Provisjon, bonus og uregelmessig lønn – slik påvirker det sykepengene dine

Provisjon og ubekvemstillegg tas alltid med i sykepengegrunnlaget, bonus bare når den er knyttet til din egen innsats og faller bort mens du er syk. Grunnlaget er snittet av de tre siste månedene – tolv måneder er bare kontrollen.

Mange blir overrasket når de blir sykmeldt og opplever at sykepengene er lavere enn de hadde trodd. Dette gjelder særlig for dem som har mye provisjon, bonus, skift- og ubekvemstillegg eller annen uregelmessig lønn. I teorien skal sykepengene speile den inntekten du normalt ville hatt, men i praksis kan variasjoner gjøre beregningen mer komplisert enn for en ren fastlønn.

For å forstå hvorfor sykepengene dine blir som de blir, må du vite litt om hvordan sykepengegrunnlaget fastsettes, og hvordan Nav og arbeidsgiver vurderer tillegg, provisjon og bonus. Det handler både om hvilke inntekter som tas med, hvilken periode det ses på, og hvor jevnt inntekten din har vært.

Hva er sykepengegrunnlaget når du har uregelmessig lønn?

Sykepengegrunnlaget er den årsinntekten som legges til grunn for å beregne sykepenger. For arbeidstakere tar Nav som hovedregel utgangspunkt i inntekten som er rapportert inn til a-ordningen de siste tre hele kalendermånedene før du ble syk, omregnet til årsinntekt.

Har du mye uregelmessig lønn, betyr det at alle utbetalingene som er rapportert i denne perioden, kan få stor betydning. Har du hatt mye provisjon eller mange vakter med ubekvemstillegg de siste månedene, kan grunnlaget bli høyere. Overtid løfter det derimot ikke: Den holdes utenfor, med mindre den er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid. Har du hatt en roligere periode, eller vært mye borte uten lønn, kan grunnlaget bli lavere enn du opplever som "normalt".

Hvis tre-månedersperioden ikke gir et rett bilde av inntekten din, sier tolv-månedersregelen fra. De siste tolv månedene er sammenligningsgrunnlaget, ikke et nytt snitt: Avviker tremånederssnittet omregnet til årsinntekt med mer enn 25 prosent fra det som er rapportert de siste tolv kalendermånedene, skal Nav fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den inntekten du ville hatt om du ikke var blitt syk (folketrygdloven § 8-30). Det er særlig aktuelt for ansatte med store variasjoner i bonus og provisjon.

Hvilke inntekter regnes med i sykepengegrunnlaget?

Som utgangspunkt skal arbeidsinntekt som er rapportert inn som lønn til a-ordningen, tas med i sykepengegrunnlaget – med de unntakene som står i folketrygdloven § 8-29. Det betyr at følgende typisk regnes med:

• Fast månedslønn eller timelønn.
• Provisjon – den skal alltid tas med, det samme gjelder prosentlønn og akkordlønn.
• Bonus som er direkte knyttet til din egen innsats eller dine resultater, for eksempel salgsbonus eller resultatbonus, og som faller bort når du er syk.
• Skifttillegg, natt- og helgetillegg og andre ubekvemstillegg.
• Faste personlige tillegg du får jevnlig.

Det som ikke regnes med, er rene utgiftsgodtgjørelser, feriepenger, overtid som ikke er avtalt fast overtid, og bonus som ikke henger sammen med din egen innsats. Grensen kan være litt uklar, men trygdeavgiften er ikke testen: Både overtid og feriepenger er lønn du betaler trygdeavgift av, og likevel holdes de utenfor sykepengegrunnlaget.

Provisjon – når blir den med, og når skaper den problemer?

Provisjon er for mange en helt sentral del av inntekten. For eksempel kan selgere ha relativt lav fastlønn, men høye provisjoner i gode perioder. Provisjonen skal alltid være med i sykepengegrunnlaget, men den kan gjøre inntekten din svært ujevn fra måned til måned.

Typiske situasjoner:

• Du har jevnt god provisjon gjennom hele året. Da vil tremånederssnittet og de tolv månedene Nav sammenligner med, gi noenlunde likt resultat.
• Du har store topper enkelte perioder, for eksempel i høysesong, og langt lavere provisjon resten av året. Blir du syk rett etter en topp, kan tre-månedersperioden gi et høyt grunnlag, mens et tolv-månederssnitt blir lavere. Er forskjellen over 25 prosent, blir det skjønn.
• Du har hatt uvanlig god eller uvanlig dårlig provisjon i månedene rett før du ble syk. Avviker det mer enn 25 prosent fra de siste tolv månedene, må Nav bruke skjønn for å finne et mer representativt nivå.

Hvis sistnevnte gjelder deg, skal Nav finne et grunnlag som bedre gjenspeiler den inntekten du ville hatt om du ikke var blitt syk, og sesongsvingninger tas med i vurderingen. Det kan oppleves urettferdig hvis du nettopp har hatt en god periode, men hensikten er at sykepengene ikke skal være basert på tilfeldige topper eller bunner.

Bonus – årlig, kvartalsvis eller uforutsigbar?

Bonusordninger varierer mye. Noen får fast årlig bonus basert på resultater, andre får kvartalsbonus, mens enkelte ordninger er mer tilfeldige eller knyttet til spesielle prosjekt.

Generelt kan vi dele bonus i tre kategorier:

• Regelmessig bonus – for eksempel kvartalsvis salgsbonus som utbetales jevnlig, og som er forventet del av lønnen.
• Årlig bonus – for eksempel årssluttbonus som utbetales én gang i året basert på resultat eller måloppnåelse.
• Ekstraordinær bonus – engangsutbetalinger som ikke forventes å gjenta seg, for eksempel ved spesielt gode resultater eller salg av virksomhet.

For Nav er det likevel ikke hyppigheten som avgjør. Ifølge Navs rundskriv tas bonus med når den er «direkte knyttet til arbeidstakerens egen innsats eller resultater» og faller bort under sykefraværet – for eksempel resultatbonus, overskuddsdeling og gratiale. Bonus som ikke skyldes din innsats, eller som du får utbetalt uansett fraværet, tas ikke med. I tillegg teller bare det som er utbetalt og rapportert i de tre månedene før du ble syk: En årsbonus som kom i desember, påvirker grunnlaget hvis du blir syk i februar, men ikke hvis du blir syk i juni. Løfter bonusen tremånederssnittet mer enn 25 prosent over de siste tolv månedene, blir det skjønn.

Det avgjørende er altså om bonusen er knyttet til din egen innsats, og om du mister den fordi du er syk. En bonus som gjentas år etter år, men som utbetales uansett fravær, gir ikke høyere sykepenger – du taper jo ikke den inntekten.

Skift, ubekvemstillegg og annen uregelmessig lønn

Jobber du turnus, natt, helg eller med skift, vil store deler av lønnen være knyttet til tillegg for ubekvem arbeidstid. Disse tilleggene er pensjonsgivende og vanligvis en fast del av inntekten din, selv om de varierer noe fra måned til måned.

Her er hovedpoengene:

• Skift- og ubekvemstillegg skal tas med i sykepengegrunnlaget.
• Arbeidsgiverperioden håndteres som regel slik at du får samme nivå som du normalt ville hatt i perioden, basert på turnusplan og lønnssystem.
• For Nav er det de faktiske rapporterte inntektene som teller. Variasjonen jevnes ut over de tre månedene, og de tolv månedene brukes til å kontrollere at snittet er representativt.

Hvis turnusplanen din endrer seg betydelig, eller du har hatt en periode med mindre tillegg enn normalt rett før du blir syk, kan snittet bli lavere enn det du vanligvis tjener. Avviker det mer enn 25 prosent fra de siste tolv månedene, skal Nav bruke skjønn. Er arbeidstiden eller stillingsprosenten varig endret før du ble syk, er det som hovedregel tiden etter endringen som teller – også når det skjedde i løpet av beregningsperioden. Ekstravakter innenfor alminnelig arbeidstid regnes som vanlig lønn, ikke som overtid – et viktig skille for deltidsansatte og tilkallingsvikarer.

Når tre-månedersregelen og tolv-månedersregelen gir ulike svar

For alle arbeidstakere kontrollerer Nav tremånederssnittet mot inntekten de siste tolv månedene. For deg med provisjon, bonus og uregelmessig inntekt blir dette ekstra viktig.

Hvis inntekten din har:

• Vært stabil, vil tre-månederssnittet og tolv-månederssnittet ofte være ganske like.
• Økt gradvis, kan tre-månedersperioden vise høyere inntekt enn tolv måneder, og Nav må vurdere om økningen er varig. Er den det, er det som hovedregel den nye inntekten som legges til grunn – en lønnsøkning før sykmeldingen teller.
• Store sesongvariasjoner, kan avviket fra de tolv månedene bli over 25 prosent. Da tar Nav både høysesong og lavsesong med i skjønnet.

Nav skal fastsette en årsinntekt som er mest mulig representativ for den inntekten du faktisk hadde da du ble syk. Det betyr at verken tilfeldig ekstremt høy provisjon eller en uvanlig svak periode alene skal avgjøre alt. Samtidig er det tallene som er rapportert inn som setter rammene.

Tak på 6G – ekstra viktig for dem med høye bonuser

For alle grupper gjelder at sykepengegrunnlaget ikke kan være høyere enn 6G – 819 294 kroner i året for sykefravær som startet 1. mai 2026 eller senere. Tjener du mer enn dette, vil sykepenger bare beregnes av inntekt opp til denne grensen. Dette rammer ofte ansatte med høy bonus og provisjon, som kan ha en samlet årslønn betydelig over taket.

Konsekvensen er at selv om du i gode år ligger godt over 6G, vil sykepengegrunnlaget likevel bli begrenset. Det kan gi et stort fall i inntekt ved sykdom, spesielt hvis en betydelig del av inntekten kommer i form av bonus som løfter totalen langt over 6G. Hvor mye det utgjør i kroner, viser tabellen over 6G og sykepenger.

Praktisk eksempel: fastlønn + provisjon + bonus

La oss se på et forenklet eksempel for å illustrere hvordan provisjon og bonus kan slå ut:

Anta at du har:

• Fastlønn: 30 000 kroner per måned.
• Provisjon: i snitt 15 000 kroner per måned de siste tolv månedene, men med store variasjoner.
• Årlig bonus: 60 000 kroner utbetalt én gang i året.

Over de siste tolv månedene er det da rapportert:

• Fastlønn: 30 000 x 12 = 360 000 kroner.
• Provisjon: 15 000 x 12 = 180 000 kroner.
• Bonus: 60 000 kroner.

Samlet inntekt: 360 000 + 180 000 + 60 000 = 600 000 kroner.

Dette er ikke sykepengegrunnlaget, men tallet Nav sammenligner med. Grunnlaget regnes ut fra de tre siste kalendermånedene før du ble syk. To tilfeller viser forskjellen:

• Syk i juni etter en rolig vår: Provisjonen i mars, april og mai var 12 000, 14 000 og 10 000 kroner, og ingen bonus. Snittet er 42 000 kroner i måneden, eller 504 000 kroner i året. Det er 16 prosent under de 600 000 kronene, altså innenfor 25 prosent. Sykepengegrunnlaget blir 504 000 kroner, og dagsatsen 1 938 kroner.
• Syk i februar rett etter bonusen: Årsbonusen på 60 000 kroner kom i desember, og provisjonen var 15 000 kroner i hver av månedene november, desember og januar. Snittet blir 65 000 kroner i måneden, eller 780 000 kroner i året – 30 prosent over de 600 000. Da skal Nav fastsette grunnlaget ved skjønn, og bonusen teller bare hvis den er knyttet til din innsats og faller bort mens du er syk.

Begge tallene ligger under 6G (819 294 kroner fra 1. mai 2026), så taket slår ikke inn her. Dersom grunnlaget derimot overstiger 6G på det tidspunktet du blir syk, vil det kuttes ned til 6G, og alt over dette blir ikke sykepengegivende.

Blir du syk rett etter at en ekstra høy bonus er utbetalt, kan tremånederssnittet bli betydelig høyere enn det som er realistisk fremover. Da vurderer Nav ved skjønn hva du ville tjent om du ikke var blitt syk, og om inntekten har økt varig.

Hva kan du selv gjøre for å forstå og påvirke beregningen?

Det kan være krevende å få full oversikt over hvordan sykepengene er regnet ut, men noen grep gjør det enklere:

• Følg med på lønnsslippene dine og se hvordan provisjon, bonus og tillegg rapporteres.
• Ha oversikt over total inntekt per år, også det som kommer utenom fastlønnen.
• Vær klar over at sesongvariasjoner og engangsbonuser kan gi et skjevt bilde i enkelte perioder.
• Be arbeidsgiver om en forklaring på inntektsmeldingen som sendes til Nav når du blir syk.
• Hvis du mener sykepengegrunnlaget ikke gjenspeiler normal inntekt, gi Nav dokumentasjon på inntektsutviklingen over tid.

Jo bedre dokumentert inntekten din er, desto enklere er det for Nav å vurdere om tremånederssnittet er representativt, eller om grunnlaget må fastsettes ved skjønn.

Hvis du mener sykepengene er feil beregnet

Synes du at sykepengene dine virker for lave, særlig når du vet at provisjon og bonus utgjør mye av inntekten, kan du be om en konkret begrunnelse for vedtaket. Da får du vite hvilket beløp som er brukt som årsinntekt, og hvordan Nav har kommet frem til det.

Viser det seg at enkelte inntekter ikke er tatt med, eller at det er brukt en periode som gir et skjevt bilde, kan du be om ny vurdering og eventuelt klage på vedtaket innen seks uker. Det er da en fordel å legge ved dokumentasjon som viser inntekten din over lengre tid, for eksempel årsoppgaver og oversikt over bonus- og provisjonsutbetalinger.

Reglene for sykepenger er ikke laget for å fange opp hver minste variasjon, men de skal treffe normal, forventet inntekt så godt som mulig. For deg som har mye provisjon, bonus og uregelmessig lønn, er det derfor ekstra viktig å kjenne hovedprinsippene, slik at du kan forstå og eventuelt utfordre grunnlaget dersom noe ikke virker riktig.