Skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget – når inntekten avviker mer enn 25 prosent

Nav sammenligner snittet av de tre siste månedene, regnet om til årsinntekt, med det du har tjent de siste tolv månedene. Er forskjellen mer enn 25 prosent, fastsetter Nav grunnlaget ved skjønn – ut fra inntekten du ville hatt om du ikke var blitt syk. Det kan gi både høyere og lavere sykepenger.

Sykepengene dine bygger som hovedregel på snittet av inntekten de tre siste kalendermånedene før du ble syk, ganget med 12. Men Nav kontrollerer alltid tallet mot det som er rapportert til a-ordningen de siste tolv kalendermånedene. Avviker de to med mer enn 25 prosent, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra den årsinntekten som kan dokumenteres da du ble arbeidsufør (folketrygdloven § 8-30 andre ledd). Skjønn betyr ikke at Nav bare tar tolvmånederssnittet i stedet. Målet er å finne den inntekten du ville hatt hvis du ikke var blitt syk – og det kan bli både høyere og lavere enn tremånederssnittet.

Slik regner Nav avviket

Navs rundskriv gir formelen: Differansen mellom den omregnede årsinntekten og inntekten rapportert de siste tolv kalendermånedene, ganget med 100 og delt på inntekten de siste tolv månedene. Avviket regnes altså i prosent av tolvmånedersinntekten.

Tenk deg en butikkmedarbeider som gikk fra deltid til full stilling i juni og ble syk 12. oktober 2026. Snittet for juli, august og september var 41 000 kroner, som gir 492 000 kroner i året. Til a-ordningen er det rapportert 380 000 kroner fra oktober 2025 til september 2026.

• Avvik: (492 000 − 380 000) × 100 / 380 000 = 29,5 prosent
• Det er mer enn 25 prosent, så Nav skal fastsette grunnlaget ved skjønn.

Hadde snittet gitt 450 000 kroner, ville avviket vært 18,4 prosent. Da bruker Nav tremånederssnittet direkte, uten skjønn – også om du selv mener at et annet tall er mer riktig. 25-prosentgrensen gjelder begge veier: En inntekt som har falt fra 430 000 til 300 000 kroner i året, er et avvik på 30 prosent nedover og gir også skjønn.

Hva Nav legger vekt på i skjønnet

Når grensen er passert, må Nav finne ut hvorfor inntekten har endret seg. Rundskrivet sier at skjønnet skal gi en årsinntekt som er mest mulig representativ for inntektstapet, og at det skal gjøres en konkret vurdering i hver sak. Det er noen faste mønstre:

Endret tilknytning til arbeidslivet. Skyldes avviket at du har byttet jobb, endret stillingsprosent, gått fra midlertidig til fast stilling eller nylig har begynt i arbeidslivet, skal Nav som hovedregel bruke inntekten etter endringen. For butikkmedarbeideren betyr det at grunnlaget blir 492 000 kroner, som gir 1 892 kroner per dag – ikke 380 000 kroner og 1 462 kroner.

Sesongsvingninger. Har du høyere inntekt i deler av året, og ville du hatt det også nå om du ikke var blitt syk, tas svingningene med. Rundskrivet har et eksempel der en person som ble syk i januar hadde lav inntekt i oktober til desember, men høy inntekt fra april til september. Grunnlaget ble satt til årsinntekten med sesongsvingningene, altså høyere enn tremånederssnittet.

Redusert stilling. Skjønnet kan også gå nedover. I et annet eksempel i rundskrivet hadde en person redusert stillingen sin fra august og ble syk i november. Tremånederssnittet tilsvarte 250 000 kroner, tolvmånedersinntekten 450 000. Det var den reduserte stillingen som var inntektstapet, og grunnlaget ble 250 000 kroner.

Graviditet. Har inntekten gått ned fordi du var gravid – for eksempel fordi du ikke klarte å jobbe like mye på slutten av svangerskapet – skal grunnlaget settes til det du ville tjent om du ikke var gravid.

Urealistisk arbeidsmengde. Har du tatt på deg så mye arbeid at det ikke er gjennomførbart over tid, ser Nav bort fra den delen. Rundskrivet beskriver en person med full jobb som tok en ekstra halv stilling på kveldstid og lørdager to måneder før sykmeldingen. Nav vurderte at belastningen neppe ville vart, og ga bare sykepenger for hovedjobben.

Inntekt fra tidligere år kan også ha betydning hvis den er representativ for inntektstapet, ifølge en kjennelse fra Trygderetten som rundskrivet viser til (TRR-2020-3697).

Hva skjønn ikke er

Mange tror at Nav ved store svingninger ganske enkelt bruker snittet av de siste tolv månedene. Det er ikke regelen. Tolv måneder er bare sammenligningsgrunnlaget som avgjør om det skal brukes skjønn. Selve skjønnet kan ende på tremånederssnittet, på inntekten etter en endring, på et beløp som tar med sesongtopper, eller på noe annet som er bedre dokumentert. Det er heller ikke slik at skjønn betyr at Nav kan sette et vilkårlig tall – vurderingen skal begrunnes i vedtaket, og den kan prøves i en klage.

Skjønnsfastsettelse er heller ikke det samme som at en lønnsøkning blir godkjent. En varig lønnsendring i eller etter beregningsperioden, men før du ble syk, legges direkte til grunn etter § 8-28 tredje ledd bokstav c. En dokumentert lønnsøkning rett før sykmeldingen trenger altså ikke noe skjønn for å telle med. Er økningen stor, kan 25-prosenttesten likevel slå inn, men da peker skjønnet som hovedregel mot den nye lønnen.

Når a-ordningen viser feil tall

Noen ganger er det ikke inntekten som har endret seg, men rapporteringen som er feil. Arbeidsgiveren kan ha glemt å rapportere en måned, rapportert lønn på feil kode eller oppgitt et for høyt eller for lavt beløp. Da skal Nav fastsette grunnlaget skjønnsmessig ut fra inntekten du kan dokumentere – lønnsslipper, kontoutskrifter eller annet (§ 8-30 tredje ledd).

Nav oppdager ikke slike feil av seg selv. Rundskrivet sier rett ut at arbeidstakeren eller arbeidsgiveren må opplyse om dem, ellers brukes hovedregelen. Sjekk derfor hva som står om deg i a-ordningen – det kan du se hos Skatteetaten – og si fra hvis tallene ikke stemmer med lønnsslippene.

Korte vikariater og sommerjobber

Er arbeidsforholdet avtalt å vare kortere enn seks måneder, og er det mer enn 25 prosent avvik, gjelder en særregel (§ 8-30 fjerde ledd). Da brukes tremånederssnittet likevel, men bare så lenge arbeidsforholdet skulle vart. Deretter må du dokumentere at du faktisk taper inntekt, ut fra hvordan du var tilknyttet arbeidslivet før. Rundskrivets eksempel er en student med sommerjobb fra 1. juni til 31. august, som blir syk i juli og ikke får sykepenger etter 31. august.

Det er avtalen da du begynte som teller. Ble vikariatet forlenget til mer enn seks måneder før du ble syk, gjelder ikke særregelen. Og en vanlig oppsigelse gjør ikke et fast arbeidsforhold tidsbegrenset, så særregelen treffer bare midlertidige ansettelser og vikariater som fra starten var avtalt kortere enn seks måneder.

Selvstendige har en egen 25-prosentregel

For selvstendig næringsdrivende er grunnlaget snittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene. Skjønn brukes bare når arbeidssituasjonen eller virksomheten er varig endret og endringen gir mer enn 25 prosent avvik (§ 8-35 tredje ledd). Inntektsendring alene er ikke nok – det må være en varig endring, som at du har lagt om driften, økt eller redusert innsatsen, eller fått et varig endret kundegrunnlag. Har du blitt næringsdrivende i løpet av de siste tre årene, fastsettes grunnlaget ved skjønn uansett avvik – et av flere særtrekk ved beregningen for selvstendige og frilansere.

Når du er uenig i skjønnet

1. Les begrunnelsen i vedtaket. Nav skal forklare hvorfor avviket oppstod, og hvorfor de har valgt det tallet de har valgt.
2. Be om innsyn i saken hvis begrunnelsen er tynn. Da ser du hvilke inntektsopplysninger Nav har brukt.
3. Klag innen seks uker. En god klage på vedtak om sykepenger viser konkret hva du ville tjent om du ikke var blitt syk, og legg ved dokumentasjon: arbeidsavtale, vaktplan, lønnsslipper, bekreftelse fra arbeidsgiveren på stillingsendringen eller sesongmønsteret.
4. Regn med at det tar tid: Forventet saksbehandlingstid i Nav klageinstans er tre måneder.

I arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren som beregner grunnlaget. Uenighet om de første 16 dagene går til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, med tre ukers frist. Nav kan overprøve arbeidsgiverens beregning når grunnlaget for perioden etterpå skal fastsettes. Vil du forstå hele beregningen fra start, begynn med sykepengegrunnlaget, og bruk sykepengekalkulatoren for å se hvordan ulike grunnlag slår ut per dag.