Hvordan beregnes sykepenger når man har flere arbeidsgivere?

Har du flere jobber, fastsetter Nav ett sykepengegrunnlag ut fra samlet inntekt fra alle, begrenset til 6G (819 294 kr). Du trenger egen sykmelding for hver jobb du er syk fra, og hver arbeidsgiver har sin egen arbeidsgiverperiode.

Hvis du har flere arbeidsgivere og blir syk, kan du ha rett til sykepenger fra flere arbeidsforhold. Det avgjørende er om du faktisk taper inntekt i hvert av arbeidsforholdene, og om du oppfyller vilkårene for sykepenger der.

For noen er dette ganske enkelt. Du har to faste deltidsstillinger, blir syk fra begge, og sykepengene beregnes ut fra inntekten du vanligvis har i begge jobbene. For andre er det mer komplisert, særlig hvis den ene jobben er fast og den andre består av ekstravakter, tilkalling eller uregelmessig arbeid.

Hovedpoenget er at sykepenger skal erstatte arbeidsinntekt du mister på grunn av egen sykdom eller skade. Har du flere jobber, må man derfor se på hva du faktisk ville tjent i de ulike arbeidsforholdene hvis du ikke hadde blitt syk.

Det er også viktig å være klar over at hvert arbeidsforhold kan kreve egen dokumentasjon. Du kan ikke alltid bruke én sykmelding og én søknad for alt. Hvis du er sykmeldt fra flere jobber, må både sykmelder, arbeidsgivere og Nav få riktige opplysninger om hvilke arbeidsforhold sykmeldingen gjelder.

Flere arbeidsgivere betyr flere arbeidsforhold

Når du har flere arbeidsgivere, har du normalt flere arbeidsforhold. Det kan for eksempel være én fast deltidsjobb i butikk og én deltidsjobb i helsesektoren. Det kan også være en hovedjobb på dagtid og en ekstrajobb på kveld eller helg.

Ved sykdom må arbeidsevnen vurderes for hvert arbeidsforhold. Det er ikke sikkert at sykdommen påvirker alle jobbene likt. En ryggskade kan gjøre det umulig å jobbe på lager, men kanskje ikke hindre deg i å gjøre en stillesittende kontorjobb. En psykisk belastning knyttet til én arbeidsplass kan gjøre det vanskelig å jobbe der, men ikke nødvendigvis i en annen jobb.

Derfor er det viktig at sykmeldingen er presis. Den bør vise hvilket arbeidsforhold du er sykmeldt fra, og om du er helt eller delvis arbeidsufør i akkurat den jobben.

Må du ha egen sykmelding for hver arbeidsgiver?

Ja, som hovedregel må du ha egen sykmelding for hvert arbeidsforhold du er sykmeldt fra. Det gjelder også når du har flere stillinger hos samme arbeidsgiver, med ett unntak: Ligger stillingene i samme underenhet (samme avdeling med eget organisasjonsnummer), holder det med én sykmelding. Det samme gjelder søknad om sykepenger og inntektsmelding fra arbeidsgiver – hver jobb du er syk fra, skal ha sin egen.

Dette kan virke tungvint, men det har en praktisk grunn. Hver arbeidsgiver må vite hva som gjelder for sitt arbeidsforhold. Nav må også få inntektsopplysninger fra hver arbeidsgiver for å kunne beregne riktig sykepengegrunnlag.

Hvis du bare er syk fra én av jobbene, skal du ikke nødvendigvis sykmeldes fra alle. Da må sykmelder vurdere arbeidsevnen din opp mot de konkrete arbeidsoppgavene du har i de ulike jobbene.

Hvordan beregnes sykepengegrunnlaget?

Sykepengegrunnlaget er inntekten sykepengene beregnes ut fra. Når du har flere arbeidsgivere, fastsetter Nav ett samlet grunnlag ut fra inntekten fra alle arbeidsforholdene – også dem du ikke er sykmeldt fra. Opplysningene kommer normalt fra hver arbeidsgiver, og for hver jobb er det snittet av de tre siste kalendermånedene før du ble syk, regnet om til årsinntekt, som brukes.

Hvis du er sykmeldt fra begge jobbene dine, skal inntektstapet fra begge arbeidsforhold tas med i vurderingen. Hvis du bare er sykmeldt fra den ene jobben, er grunnlaget fortsatt den samlede inntekten, men du får sykepenger for så stor del – i tid og inntekt – som den jobben utgjør av det samlede arbeidet ditt. Er den samlede inntekten under 6G, tilsvarer det normalt inntektstapet ditt. Er den over 6G, kan du få mindre enn det du taper i jobben du er sykmeldt fra.

Har du fast månedslønn i begge jobber, er dette ofte enklere. Da kan sykepengene beregnes ut fra den faste inntekten du mister. Har du timelønn, ekstravakter, tillegg eller varierende inntekt, kan beregningen bli mer krevende.

Hvis du vil forstå selve grunnlaget bedre, kan du lese mer om sykepengegrunnlaget og hvordan inntekten vurderes.

To grenser gjelder for summen av jobbene, ikke for hver jobb: Samlet inntekt må være minst et halvt grunnbeløp (68 274,50 kroner fra 1. mai 2026) for at du skal få sykepenger fra Nav, og grunnlaget kan ikke være høyere enn 6G (819 294 kroner). Selv en liten deltidsjobb kan derfor være det som gjør at du kommer over minsteinntekten for sykepenger.

Eksempel med to deltidsjobber

La oss si at du har én jobb på 60 prosent og én jobb på 30 prosent. Du blir syk og kan ikke jobbe i noen av dem. Da må sykepengene vurderes ut fra inntekten du mister i begge arbeidsforholdene.

Arbeidsgiverne sender hver sin inntektsmelding når Nav skal betale sykepenger etter arbeidsgiverperioden. Den ene arbeidsgiveren opplyser om inntekten fra 60-prosentstillingen, og den andre opplyser om inntekten fra 30-prosentstillingen. Nav setter så sammen tallene og fastsetter ett samlet sykepengegrunnlag for deg.

Nav bruker opplysningene til å beregne sykepengene innenfor reglene som gjelder. Hvis én av arbeidsgiverne ikke sender inntektsmelding, kan utbetalingen bli forsinket eller feil.

Med tall kan det se slik ut: Tjener du 300 000 kroner i den ene jobben og 200 000 kroner i den andre, er samlet inntekt 500 000 kroner. Er du 100 prosent sykmeldt fra begge, blir sykepengegrunnlaget 500 000 kroner, og dagsatsen 500 000 / 260 = 1 923 kroner. Blir du bare sykmeldt fra jobben med 300 000 kroner og jobber fullt i den andre, er inntektstapet 300 000 kroner i året, og det er det sykepengene dekker – lønnen fra den andre jobben løper som før.

Når samlet inntekt er over 6G

Tenk deg at du tjener 550 000 kroner i jobb A og 300 000 kroner i jobb B, til sammen 850 000 kroner. Grunnlaget blir da begrenset til 6G, altså 819 294 kroner for sykefravær som starter 1. mai 2026 eller senere. Er du sykmeldt fra begge jobbene, dekker Nav 819 294 kroner i året (3 151 kroner per sykepengedag), og 30 706 kroner av inntekten faller utenfor.

Er du bare sykmeldt fra jobb B, blir det mer overraskende. Jobb B utgjør 300 av 850 tusen, eller om lag 35 prosent av inntekten. Sykepengene blir da omtrent 35 prosent av 6G – rundt 289 000 kroner i året – og ikke de 300 000 kronene du mister. Regnestykket er forenklet, fordi Nav ser på andelen både i arbeidstid og inntekt, men det viser hvorfor høy samlet inntekt kan gi mindre enn tapet i den ene jobben. Hva taket betyr i kroner for ulike lønnsnivåer, er regnet ut i gjennomgangen av 6G og sykepenger.

Hva hvis du bare er syk fra én jobb?

Noen ganger er du ikke arbeidsufør i alle jobbene dine. Det kan for eksempel være at du har en fysisk tung jobb i helgen og en roligere kontorjobb i ukedagene. Hvis sykdommen bare hindrer deg i den tunge jobben, kan det hende du fortsatt kan jobbe i kontorjobben.

Da er det viktig at sykmeldingen ikke blir for generell. Den bør vise hvilket arbeidsforhold den gjelder. Hvis du er sykmeldt fra én jobb, men fortsetter å jobbe i en annen, må dette være ryddig og riktig dokumentert.

Det er ikke nødvendigvis galt å jobbe i én jobb mens du er sykmeldt fra en annen. Men det må henge sammen med sykdommen, arbeidsoppgavene og arbeidsevnen din. Hvis det ser ut som du kan jobbe fullt, men likevel er sykmeldt, kan det skape spørsmål. Hvordan det praktiske løses, er tema når du skal jobbe i en annen jobb mens du er sykmeldt.

Hva hvis du er gradert sykmeldt fra flere jobber?

Gradert sykmelding kan bli ekstra praktisk krevende når du har flere arbeidsgivere. Du kan være 50 prosent sykmeldt fra én jobb, men kanskje helt arbeidsfør i en annen. Eller du kan være delvis sykmeldt fra begge, men med ulik sykmeldingsgrad.

Dette bør ikke løses med gjetting. Arbeidsevnen må vurderes opp mot hvert arbeidsforhold. Hvis den ene jobben er fysisk krevende og den andre er lettere, kan sykmeldingsgraden bli forskjellig. Har du samlet inntekt over 6G, regner Nav graderingen ut fra hvor stor del av den totale inntekten du mister.

Du bør også passe på at arbeidsgiverne ikke planlegger arbeid på en måte som samlet sett blir for mye. Hvis du for eksempel er delvis sykmeldt i to jobber, må totalbelastningen fortsatt være forsvarlig.

For mer om hvordan delvis sykmelding fungerer, se artikkelen om gradert sykmelding og arbeid i redusert stilling.

Arbeidsgiverperioden når du har flere arbeidsgivere

Arbeidsgiverperioden gjelder normalt for hver arbeidsgiver. Hvis du blir syk fra to jobber, kan begge arbeidsgivere ha en egen arbeidsgiverperiode, forutsatt at vilkårene er oppfylt i hvert arbeidsforhold. I arbeidsgiverperioden gjelder 6G-taket for hver arbeidsgiver for seg (folketrygdloven § 8-10). Det samme gjelder egenmelding: Du kan bruke egenmelding hos hver arbeidsgiver innenfor reglene som gjelder der, og du må ha jobbet minst to måneder hos den arbeidsgiveren for å ha rett til det.

Dette betyr at den ene arbeidsgiveren kan ha betalingsplikt i arbeidsgiverperioden, mens den andre kanskje ikke har det hvis du ikke har jobbet lenge nok der. Det kan for eksempel skje hvis du har hatt én jobb i flere år, men nettopp har startet i en ekstrajobb.

Her blir opptjeningstid og ansettelsestid viktig. Du bør derfor ikke anta at begge arbeidsgivere vurderes helt likt. Hvert arbeidsforhold har sin egen historikk, startdato og inntekt.

Les gjerne mer om arbeidsgivers plikter i arbeidsgiverperioden hvis du er usikker på hvem som skal betale i starten av sykefraværet.

Inntektsmelding fra hver arbeidsgiver

Når Nav skal betale sykepenger, trenger de normalt inntektsmelding fra arbeidsgiver. Har du flere arbeidsgivere, må hver arbeidsgiver sende inntektsmelding for sitt arbeidsforhold.

Dette er et vanlig sted der ting stopper opp. Du kan ha sendt inn søknaden din riktig, men hvis én arbeidsgiver ikke har sendt inntektsmelding, kan Nav mangle grunnlag for å beregne hele utbetalingen.

Hvis du bare får deler av sykepengene, eller utbetalingen blir forsinket, bør du sjekke om alle arbeidsgivere har sendt det de skal. Ikke gå ut fra at Nav automatisk har fått alt.

Du kan lese mer om dette i artikkelen om inntektsmelding til Nav og hva som skjer hvis den mangler.

Hvem får pengene når flere arbeidsgivere betaler lønn under sykdom?

Mange arbeidsgivere betaler full lønn videre og krever sykepengene tilbake fra Nav. Når du har flere slike arbeidsgivere og høy samlet inntekt, må Nav fordele refusjonen innenfor 6G. Nav beskriver to hovedsituasjoner:

• Betaler alle arbeidsgiverne lønn under sykdom, og du er syk fra alle jobbene, fordeles sykepengene etter hvor stor andel du jobber i hvert arbeidsforhold.
• Betaler bare én av arbeidsgiverne, får den dekket hele refusjonskravet sitt, begrenset til 6G. Tjener du mindre enn 6G hos denne arbeidsgiveren, får du utbetalt resten direkte fra Nav.

Har du avtale om full lønn under sykdom og samlet lønn over 6G, er det arbeidsgiveren som eventuelt dekker mellomlegget. Nav refunderer aldri mer enn 6G.

Hva hvis du har fast jobb og ekstrajobb?

Mange har én hovedjobb og én ekstrajobb. Ved sykdom må man se på om du taper inntekt i begge. Hvis du er sykmeldt fra hovedjobben, men ikke hadde vakter i ekstrajobben, er det ikke sikkert ekstrajobben gir et inntektstap i den aktuelle perioden.

Hvis du derimot hadde faste helgevakter eller avtalte ekstravakter, kan inntekten fra ekstrajobben være relevant. Da bør du kunne dokumentere hvilke vakter du skulle hatt.

Dette er særlig viktig hvis ekstrajobben ikke har fast månedslønn. Vaktplaner, arbeidsavtale, lønnsslipper og tidligere arbeidsmønster kan få betydning for vurderingen.

Hva hvis den ene jobben er vikariat eller midlertidig?

Hvis ett av arbeidsforholdene er midlertidig, må man se på hvor lenge du har jobbet der, om du hadde avtalte vakter, og hvor lenge kontrakten skulle vare. Midlertidig ansettelse stenger ikke i seg selv for sykepenger, men korte arbeidsforhold kan gjøre opptjening og inntektstap mer komplisert.

Hvis du hadde en fast stilling hos én arbeidsgiver og et kort vikariat hos en annen, kan rettighetene bli ulike. Det kan hende arbeidsgiveren i hovedjobben skal betale arbeidsgiverperioden, mens arbeidsgiveren i vikariatet ikke skal det.

Dette er nærmere forklart i artikkelen om sykepenger ved midlertidig ansettelse og vikariat.

Hva hvis du nylig har begynt hos en av arbeidsgiverne?

Hvis du nylig har startet i én av jobbene, kan ansettelsestiden bli avgjørende. Arbeidsgiveren betaler bare arbeidsgiverperioden når du har vært ansatt der i minst fire uker (§ 8-18). Fireukerskravet for sykepenger fra Nav (§ 8-2) gjelder derimot arbeid generelt – har du jobbet i hovedjobben hele tiden, er det oppfylt.

Dette betyr ikke at du mister alt. Det betyr at hvert arbeidsforhold må vurderes for seg. Nav og arbeidsgiver må se på når du startet, hvor mye du har jobbet, og om du oppfyller vilkårene. Inntekten fra den nye jobben regnes med i grunnlaget, ut fra den kortere perioden du har jobbet der. Har du nylig tatt på deg en ekstrajobb slik at den samlede arbeidstiden ikke er gjennomførbar over tid, kan Nav likevel se bort fra den.

Hvis du er usikker på fireukersregelen og starten av arbeidsforholdet, kan artikkelen om opptjeningstid for sykepenger være nyttig.

6G-grensen når du har flere arbeidsgivere

Sykepenger fra Nav beregnes bare opp til en øvre grense. Denne grensen omtales som 6G og er 819 294 kroner i året for sykefravær som starter 1. mai 2026 eller senere. Hvis samlet inntekt fra flere arbeidsgivere er høyere enn denne grensen, dekker ikke Nav noe av inntekten over grensen. Taket gjelder summen av alle jobbene, ikke hver jobb.

Dette kan bli viktig for personer med to godt betalte deltidsstillinger, kombinasjon av hovedjobb og ekstrajobb, eller flere arbeidsforhold som samlet gir høy inntekt.

Noen arbeidsgivere betaler full lønn under sykdom selv om lønnen overstiger Navs refusjonsgrense, men dette avhenger av arbeidsavtale, tariffavtale eller arbeidsgivers egne ordninger. Det er derfor viktig å skille mellom hva Nav dekker, og hva arbeidsgiver eventuelt betaler i tillegg.

Kan du få mer enn full inntekt?

Nei, sykepenger skal ikke gi deg mer enn inntekten du faktisk mister. Har du flere arbeidsgivere, skal sykepengene samlet sett erstatte bortfalt arbeidsinntekt, ikke gi en ekstra gevinst.

Derfor er det viktig at alle opplysninger er riktige. Hvis inntekt blir meldt dobbelt, eller hvis du får sykepenger for arbeid du faktisk utfører, kan det føre til feilutbetaling.

Hvis du oppdager at du har fått for mye, bør du ta tak i det tidlig. Feil som får ligge lenge, kan bli mer krevende å rydde opp i senere.

Hva hvis du jobber hos én arbeidsgiver mens du får sykepenger fra en annen?

Dette kan være riktig i noen tilfeller, men det må stemme med arbeidsevnen din. Hvis du er sykmeldt fra én fysisk krevende jobb, men jobber i en lettere jobb, kan det være naturlig. Hvis jobbene derimot er like, kan det være vanskeligere å forklare hvorfor du er arbeidsufør i den ene, men ikke den andre.

Det viktigste er at sykmeldingen, søknaden og arbeidssituasjonen henger sammen. Du må gi riktige opplysninger om arbeid du utfører, og du bør avklare med sykmelder hvis du er usikker.

Dette er særlig viktig ved gradert sykmelding. Hvis du jobber mye hos én arbeidsgiver, kan det påvirke vurderingen av hvor mye du faktisk er arbeidsufør samlet sett.

Når en av inntektene er frilans eller egen virksomhet

Noen har i tillegg til flere arbeidsgivere også inntekt som frilanser eller selvstendig næringsdrivende. Da gjelder egne kombinasjonsregler (folketrygdloven §§ 8-40 til 8-43):

• Arbeidstaker og frilanser: Reglene for arbeidstakere gjelder. Inntektene regnes ut hver for seg og legges sammen. Er summen over 6G, regnes lønnen først, og frilansinntekten fyller opp til taket.
• Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende: Lønnen gir sykepenger som for arbeidstakere. Næringsdelen er det den pensjonsgivende inntekten din er høyere enn lønnen, og den får 80 prosent dekning og 16 dagers ventetid. Tjener du over 6G som arbeidstaker, gir næringsdelen ingenting ekstra.

Egenmelding gjelder bare arbeidstakerdelen. Hvordan regnestykket blir med næringsinntekt, er vist trinn for trinn for deg som er arbeidstaker og selvstendig på samme tid.

Vanlige feil når man har flere arbeidsgivere

En vanlig feil er å tro at én sykmelding alltid dekker alle jobber. Det gjør den ikke. Som hovedregel må hvert arbeidsforhold håndteres for seg.

En annen feil er å glemme ekstrajobben. Hvis du taper inntekt fra en ekstrajobb, men ikke oppgir den, kan du få for lite sykepenger. Hvis du fortsetter å jobbe i ekstrajobben uten å opplyse om det, kan du få for mye.

En tredje feil er å anta at begge arbeidsgivere har sendt inntektsmelding. Det bør du kontrollere hvis utbetalingen ikke stemmer.

En fjerde feil er å blande sammen ferie, fravær og sykepenger i flere arbeidsforhold. Hvis du har ferie hos én arbeidsgiver og sykefravær hos en annen, må dette registreres riktig.

En femte feil er å tro at sykepengene regnes ut separat for hver jobb. Nav fastsetter ett grunnlag ut fra den samlede inntekten, og 6G-taket gjelder summen – uansett hvor mange arbeidsgivere du har.

Hva bør du gjøre hvis du blir syk og har flere jobber?

Hvis du har flere arbeidsgivere og blir syk, bør du først avklare hvilke jobber du faktisk er arbeidsufør fra. Deretter bør du sørge for at sykmeldingen er riktig for hvert arbeidsforhold.

Du bør også varsle alle arbeidsgivere som berøres av sykefraværet. Hvis Nav skal betale sykepenger, må du følge med på at hver arbeidsgiver sender inntektsmelding.

• Avklar hvilke arbeidsforhold du er syk fra.
• Sørg for riktig sykmelding for hvert arbeidsforhold.
• Send søknad om sykepenger for de aktuelle jobbene.
• Kontroller at hver arbeidsgiver sender inntektsmelding.
• Oppgi om du fortsatt jobber i ett av arbeidsforholdene.
• Ta vare på vaktplaner, arbeidsavtaler og lønnsslipper.

Du kan også finne en generell oversikt over sykepenger hos trygderettigheter.com sin side om sykepenger, særlig hvis du ønsker en bredere innføring i temaet.

Når bør du kontakte Nav?

Du bør kontakte Nav hvis du er usikker på om alle arbeidsforhold er registrert riktig, hvis du bare får sykepenger fra én jobb, eller hvis du ikke forstår beregningen.

Det samme gjelder hvis du er delvis sykmeldt fra flere arbeidsgivere, har én fast jobb og én ekstrajobb, eller nylig har begynt i et nytt arbeidsforhold. Slike saker kan bli for detaljerte til at man bør gjette.

Mener du at en av jobbene ikke er tatt med, eller at inntekten er regnet feil, kan du be om innsyn i hvilke inntektsopplysninger Nav har brukt, og klage på vedtaket innen seks uker. Er feilen i arbeidsgiverens rapportering, er det arbeidsgiveren som må rette den.

Jo flere arbeidsforhold du har, desto viktigere er det at opplysningene stemmer. Riktig sykmelding, riktig søknad, riktig inntektsmelding og riktig informasjon om arbeid du fortsatt utfører, er det som gjør at sykepengene kan beregnes riktig.