå i sykmeldingen. Er du delvis i stand til å jobbe, skal legen vurdere gradert sykmelding. I søknaden oppgir du alle timene du faktisk har jobbet, og Nav graderer sykepengene etter dem.

Arbeid du gjør i eget selskap mens du er 100 prosent sykmeldt og får fulle sykepenger, er arbeid du ikke har krav på sykepenger for. Det er ikke en gråsone Nav ser bort fra. Har du jobbet mer enn sykmeldingen tilsier, skriv det i søknaden. Feilutbetalinger kan kreves tilbake.

Oppfølgingen gjelder også deg

Når du er både leder og den sykmeldte, er det lett å tro at reglene om oppfølging ikke passer. Men selskapet er arbeidsgiver, og du er arbeidstaker. Fristene for oppfølgingsplan og dialogmøter gjelder fullt ut: planen skal være laget senest etter fire uker, og Nav følger opp med aktivitetskravet ved åtte uker og dialogmøte senest etter 26 uker. For en eneansatt er oppfølgingsplanen ofte en realistisk plan for hvilke oppgaver du kan gjøre, og hvilke som må settes bort eller vente.

Varer sykdommen lenge, er det mer enn økonomien din som står på spill. Et selskap uten andre ansatte kan stå stille. Tenk gjennom tidlig hvem som kan ta over kundene, signere og betale regninger hvis du blir borte i flere måneder – og avklar med Nav hva du kan gjøre i perioden uten at det kommer i konflikt med sykmeldingen.