Lønnsøkning, nytt tillegg eller større stilling rett før sykmeldingen – når den nye lønnen teller

Fikk du en varig lønnsøkning eller større stilling før du ble syk, skal Nav bruke den nye lønnen – også om økningen kom etter de tre månedene sykepengene vanligvis regnes ut fra. En lønnsøkning som kommer etter at du ble syk, teller derimot ikke, med ett unntak for tariffoppgjør med tilbakevirkende kraft.

Fikk du en varig lønnsøkning før du ble syk, skal sykepengene beregnes av den nye lønnen. Det gjelder selv om økningen kom etter de tre kalendermånedene Nav vanligvis bruker, så lenge den gjaldt fra før første sykedag (folketrygdloven § 8-28 tredje ledd bokstav c). Det samme gjelder en varig økning i stillingsprosenten. Det motsatte er like viktig: Lønnsøkninger som kommer etter at du ble syk, gir ikke høyere sykepenger mens sykefraværet varer. Unntaket er en tariffendring som får virkning fra før du ble syk – da skal grunnlaget rettes, men noen må si fra til Nav innen tre måneder.

Hovedregelen og unntaket for varig lønnsendring

Sykepengegrunnlaget er som hovedregel snittet av lønnen de tre siste kalendermånedene før du ble arbeidsufør, ganget med 12. Dagen du ble syk kalles skjæringstidspunktet, og det er bare inntekt før den dagen som teller.

Unntaket i bokstav c sier at når du har fått en varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før du ble syk, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn. Navs rundskriv sier at varig lønnsendring er alle lønnsendringer som ikke er midlertidige – for eksempel lokale lønnsforhandlinger, tariffendringer eller en varig endring av stillingsprosenten. Det trengs ingen skjønnsvurdering. Den nye lønnen legges rett inn.

Rundskrivets eget eksempel er enkelt: En person får varig lønnsøkning fra 5. oktober og blir syk 20. oktober. Beregningsperioden er juli, august og september, men den nye lønnen fra 5. oktober skal likevel brukes. Lønnen trenger ikke engang være rapportert til a-ordningen ennå – Nav ser på hva du har tjent opp.

Regneeksempel: lønnsøkning 1. september, syk i oktober

Tenk deg en ingeniør på 41 år som tjente 52 000 kroner i måneden. Etter lokale forhandlinger fikk hun 55 000 kroner fra 1. september 2026. Onsdag 14. oktober blir hun sykmeldt.

Forskjellen er 92 kroner per sykepengedag, eller nesten 2 000 kroner i en gjennomsnittsmåned. Over et langt sykefravær blir det mye penger. Begge tallene er under taket på 6G, 819 294 kroner. Ligger lønnen din over taket allerede, betyr økningen ingenting for Nav-sykepengene, fordi Nav ikke betaler av mer enn 6G uansett.

Større stilling – eller mindre

En varig endring i stillingsprosenten med endret lønn er også en varig lønnsendring. En barnehageassistent som har gått fra 60 til 100 prosent stilling fra 1. september og blir syk i oktober, får sykepenger av lønnen i 100 prosent stilling – for eksempel 50 000 kroner i måneden, eller 600 000 kroner i året, i stedet for et snitt der to av tre måneder er deltid.

Regelen virker begge veier. Har du gått ned fra full stilling til 50 prosent før du ble syk – også gjennom en avtalt delvis permisjon – er det den nye, lavere lønnen som gjelder. Rundskrivet sier uttrykkelig at en permisjon som gjør at du går ned i stillingsprosent før arbeidsuførheten, skal behandles etter bokstav c.

Var nedgangen i stillingen en følge av sykdommen, er det et spørsmål om dokumentasjon. Lovlig og dokumentert sykefravær uten lønn i beregningsperioden skal ikke trekke ned grunnlaget – da settes inntekten til det du ville tjent uten fraværet (§ 8-28 fjerde ledd). Får du vedtak som bygger på en reduksjon du mener skyldtes sykdom, bør du få legen og arbeidsgiveren til å dokumentere sammenhengen.

Lønnsoppgjør etter at du ble syk

Prinsippet står i forarbeidene som Navs rundskriv siterer: Sykepengegrunnlaget kan ikke endres i løpende sykepengetilfeller, og det gjelder også lønnsoppgjør med virkning etter sykmeldingstidspunktet. Får kollegaene dine et tillegg fra 1. juni, og du har vært syk siden mars, gir det deg ikke høyere sykepenger fra Nav.

Unntaket gjelder tariffendringer med virkning fra før du ble syk. Tenk deg at et tariffoppgjør blir ferdig i juni med virkning fra 1. mai, og at du ble syk 20. mai. Da hadde du rett til den nye lønnen før skjæringstidspunktet, og sykepengegrunnlaget skal endres i samsvar med tariffendringen. Tre ting er verdt å vite:

• Nav retter det ikke av seg selv. Arbeidsgiveren eller du må gi Nav beskjed om endringen.
• Kravet må settes fram innen tre måneder etter tariffendringen (§ 22-13 åttende ledd).
• Det er bare lønnsdifferansen som etterbetales. Fikk du 1 800 kroner mer i måneden, blir grunnlaget 21 600 kroner høyere i året, og dagsatsen øker med om lag 83 kroner.

Rundskrivets regel om å rette grunnlaget i etterkant handler om tariffendringer. Blir en lokal lønnsøkning først avtalt etter at du ble syk, er utgangspunktet at bare opplysninger som fantes på sykmeldingstidspunktet brukes. Er du i en slik situasjon, be Nav om en konkret vurdering.

Nye tillegg, bonus og engangsbeløp

Faste tillegg. Tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid og andre ulempetillegg regnes som en del av den ordinære lønnen og tas med (§ 8-29 andre ledd). Har du fått et nytt fast tillegg som en del av en varig lønnsendring, gjelder bokstav c. Om en ny turnus med flere ubekvemme vakter er en varig endring, vurderer Nav konkret – dokumenter den med arbeidsavtale og turnusplan.

Midlertidige tillegg. Et tillegg som er avtalt for en begrenset periode, for eksempel mens du fungerer i en annen stilling, er ikke en varig lønnsendring etter bokstav c.

Bonus og provisjon. Provisjon tas alltid med. Bonus tas med når den er knyttet til din egen innsats og faller bort når du er syk. En årsbonus som utbetales uansett fraværet, regnes ikke med.

Overtid. Overtid teller ikke, selv om du har fått høyere overtidssats. Unntaket er fast overtid som er pålagt i arbeidsavtalen (§ 8-29 fjerde ledd).

Etterbetaling i beregningsperioden. Får du etterbetalt lønn for tidligere måneder i løpet av de tre siste månedene, er det som faktisk er utbetalt og rapportert i perioden, som brukes. En helsefagarbeider med 40 000 kroner i måneden som får 15 000 kroner i etterbetaling i august og blir syk i oktober, kan få et snitt som gir 540 000 kroner i året i stedet for 480 000. Avviket fra de siste tolv månedene er da mindre enn 25 prosent, og snittet blir stående.

25-prosentregelen gjelder fortsatt

Etter at Nav har regnet ut årsinntekten – med eller uten den nye lønnen – sammenlignes den med inntekten du har hatt de siste tolv månedene. Avviker den mer enn 25 prosent, skal Nav fastsette grunnlaget ved skjønn (§ 8-30). En stor lønnsøkning eller en overgang fra deltid til heltid kan utløse det. Da peker skjønnsfastsettelsen av sykepengegrunnlaget som hovedregel mot inntekten etter endringen, fordi det er den du ville hatt om du ikke var blitt syk.

Frilansere omfattes ikke av regelen om varig lønnsendring. For dem er det tremånederssnittet og 25-prosentregelen som gjelder. Selvstendige har egne regler, der grunnlaget bygger på de tre siste årene.

Slik sørger du for at riktig lønn blir brukt

1. Finn dokumentasjon på endringen: ny arbeidsavtale, protokoll fra lønnsforhandlingene eller lønnsslipp med ny sats, med dato for når den gjelder fra.
2. Be arbeidsgiveren oppgi den nye lønnen i inntektsmeldingen til Nav, og be om en kopi, så du ser hvilket tall som faktisk er sendt.
3. Kontroller vedtaket. Står den gamle lønnen der, send Nav dokumentasjonen og be om ny beregning – eller klag innen seks uker.
4. Kommer et tariffoppgjør med tilbakevirkende kraft mens du er syk, sjekk om virkningsdatoen er før første sykedag, og sørg for at Nav får beskjed innen tre måneder.

Ny lønn i samme jobb er bare én av flere ting som kan flytte sykepengegrunnlaget. Har du byttet jobb i stedet, gjelder litt andre regler når du har ny jobb eller endret stilling. Vil du se hva økningen betyr per dag, kan du regne den ut i sykepengekalkulatoren.