Sykepenger når du nylig har byttet jobb eller gått opp/ned i stilling

Har du byttet jobb, er det bare lønnen i den nye jobben som teller – også når du har vært der kortere enn tre måneder. Ny lønn eller stillingsprosent som er varig og gjaldt før du ble syk, legges direkte til grunn. Du må ha vært i arbeid i minst fire uker.

Det er mange som først begynner å tenke på sykepenger akkurat i det øyeblikket de blir sykmeldt. Har du nylig byttet jobb, fått ny arbeidskontrakt eller gått opp eller ned i stilling, er det lett å bli usikker på om du faktisk har rett til sykepenger – og hvilket lønnsnivå sykepengene skal beregnes ut fra. Reglene er ganske strenge, men samtidig mer fleksible enn mange tror, spesielt når det gjelder beregningen av sykepengegrunnlaget.

I denne artikkelen går vi gjennom hovedreglene for sykepenger når du nylig har byttet jobb eller endret stillingsprosent. Vi ser på opptjeningstid, hvem som betaler sykepengene, hvordan sykepengegrunnlaget beregnes, og hva som skjer hvis du har hatt en markert lønnsendring kort tid før du ble syk.

Grunnprinsippene: når har du rett til sykepenger?

For å forstå hva som skjer ved jobbytte eller endret stilling, må vi først ha de viktigste hovedreglene på plass. For vanlige arbeidstakere er det to spørsmål som går igjen:

• Har du i det hele tatt rett til sykepenger?
• Hvem skal betale – arbeidsgiver eller Nav – og fra hvilken dag?

Noen sentrale punkter for arbeidstakere:

• Du må ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk for å ha rett til sykepenger som arbeidstaker (folketrygdloven § 8-2). Perioder med dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger og pleie-, omsorgs- eller opplæringspenger regnes som arbeid her – arbeidsavklaringspenger gjør det ikke.
• Årsinntekten din må minst tilsvare halvparten av ett grunnbeløp i folketrygden (1/2 G, 68 274,50 kroner fra 1. mai 2026) for at du skal få sykepenger fra Nav.
• Vanligvis betaler arbeidsgiver sykepenger de første 16 kalenderdagene (arbeidsgiverperioden).
• Fra dag 17 er det Nav som betaler sykepenger, opp til et tak på 6 G (819 294 kroner i året for sykefravær som starter 1. mai 2026 eller senere).

Disse reglene er de samme enten du har vært i samme jobb i mange år, eller du nettopp har byttet arbeidsgiver eller stillingsprosent. Det som blir avgjørende, er hvordan inntekten din ser ut i perioden før du ble syk, og om du faktisk har rukket å opparbeide deg rett til sykepenger i det nye arbeidsforholdet.

Hva betyr det at du «nylig har byttet jobb»?

Å ha «nylig byttet jobb» kan bety flere ulike situasjoner, for eksempel:

• Du har gått rett fra én fast jobb til en annen uten pause.
• Du har hatt et opphold uten arbeidsinntekt mellom to jobber.
• Du har gått fra midlertidig stilling til fast stilling hos samme arbeidsgiver.
• Du har vært ute av jobb en periode, og så startet i ny jobb like før du ble syk.

For sykepenger er det særlig to ting som spiller inn:

• Om du oppfyller kravet om fire ukers arbeid rett før sykdommen.
• Hvordan inntekten din i den nye jobben sammenligner seg med den du hadde tidligere.

På toppen av dette kommer spørsmål om du samtidig har gått opp eller ned i stillingsprosent, eller fått vesentlig høyere eller lavere lønn enn før.

Ny jobb uten opphold – har du rett til sykepenger fra første dag?

Dersom du går rett fra én jobb til en annen, uten å ha et opphold uten inntekt, har du normalt en sammenhengende tilknytning til arbeidslivet. Du har da i utgangspunktet allerede oppfylt kravet om minst fire ukers arbeid.

Da kan situasjonen ofte se slik ut hvis du blir syk kort tid etter at du har startet i den nye jobben:

• Du kan ha rett til sykepenger som arbeidstaker selv om du bare har vært ansatt i den nye jobben i noen få dager.
• Spørsmålet blir da om det er arbeidsgiver eller Nav som skal dekke de første dagene, avhengig av hvor lenge du har vært ansatt i den nye jobben.

Arbeidsgiver må betale sykepenger i arbeidsgiverperioden når du har vært ansatt i den nye jobben i minst fire uker (§ 8-18). Fristen regnes fra ansettelsesdatoen – når lønnen begynner å løpe – ikke fra første dag du faktisk møter opp. Har du vært ansatt kortere enn fire uker, betaler ikke arbeidsgiveren arbeidsgiverperioden. Da kan Nav dekke sykepenger fra første dag, så lenge du til sammen har vært i arbeid (eller fått en likestilt ytelse) de fire siste ukene før du ble syk (§ 8-17).

Har du byttet jobb uten pause og har jevn inntekt, vil det ofte være uproblematisk: du har rett til sykepenger, og sykepengegrunnlaget regnes ut fra inntekten i den nye jobben – se under.

Ny jobb etter et opphold – her kan du stå uten rettigheter en periode

Det blir mer sårbart hvis du har vært ute av arbeid en stund før du startet i ny jobb. Da er det ikke gitt at du oppfyller kravet om fire ukers arbeid rett før du blir syk.

Noen typiske situasjoner:

• Du har sluttet i en jobb, vært arbeidsledig i mer enn fire uker uten dagpenger eller andre ytelser, og starter ny jobb.
• Du har vært hjemme uten inntekt, for eksempel mellom studier og første jobb.
• Du har hatt et lengre opphold mellom to arbeidsforhold uten dagpenger eller andre ytelser som gir sykepengerettigheter.

Hvis du da blir syk allerede etter noen få dager i den nye jobben, kan du oppleve:

• At du ikke har krav på sykepenger fra arbeidsgiver, fordi du ikke har vært ansatt der i fire uker.
• At du heller ikke har krav på sykepenger fra Nav, fordi du ikke har vært i arbeid de nødvendige ukene rett før sykdommen.

Det finnes enkelte unntak. Har du vært ute av arbeid i mindre enn én måned, kan en egen regel i § 8-47 gi sykepenger fra Nav fra den 15. dagen, med et sykepengegrunnlag på minst 1 G. Men hovedregelen er at lange opphold uten arbeid gjør deg mer utsatt hvis du blir syk kort tid etter at du starter i ny jobb. Det er altså opptjeningstiden for sykepenger – fire uker, eller 28 kalenderdager regnet bakover fra dagen før du ble syk – som avgjør om du får noe i det hele tatt.

Sykepengegrunnlaget når du har byttet jobb – hvilke inntekter teller?

Når du først har rett til sykepenger, blir neste spørsmål: Hvor høye sykepenger får du? Her er det ikke jobbyttet i seg selv som er avgjørende, men inntekten din før du ble syk.

For arbeidstakere beregnes sykepengegrunnlaget i utgangspunktet slik:

• Man ser på inntekten din de tre siste hele kalendermånedene før du ble syk.
• Gjennomsnittet av disse tre månedene omregnes til årsinntekt.
• Denne årsinntekten sammenlignes med inntekten de siste tolv månedene.
• Avviker den mer enn 25 prosent, skal Nav fastsette sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den inntekten som best beskriver situasjonen din på sykmeldingstidspunktet (§ 8-30).

Ved jobbytte kommer to regler i tillegg. Nav regner bare med inntekt fra arbeidsforhold du har når du blir syk – lønnen fra den gamle jobben teller altså ikke. Og har du vært i den nye jobben så kort tid at det ikke er rapportert lønn for tre hele kalendermåneder, brukes det kortere tidsrommet (§ 8-28 tredje ledd bokstav b). Starter du midt i en måned, regnes den første månedslønnen om til full månedsinntekt.

Dette betyr i praksis at et jobbytte ikke automatisk gjør at du «faller ned» på en kunstig lav inntekt hvis du har gått opp i lønn. Har du nettopp begynt i en bedre betalt jobb, er det den nye lønnen som legges til grunn. Gir det et avvik på mer enn 25 prosent fra inntekten de siste tolv månedene, blir det skjønn – men når avviket skyldes at du har byttet jobb, er hovedregelen i Navs rundskriv at inntekten etter endringen brukes. Nettopp dette er tema for skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget.

Eksempel: byttet til bedre betalt jobb rett før du ble syk

Tenk deg at du har hatt en jobb med 450 000 kroner i årslønn, og så får du ny jobb til 550 000 kroner. Du starter i den nye jobben 1. august og blir syk 10. september.

Da kan bildet se slik ut:

• De tre siste kalendermånedene før du ble syk er juni, juli og august, men bare august er med den nye arbeidsgiveren.
• Lønnen fra den gamle jobben i juni og juli regnes ikke med, fordi du ikke lenger har det arbeidsforholdet.
• Nav bruker derfor bare august: 45 833 kroner × 12 = 550 000 kroner i årsinntekt. Det gir en dagsats på 2 115 kroner.

I praksis legger Nav altså den nye lønnen til grunn. Er jobbyttet varig og inntekten tydelig høyere enn før, er det den nye årsinntekten – ikke et snitt av gammel og ny lønn – som blir sykepengegrunnlaget.

Eksempel: gått ned i lønn eller stilling før sykmelding

Det motsatte kan også skje. Kanskje du har gått ned i stillingsprosent for å få mer fritid, eller byttet til en mindre betalt jobb for å slippe pendling. Dersom inntekten din da er lavere på sykmeldingstidspunktet enn tidligere, kan det hende at sykepengegrunnlaget blir satt lavere enn du er vant til.

Her gjelder samme prinsipp:

• Hvis de tre siste månedene før du ble syk gir et realistisk bilde av inntekten fremover, vil Nav bruke dette som grunnlag.
• Hvis de tre siste månedene fortsatt inneholder høyere lønn fra tidligere, men du nå har gått varig ned i lønn eller stilling, er det tidsrommet etter endringen som legges til grunn (§ 8-28 tredje ledd bokstav c). Har du byttet arbeidsgiver, teller bare lønnen i den nye jobben.

Det kan oppleves ubehagelig hvis du nylig har gått ned i inntekt og blir syk rett etterpå, men poenget med reglene er at sykepenger skal erstatte faktisk inntektstap – ikke lønn du hadde for et halvt år siden.

Endret stillingsprosent – hvordan slår det ut?

Mange opplever å gå opp eller ned i stillingsprosent uten å bytte arbeidsgiver. Du kan for eksempel gå fra 50 til 80 prosent stilling, eller fra 100 til 60 prosent. Dette påvirker både arbeidsgivers lønnsplikt i arbeidsgiverperioden og beregningen av sykepengegrunnlaget.

Noen hovedpunkter når stillingsprosenten er endret:

• Det er stillingen og lønnen du har på sykmeldingstidspunktet som er utgangspunktet for lønn i arbeidsgiverperioden.
• Har du fått en varig endring i lønn eller stillingsprosent i løpet av eller etter tremånedersperioden, men før du ble syk, legges tidsrommet etter endringen direkte til grunn (§ 8-28 tredje ledd bokstav c). Det trengs ikke skjønn for dette.
• Gikk du fra 50 til 80 prosent 1. september og ble syk i november, er det altså lønnen i 80 prosent stilling som teller – ikke et snitt der to av månedene var i 50 prosent.

Lønnsøkninger og tillegg rett før sykmeldingen har noen egne fallgruver, blant annet ved tariffoppgjør med tilbakevirkende kraft, der endringen må meldes til Nav innen tre måneder for at lønnsøkningen skal telle i sykepengegrunnlaget. En lønnsøkning som først gjelder fra etter at du ble syk, gir ikke høyere sykepenger.

Et praktisk poeng er at endringer i stillingsprosent skal rapporteres korrekt i a-meldingen. Dersom arbeidsgiver har oppdatert stillingsprosent og lønn når endringen trer i kraft, blir det enklere for Nav å se hva som faktisk er den nye, reelle inntekten din.

Arbeidsgiverperioden når stillingsprosenten endres

Endring i stillingsprosent kan også få betydning for hva arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, fordi arbeidsgiveren betaler for de dagene du skulle hatt lønn. Reglene om når det blir en ny arbeidsgiverperiode, er ganske tekniske, men et forenklet poeng er dette:

• Et nytt sykefravær som starter mindre enn 16 kalenderdager etter det forrige, regnes med i samme arbeidsgiverperiode, uansett diagnose.
• Har arbeidsgiveren allerede betalt en full arbeidsgiverperiode, må du ha gjenopptatt arbeidet og vært helt arbeidsfør i minst 16 dager før det kan oppstå en ny (§ 8-19). Å gå fra full sykmelding til gradert sykmelding regnes ikke som å gjenoppta arbeidet.

Reglene om ny arbeidsgiverperiode i § 8-19 knytter seg altså til fraværet og tiden tilbake i arbeid, ikke til stillingsprosenten. For deg som arbeidstaker handler dette i praksis om hvor mange ganger arbeidsgiver må betale sykepenger i starten av sykefravær, og fra hvilket tidspunkt Nav tar over. Ved store endringer i stillingsprosent er det vanlig at både arbeidsgiver og Nav ser nøye på datoene for når du startet i ny stillingsprosent, og når sykmeldingen din begynte.

Flere jobber og nylig endret arbeidsforhold

Har du flere jobber samtidig, blir bildet mer komplisert, men prinsippet er likevel det samme: sykepenger skal erstatte tapt arbeidsinntekt. Hvis du nylig har:

• Begynt i en ekstra deltidsjobb, eller
• Avsluttet en ekstra jobb, eller
• Gått opp eller ned i stilling i én jobb, men ikke i en annen,

må Nav se på inntekten fra alle arbeidsforholdene når sykepengegrunnlaget fastsettes. Utgangspunktet er snittet av de tre siste månedene for hver jobb, med de samme reglene om nye arbeidsforhold og varige endringer som over, og skjønn hvis samlet årsinntekt avviker mer enn 25 prosent fra de siste tolv månedene. Har du nylig tatt på deg en ekstra jobb slik at den samlede arbeidstiden ikke er gjennomførbar over tid, kan Nav se bort fra den ekstra jobben.

Som hovedregel skal alle aktuelle inntekter som du faktisk ville hatt hvis du ikke ble syk, tas med. Har du sluttet i en jobb rett før du ble syk, er det bare inntekten fra det du faktisk skulle jobbet videre i, som gir grunnlag for sykepenger. Hvordan Nav fordeler sykepengene mellom jobbene, er gjennomgått for deg som har flere arbeidsgivere.

Hva bør du gjøre hvis du blir syk rett etter jobbytte eller lønnsendring?

Hvis du havner i den litt uheldige situasjonen at du blir syk kort tid etter at du har byttet jobb eller gått opp eller ned i stilling, er det noen grep som gjør det enklere å få riktig vurdering:

• Ta vare på arbeidskontraktene dine, særlig den siste avtalen med ny stillingsprosent og ny lønn.
• Kontroller at arbeidsgiver har rapportert riktig stillingsprosent og lønn i lønnsslipp og a-melding.
• Gi tydelig beskjed til arbeidsgiver om når du ble syk, og om eventuelle andre arbeidsforhold du har.
• Hvis sykepengegrunnlaget ser veldig lavt eller høyt ut i forhold til det du faktisk skulle tjene, kan du be Nav om en nærmere begrunnelse og eventuelt vise til at lønnen eller stillingsprosenten din er varig endret.

Ofte løser dette seg greit gjennom dialog mellom arbeidsgiver, Nav og deg som arbeidstaker. Men det er lurt å være oppmerksom på at et nylig jobbytte eller en fersk endring i stillingsprosent kan gjøre beregningen av sykepenger litt mer komplisert enn ellers, særlig i grenseområdene der inntekten har hoppet opp eller ned.

Har du store beløp det står om, eller er du uenig i hvordan sykepengegrunnlaget er fastsatt, kan det også være fornuftig å be om skriftlig vurdering fra Nav og eventuelt ta en prat med en rådgiver som kan lese vedtaket sammen med deg. Klagefristen på et vedtak om sykepenger er seks uker (folketrygdloven § 21-12).