Sykepenger.com

Det er mange som først begynner å tenke på sykepenger akkurat i det øyeblikket de blir sykmeldt. Har du nylig byttet jobb, fått ny arbeidskontrakt eller gått opp eller ned i stilling, er det lett å bli usikker på om du faktisk har rett til sykepenger – og hvilket lønnsnivå sykepengene skal beregnes ut fra. Reglene er ganske strenge, men samtidig mer fleksible enn mange tror, spesielt når det gjelder beregningen av sykepengegrunnlaget.

I denne artikkelen går vi gjennom hovedreglene for sykepenger når du nylig har byttet jobb eller endret stillingsprosent. Vi ser på opptjeningstid, hvem som betaler sykepengene, hvordan sykepengegrunnlaget beregnes, og hva som skjer hvis du har hatt en markert lønnsendring kort tid før du ble syk.

Grunnprinsippene: når har du rett til sykepenger?

For å forstå hva som skjer ved jobbytte eller endret stilling, må vi først ha de viktigste hovedreglene på plass. For vanlige arbeidstakere er det to spørsmål som går igjen:

• Har du i det hele tatt rett til sykepenger?
• Hvem skal betale – arbeidsgiver eller NAV – og fra hvilken dag?

Noen sentrale punkter for arbeidstakere:

• Du må ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk for å ha rett til sykepenger som arbeidstaker.
• Årsinntekten din må minst tilsvare halvparten av ett grunnbeløp i folketrygden (1/2 G) for at du skal få sykepenger fra NAV.
• Vanligvis betaler arbeidsgiver sykepenger de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden).
• Fra dag 17 er det NAV som betaler sykepenger, opp til et tak på 6 G.

Disse reglene er de samme enten du har vært i samme jobb i mange år, eller du nettopp har byttet arbeidsgiver eller stillingsprosent. Det som blir avgjørende, er hvordan inntekten din ser ut i perioden før du ble syk, og om du faktisk har rukket å opparbeide deg rett til sykepenger i det nye arbeidsforholdet.

Hva betyr det at du «nylig har byttet jobb»?

Å ha «nylig byttet jobb» kan bety flere ulike situasjoner, for eksempel:

• Du har gått rett fra én fast jobb til en annen uten pause.
• Du har hatt et opphold uten arbeidsinntekt mellom to jobber.
• Du har gått fra midlertidig stilling til fast stilling hos samme arbeidsgiver.
• Du har vært ute av jobb en periode, og så startet i ny jobb like før du ble syk.

For sykepenger er det særlig to ting som spiller inn:

• Om du oppfyller kravet om fire ukers arbeid rett før sykdommen.
• Hvordan inntekten din i den nye jobben sammenligner seg med den du hadde tidligere.

På toppen av dette kommer spørsmål om du samtidig har gått opp eller ned i stillingsprosent, eller fått vesentlig høyere eller lavere lønn enn før.

Ny jobb uten opphold – har du rett til sykepenger fra første dag?

Dersom du går rett fra én jobb til en annen, uten å ha et opphold uten inntekt, har du normalt en sammenhengende tilknytning til arbeidslivet. Du har da i utgangspunktet allerede oppfylt kravet om minst fire ukers arbeid.

Da kan situasjonen ofte se slik ut hvis du blir syk kort tid etter at du har startet i den nye jobben:

• Du kan ha rett til sykepenger som arbeidstaker selv om du bare har vært ansatt i den nye jobben i noen få dager.
• Spørsmålet blir da om det er arbeidsgiver eller NAV som skal dekke de første dagene, avhengig av hvordan arbeidsforholdet ditt ser ut og hvilken situasjon du kommer fra.

Typisk vil arbeidsgiver måtte betale sykepenger i arbeidsgiverperioden når du har vært ansatt i den nye jobben i minst fire uker. I en del andre tilfeller, for eksempel når du går rett over i jobb etter en periode med NAV-ytelser, kan NAV dekke sykepenger fra første dag hvis vilkårene for sykepenger fra NAV er oppfylt.

Har du byttet jobb uten pause og har jevn inntekt, vil det ofte være uproblematisk: du har rett til sykepenger, og sykepengegrunnlaget regnes ut fra den samlede inntekten din de siste månedene.

Ny jobb etter et opphold – her kan du stå uten rettigheter en periode

Det blir mer sårbart hvis du har vært ute av arbeid en stund før du startet i ny jobb. Da er det ikke gitt at du oppfyller kravet om fire ukers arbeid rett før du blir syk.

Noen typiske situasjoner:

• Du har sluttet i en jobb, vært arbeidsledig i mer enn fire uker, og starter ny jobb.
• Du har vært hjemme uten inntekt, for eksempel mellom studier og første jobb.
• Du har hatt et lengre opphold mellom to arbeidsforhold uten dagpenger eller andre ytelser som gir sykepengerettigheter.

Hvis du da blir syk allerede etter noen få dager i den nye jobben, kan du oppleve:

• At du ikke har krav på sykepenger fra arbeidsgiver, fordi du ikke har vært ansatt der i fire uker.
• At du heller ikke har krav på sykepenger fra NAV, fordi du ikke har vært i arbeid de nødvendige ukene rett før sykdommen.

Det finnes enkelte unntak, blant annet for tilfeller der du har vært midlertidig ute av arbeid i kort tid og har tilstrekkelig tidligere inntekt, men hovedregelen er at lange opphold uten arbeid gjør deg mer utsatt hvis du blir syk kort tid etter at du starter i ny jobb.

Sykepengegrunnlaget når du har byttet jobb – hvilke inntekter teller?

Når du først har rett til sykepenger, blir neste spørsmål: Hvor høye sykepenger får du? Her er det ikke jobbyttet i seg selv som er avgjørende, men inntekten din før du ble syk.

For arbeidstakere beregnes sykepengegrunnlaget i utgangspunktet slik:

• Man ser på inntekten din de tre siste hele kalendermånedene før du ble syk.
• Gjennomsnittet av disse tre månedene omregnes til årsinntekt.
• Denne årsinntekten sammenlignes med inntekten de siste tolv månedene.
• Er forskjellen stor, kan NAV fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den inntekten som best beskriver situasjonen din på sykmeldingstidspunktet.

Dette betyr i praksis at et jobbytte ikke automatisk gjør at du «faller ned» på en kunstig lav inntekt hvis du har gått opp i lønn. Har du nettopp begynt i en bedre betalt jobb, kan NAV bruke skjønn og legge mer vekt på den nye lønnen enn på en tidligere, lavere inntekt, særlig hvis den nye situasjonen din er ment å være varig.

Eksempel: byttet til bedre betalt jobb rett før du ble syk

Tenk deg at du har hatt en jobb med 450 000 kroner i årslønn, og så får du ny jobb til 550 000 kroner. Du starter i den nye jobben 1. august og blir syk 10. september.

Da kan bildet se slik ut:

• De tre siste kalendermånedene før du ble syk vil kanskje inneholde både lønn fra gammel jobb og ny jobb.
• Gjennomsnittet av disse tre månedene blir et tall som ligger et sted mellom 450 000 og 550 000 på årsbasis.
• Dersom dette avviker tydelig fra den inntekten du faktisk har på sykmeldingstidspunktet (den nye lønnen), kan NAV bruke skjønn og legge mer vekt på den nye arbeidsavtalen og stillingsprosenten din.

I praksis ser NAV på hva som fremstår som den reelle, framtidige årsinntekten din på sykmeldingstidspunktet. Er jobbyttet ment å være varig og inntekten tydelig høyere enn før, vil sykepengegrunnlaget ofte nærme seg den nye lønnen.

Eksempel: gått ned i lønn eller stilling før sykmelding

Det motsatte kan også skje. Kanskje du har gått ned i stillingsprosent for å få mer fritid, eller byttet til en mindre betalt jobb for å slippe pendling. Dersom inntekten din da er lavere på sykmeldingstidspunktet enn tidligere, kan det hende at sykepengegrunnlaget blir satt lavere enn du er vant til.

Her gjelder samme prinsipp:

• Hvis de tre siste månedene før du ble syk gir et realistisk bilde av inntekten fremover, vil NAV bruke dette som grunnlag.
• Hvis de tre siste månedene fortsatt domineres av høyere lønn fra tidligere jobb, men du nå har gått varig ned i lønn, kan NAV bruke skjønn og sette sykepengegrunnlaget lavere, slik at det samsvarer med den nye situasjonen.

Det kan oppleves ubehagelig hvis du nylig har gått ned i inntekt og blir syk rett etterpå, men poenget med reglene er at sykepenger skal erstatte faktisk inntektstap – ikke lønn du hadde for et halvt år siden.

Endret stillingsprosent – hvordan slår det ut?

Mange opplever å gå opp eller ned i stillingsprosent uten å bytte arbeidsgiver. Du kan for eksempel gå fra 50 til 80 prosent stilling, eller fra 100 til 60 prosent. Dette påvirker både arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og beregningen av sykepengegrunnlaget.

Noen hovedpunkter når stillingsprosenten er endret:

• Det er stillingen og lønnen du har på sykmeldingstidspunktet som er utgangspunktet for lønn i arbeidsgiverperioden.
• For NAV er inntekten de siste månedene og tolv månedene før du ble syk, samt den nye arbeidsavtalen, viktig for hva sykepengegrunnlaget settes til.
• Hvis det har skjedd en varig endring i arbeidssituasjonen, og inntekten din nå avviker betydelig fra tidligere, kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn.

Et praktisk poeng er at endringer i stillingsprosent skal rapporteres korrekt i a-meldingen. Dersom arbeidsgiver har oppdatert stillingsprosent og lønn når endringen trer i kraft, blir det enklere for NAV å se hva som faktisk er den nye, reelle inntekten din.

Ny arbeidsgiverperiode når stillingsprosenten endres

Endring i stillingsprosent kan også få betydning for arbeidsgiverperioden hvis du har vært syk over tid eller har hatt flere sykmeldinger. Reglene om arbeidsgiverperiode er ganske tekniske, men et forenklet poeng er dette:

• Når du har vært sykmeldt og så går tilbake i jobb, må du normalt være helt arbeidsfør i en viss periode før det oppstår en ny arbeidsgiverperiode.
• Hvis arbeidsavtalen din endres, for eksempel til en lavere stillingsprosent, kan dette utløse en ny arbeidsgiverperiode etter at du har vært i den nye stillingen en stund.

For deg som arbeidstaker handler dette i praksis om hvor mange ganger arbeidsgiver må betale sykepenger i starten av sykefravær, og fra hvilket tidspunkt NAV tar over. Ved store endringer i stillingsprosent er det vanlig at både arbeidsgiver og NAV ser nøye på datoene for når du startet i ny stillingsprosent, og når sykmeldingen din begynte.

Flere jobber og nylig endret arbeidsforhold

Har du flere jobber samtidig, blir bildet mer komplisert, men prinsippet er likevel det samme: sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt. Hvis du nylig har:

• Begynt i en ekstra deltidsjobb, eller
• Avsluttet en ekstra jobb, eller
• Gått opp eller ned i stilling i én jobb, men ikke i en annen,

må NAV se på inntekten fra alle arbeidsforholdene når sykepengegrunnlaget fastsettes. Det er normalt inntekten de siste månedene og året før sykmelding som er utgangspunktet, justert med skjønn hvis inntekten nylig har endret seg mye.

Som hovedregel skal alle aktuelle inntekter som du faktisk ville hatt hvis du ikke ble syk, tas med. Har du sluttet i en jobb rett før du ble syk, er det bare inntekten fra det du faktisk skulle jobbet videre i, som gir grunnlag for sykepenger.

Hva bør du gjøre hvis du blir syk rett etter jobbytte eller lønnsendring?

Hvis du havner i den litt uheldige situasjonen at du blir syk kort tid etter at du har byttet jobb eller gått opp eller ned i stilling, er det noen grep som gjør det enklere å få riktig vurdering:

• Ta vare på arbeidskontraktene dine, særlig den siste avtalen med ny stillingsprosent og ny lønn.
• Kontroller at arbeidsgiver har rapportert riktig stillingsprosent og lønn i lønnsslipp og a-melding.
• Gi tydelig beskjed til arbeidsgiver om når du ble syk, og om eventuelle andre arbeidsforhold du har.
• Hvis sykepengegrunnlaget ser veldig lavt eller høyt ut i forhold til det du faktisk skulle tjene, kan du be NAV om en nærmere begrunnelse og eventuelt vise til at arbeidssituasjonen din er varig endret.

Ofte løser dette seg greit gjennom dialog mellom arbeidsgiver, NAV og deg som arbeidstaker. Men det er lurt å være oppmerksom på at et nylig jobbytte eller en fersk endring i stillingsprosent kan gjøre beregningen av sykepenger litt mer komplisert enn ellers, særlig i grenseområdene der inntekten har hoppet opp eller ned.

Har du store beløp det står om, eller er du uenig i hvordan sykepengegrunnlaget er fastsatt, kan det også være fornuftig å be om skriftlig vurdering fra NAV og eventuelt ta en prat med en rådgiver som kan lese vedtaket sammen med deg.