Mange er avhengige av overtid for å få endene til å møtes. Derfor blir det et naturlig spørsmål når man blir syk: Får jeg sykepenger av overtidsbetaling, eller mister jeg denne inntekten helt? Det korte svaret er at vanlig, tilfeldig overtid som hovedregel ikke tas med i sykepengegrunnlaget hos NAV. Samtidig finnes det viktige unntak, spesielt der overtiden i praksis er fast og avtalt på forhånd.

For å forstå hva du faktisk har krav på, må vi skille mellom arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene), sykepenger fra NAV, og ulike typer overtid og ekstraarbeid. Det er også avgjørende hvordan arbeidsgiver rapporterer inn lønnen din.

Hva regnes som overtidsbetaling?

Overtid er normalt arbeid utover den alminnelige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven. Typisk får du en høyere timelønn eller et tillegg per time når du jobber mer enn avtalt. Denne overtidsbetalingen er ment som kompensasjon for ekstra belastning, og er ikke en del av den vanlige grunnlønnen.

I praksis skiller man gjerne mellom:

  • Tilfeldig overtid – ekstra timer nå og da ved behov, ofte uten fast mønster.
  • Fast overtid – overtid som er avtalt i arbeidskontrakten, for eksempel et visst antall faste overtidstimer hver uke.
  • Ekstra vakter/merarbeid – særlig for deltidsansatte, der man ofte jobber mer enn stillingsprosenten gjennom avtalte vakter.

Disse ulike formene behandles ikke likt når sykepengegrunnlaget skal fastsettes.

Hovedregelen: Vanlig overtid er ikke med i sykepengegrunnlaget

Utgangspunktet etter folketrygdreglene er at sykepenger skal erstatte den vanlige lønnen du har for stillingen din, ikke tilfeldige topptall fordi du har jobbet ekstra mye i perioder. Derfor sier NAV eksplisitt at inntekt fra overtid som hovedregel ikke regnes med i sykepengegrunnlaget når de skal beregne sykepenger.

Det betyr at:

  • Har du en vanlig fulltidsjobb, og jobber mye overtid enkelte måneder, vil denne overtidslønnen normalt ikke øke sykepengegrunnlaget ditt.
  • Hvis du blir syk etter en periode med ekstremt mye overtid, vil sykepengene likevel baseres på ordinær lønn og eventuelle faste tillegg – ikke på den ekstra overtidsinntekten.

Dette kan oppleves som urettferdig hvis overtiden har vært et stort innslag i hverdagsøkonomien, men hensikten er at sykepenger skal speile en normal, stabil inntekt – ikke midlertidige topper.

Unntaket: Fast overtid kan regnes som del av ordinær lønn

Det viktigste unntaket er der overtiden ikke bare er sporadisk, men faktisk er en fast del av arbeidsforholdet. Dersom det i arbeidsavtalen er avtalt et visst antall faste overtidstimer som du i praksis alltid jobber, kan denne godtgjørelsen regnes som et fast tillegg.

Da skjer følgende:

  • Godtgjørelsen for fast overtid kan legges inn som et fast tillegg i lønnssystemet.
  • Tillegget rapporteres ikke som «overtid», men som fast tillegg i a-ordningen.
  • Når sykepengegrunnlaget skal beregnes, vil dette tillegget da inngå på samme måte som andre faste tillegg.

Dette forutsetter at den faste overtiden er avtalt på en måte som ikke bryter arbeidstidsreglene, og at den faktisk er stabil over tid. Er det bare snakk om en uformell praksis med mye ekstrajobbing, uten at det er avtalt som fast overtid, vil det ofte bli behandlet som vanlig, variabel overtid.

Forskjellen mellom overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid

Det er viktig å skille mellom overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid. Mange tror at «alt ekstra» behandles likt, men det stemmer ikke.

Tillegg for ubekvem arbeidstid – for eksempel:

  • kveld-, natt- og helgetillegg
  • skifttillegg og turnustillegg
  • andre ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold

– regnes som en del av ordinær lønn. Slike tillegg skal normalt tas med i sykepengegrunnlaget når NAV beregner sykepenger. De er ikke overtid, selv om de kan se ut som “ekstra betaling” på lønnsslippen.

Problemer kan oppstå hvis arbeidsgiver registrerer vakttillegg eller andre faste tillegg som «overtid» i lønnssystemet. Da kan NAV tro at det er ren overtidsbetaling, og holde det utenfor, selv om det i realiteten er en fast del av inntekten din. I så fall kan det være grunn til å be arbeidsgiver korrigere hvordan dette rapporteres.

Overtid i arbeidsgiverperioden: dag 1–16

De første 16 kalenderdagene av sykefraværet betaler arbeidsgiver sykepenger. Her er spørsmålet om overtid litt annerledes enn hos NAV.

Som hovedregel skal du i arbeidsgiverperioden ha det du ville ha tjent hvis du hadde vært i jobb disse dagene. Hvis du har faste, avtalte vakter eller timer som du skulle jobbet i denne perioden, og du blir syk, vil det ofte være grunnlag for sykepenger også for disse timene – selv om de ligger utover den formelle stillingsprosenten.

Det betyr for eksempel at:

  • Er du deltidsansatt med avtale om ekstra vakter i en bestemt periode, kan du ha krav på sykepenger for disse vaktene i arbeidsgiverperioden dersom du blir syk.
  • Har du derimot bare en løs forventning om at det «pleier å bli litt overtid», uten avtalt plan, er det vanskeligere å kreve sykepenger for dette i arbeidsgiverperioden.

Her handler det mer om hva som konkret var avtalt i perioden du ble syk, enn hvordan inntekten din har vært tidligere. Etter arbeidsgiverperioden er det derimot NAVs beregning av sykepengegrunnlaget som gjelder, og da faller vanlig overtid som nevnt oftest bort.

Deltidsansatte og ekstra vakter – er det overtid eller merarbeid?

For deltidsansatte er skillet mellom overtid og merarbeid viktig. Jobber du mer enn stillingsprosenten din gjennom faste ekstra vakter, kalles dette gjerne merarbeid. Slike vakter kan gi rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden hvis de er avtalt, selv om stillingsprosenten på papiret er lavere.

I praksis kan to situasjoner se slik ut:

  • Du har 40 prosent stilling, men settes fast opp i 80 prosent vakter over mange måneder. Dette peker mot at den reelle stillingen din er høyere enn kontrakten, og det kan gi grunnlag for både sykepenger og spørsmål om riktig stillingsprosent.
  • Du har 40 prosent stilling, men sier ja til ekstra vakter nå og da, uten noe fast mønster. Her vil det være vanskeligere å hevde at de ekstra timene er en fast del av inntekten.

For NAV sitt sykepengegrunnlag er det likevel fortsatt slik at tilfeldig ekstraarbeid og overtid i utgangspunktet ikke skal gi utslag. Det er den stabile, varige inntekten som skal ligge til grunn.

Hvordan arbeidsgiver rapporterer lønn har mye å si

NAV baserer sykepengegrunnlaget på inntektene som rapporteres inn gjennom a-ordningen, og på inntektsmeldingen arbeidsgiver sender når du blir sykmeldt. Hvis arbeidsgiver har lagt faste tillegg inn som «overtid», kan det føre til at NAV holder disse utenfor grunnlaget, selv om de i realiteten er en del av den faste inntekten din.

Derfor kan det være lurt å:

  • Se på lønnsslippene: Hvordan er de ulike tilleggene merket?
  • Spørre arbeidsgiver eller lønningskontoret hvordan faste ekstra betalinger er registrert.
  • Be om kopi av inntektsmeldingen som er sendt til NAV.

Hvis du oppdager at noe som egentlig er fast tillegg, eller reell fast overtid, er registrert som ren overtidsbetaling, kan du be arbeidsgiver om å endre dette. Det kan påvirke sykepengegrunnlaget ditt positivt.

Eksempler på hvordan overtidsbetaling kan slå ut

Under er noen forenklede eksempler som illustrerer hvordan reglene kan slå ut i praksis:

Eksempel 1: Fast jobb med mye tilfeldig overtid
Du har 100 prosent stilling med fastlønn på 40 000 kroner per måned. I tillegg har du i perioder 10–15 000 kroner i overtidsbetaling. Du blir syk etter en travel periode.

Når NAV beregner sykepengegrunnlaget, legger de normalt bare den faste lønnen og eventuelle faste tillegg til grunn. Den rene overtidsbetalingen holdes utenfor. Sykepengene dine vil derfor ligge nær 40 000 kroner per måned, ikke nær 50–55 000.

Eksempel 2: Fast overtid som avtalt del av stillingen
Du har 100 prosent stilling og i tillegg en skriftlig avtale om 5 faste overtidstimer i uken, som du alltid jobber. Lønnssystemet behandler dette som fast tillegg, og det rapporteres ikke som tilfeldig overtid.

Her vil godtgjørelsen for disse timene normalt regnes som en del av den ordinære inntekten din. Når sykepengegrunnlaget beregnes, tas både fastlønn og dette tillegget med, innenfor grensen på 6G. Resultatet blir høyere sykepenger enn om timene hadde vært registrert som ren overtid.

Eksempel 3: Deltidsansatt med faste ekstra vakter
Du har 60 prosent stilling, men har i praksis jobbet 80–90 prosent i lang tid gjennom faste, planlagte vakter. Du blir syk, og disse vaktene faller bort.

I arbeidsgiverperioden vil du ofte ha krav på sykepenger også for de planlagte ekstra vaktene du skulle jobbet, fordi de var avtalt før du ble syk. Når NAV senere beregner sykepengegrunnlaget, kan de se på inntekten din over tid og vurdere om den faktiske inntekten tilsier en høyere årsinntekt enn det stillingsprosenten alene tilsier. Tilfeldig overtid skal fortsatt ikke regnes med, men stabilt merarbeid kan gjøre at NAV legger en høyere årsinntekt til grunn.

Hva gjør du hvis du mener overtidsbruken ikke er riktig håndtert?

Hvis du opplever at sykepengene dine er for lave fordi overtidsbetaling eller faste tillegg er holdt utenfor, er det noen steg du kan ta:

  • Be om en skriftlig begrunnelse for sykepengevedtaket, og se hvilket beløp NAV har lagt til grunn som årsinntekt.
  • Gå gjennom lønnsslipper og arbeidsavtale for å se hva som faktisk er avtalt og hva som er betalt over tid.
  • Snakk med arbeidsgiver om hvordan lønn og tillegg er registrert og rapportert til a-ordningen.
  • Hvis du mener at faste tillegg feilaktig er registrert som ren overtid, be om at arbeidsgiver vurderer å korrigere rapporteringen.
  • Dersom du fortsatt mener at sykepengegrunnlaget ikke gir et riktig bilde av inntekten din, kan du be NAV om en ny vurdering og eventuelt klage på vedtaket.

Selv om hovedregelen er at ren overtidsbetaling ikke gir grunnlag for høyere sykepenger, er bildet mer nyansert for dem som har fast overtid eller stabile ekstra vakter som egentlig er en del av den normale inntekten. Jo bedre oversikt du har over arbeidsavtalen og hvordan lønnen din er bygget opp, desto enklere er det å vurdere om sykepengene dine er riktig beregnet.