Arbeidstaker og selvstendig på samme tid – slik blir sykepengene

Har du både lønn og næringsinntekt, får du sykepenger etter reglene for arbeidstakere for lønnen. For næringsinntekten utover lønnen får du 80 prosent fra dag 17, beregnet som differansen mellom snittet av skatteoppgjørene og lønnen.

Er du ansatt og driver et enkeltpersonforetak ved siden av, deler Nav inntekten din i to når du blir syk. Lønnen gir sykepenger som for andre arbeidstakere: 100 prosent, med arbeidsgiverperiode og egenmelding. Næringsinntekten gir 80 prosent og først fra dag 17. Det som gjør det vanskelig, er hvordan næringsdelen regnes ut: Nav tar snittet av den samlede pensjonsgivende inntekten din de tre siste årene – som også inneholder lønnen – og trekker fra den lønnen du har nå. Det er bare det som er igjen, som regnes som næringsinntekt.

Regelen i folketrygdloven § 8-41

Har du på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, får du sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere (folketrygdloven § 8-41). Nav fastsetter sykepengegrunnlaget på to måter:

1. Alternativ a – lønnen: snittet av lønnen som er rapportert i a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble syk, regnet om til årsinntekt (§§ 8-28 til 8-30).
2. Alternativ b – all pensjonsgivende inntekt: gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene med ferdig skatteoppgjør, der hvert år er justert etter grunnbeløpet (§ 8-35). Her er både lønn og næringsinntekt med.

For differansen mellom b og a gjelder reglene for selvstendig næringsdrivende: 80 prosent og 16 dagers ventetid. Er b ikke høyere enn a, får du bare sykepenger som arbeidstaker. Navs rundskriv bruker et enkelt eksempel: Med 200 000 kroner etter alternativ a og 300 000 etter alternativ b blir sykepengene beregnet av 200 000 kroner med 100 prosent og 100 000 kroner med 80 prosent – til sammen 280 000 kroner i året.

Et regneeksempel med lønn og helgeoppdrag

Tenk deg en elektriker på 41 år som er fast ansatt med 480 000 kroner i året, og som har et enkeltpersonforetak med oppdrag i helgene. Snittet av den G-justerte pensjonsgivende inntekten de tre siste årene, lønn og næring til sammen, er 580 000 kroner. Han blir 100 prosent sykmeldt med en ryggskade i november 2026.

De første 16 dagene betaler arbeidsgiveren lønnsdelen som vanlig. Næringsdelen gir ingenting i denne perioden. Fra dag 17 betaler Nav 2 154 kroner per hverdag (560 000 delt på 260, avrundet til hele kroner).

Over 6G: lønnen går først

Samlet kan du ikke få sykepenger av mer enn 6G, som er 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026. Lønnen opp til 6G blir alltid kompensert først, og næringsdelen fyller bare opp det som er igjen under taket. Ligger lønnen din alene over 6G, gir næringsinntekten ingen ekstra sykepenger.

Det fører til en felle Nav selv peker på: Har du inntekt som arbeidstaker over 6G og blir sykmeldt bare som selvstendig næringsdrivende, har du ikke rett til sykepenger. En konsulent med 850 000 kroner i lønn som ikke klarer å gjøre kveldsoppdragene i eget foretak, får altså ingenting fra Nav for det tapet. Med høy lønn er det derfor 6G-grensen og ikke næringsinntekten som bestemmer hva du får.

Under taket gir et fravær bare fra den ene delen sykepenger for det du faktisk taper. Er du sykmeldt fra næringsvirksomheten, men fortsatt i full jobb, er det næringsdelen som gir sykepenger – med 80 prosent og ventetid. Prinsippet om at grunnlaget bygger på all inntekten, men utbetalingen på tapet, er det samme som ved flere arbeidsgivere.

Egenmelding, ventetid og arbeidsgiverperioden

De to delene har hver sin startregel. For jobben gjelder de vanlige reglene: Du sier fra til arbeidsgiveren, kan bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen, og arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager.

For næringsdelen finnes ingen egenmelding. De 16 dagene i ventetiden begynner å telle fra du oppsøker lege eller gir beskjed til Nav om at du ikke kan jobbe, og sykepenger betales tidligst fra datoen sykmeldingen gjelder fra. Et kort fravær på tre dager med egenmelding gir altså lønn fra arbeidsgiveren, men ingenting for helgeoppdragene du måtte avlyse.

Ny ventetid starter for hver ny arbeidsuførhet, med mindre du blir syk igjen innen 16 kalenderdager etter en dag Nav har betalt sykepenger som næringsdrivende for. Dager der du bare fikk sykepenger som arbeidstaker, teller ikke med i den regelen.

Forsikring for næringsdelen

Navs frivillige forsikring for selvstendige gjelder også når du har kombinerte inntekter (§ 8-36 tredje ledd). Den løfter da næringsdelen, ikke lønnsdelen. Med alternativet «100 prosent fra dag 17» ville elektrikeren i det første eksemplet fått næringsdelen dekket fullt, og dagsatsen fra dag 17 ville blitt 2 231 kroner i stedet for 2 154.

Om det lønner seg, avhenger av hvor stor næringsdelen er. Premien beregnes av den forventede næringsinntekten. Er næringsdelen liten, er også gevinsten liten. Regn derfor på premien opp mot næringsdelen før du tegner Navs sykepengeforsikring for selvstendige.

Dette må du dokumentere

Lønnsdelen henter Nav fra a-ordningen og inntektsmeldingen fra arbeidsgiveren. Næringsdelen bygger på skatteoppgjørene. I den første søknaden får du ekstra spørsmål om næringsinntekten, og Nav kan be om dokumentasjon. Har du startet virksomheten nylig eller fått en varig endring i arbeidssituasjonen, ber Nav om dokumentasjon som resultatregnskap for inneværende år, personinntektsskjema fra året før og dokumentasjon på innbetalt forskuddsskatt. Har du ikke dokumentasjonen klar, kan du sende søknaden og ettersende.

Skatteoppgjørene Nav bruker, er de som foreligger når vedtaket fattes – ikke når du ble syk. Blir du syk i november og får vedtak i januar, kan det derfor være et annet treårssnitt enn du regnet med. Et nytt skatteoppgjør kan både heve og senke næringsdelen.

Feriepenger, refusjon og hvem som betaler hva

Feriepenger av sykepenger fra Nav får du bare av lønnsdelen – 10,2 prosent av de første 48 sykepengedagene i året (12,5 prosent fra året du fyller 59). Næringsdelen gir ingen feriepenger – feriepenger av sykepenger regnes altså bare av det Nav betaler for lønnen.

Betaler arbeidsgiveren full lønn under sykdommen, får arbeidsgiveren dekket hele refusjonskravet sitt fra Nav, begrenset til 6G. Tjener du mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du resten – i praksis næringsdelen – utbetalt direkte fra Nav.

Frilans i tillegg, eller frilans i stedet for lønn

Har du inntekt som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, men ingen ansettelse, behandles du på samme måte som i § 8-41 (§ 8-42). Frilansinntekten ligger i bunnen med 100 prosent, og differansen opp til næringsinntekten med 80 prosent. Begge delene har ventetid på 16 dager. Rundskrivet viser et eksempel med 250 000 kroner i frilansinntekt og 400 000 kroner i samlet næringsgrunnlag: 250 000 + 150 000 × 0,8 = 370 000 kroner.

Har du alle tre inntektstypene, får du sykepenger etter arbeidstakerreglene, der lønn og frilansinntekt fastsettes ut fra de tre siste månedene og næringsinntekten ut fra skatteoppgjørene (§ 8-43). Frilansdelen beregnes altså omtrent som ved sykepenger for frilansere, mens næringsdelen regnes som ved sykepenger for selvstendig næringsdrivende.