Får jeg sykepenger av overtidsbetaling?

Som hovedregel nei: Nav regner ikke lønn for overtid med i sykepengegrunnlaget, selv om du jobber overtid hver måned. Unntaket er fast overtid som er pålagt i arbeidsavtalen. Ekstravakter innenfor alminnelig arbeidstid og tillegg for ubekvem arbeidstid teller med.

Mange er avhengige av overtid for å få endene til å møtes. Derfor blir det et naturlig spørsmål når man blir syk: Får jeg sykepenger av overtidsbetaling, eller mister jeg denne inntekten helt? Det korte svaret er at overtid som hovedregel ikke tas med i sykepengegrunnlaget hos Nav – heller ikke når den er regelmessig. Samtidig finnes det viktige unntak, spesielt der overtiden er pålagt som fast overtid i arbeidsavtalen.

For å forstå hva du faktisk har krav på, må vi skille mellom arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene), sykepenger fra Nav, og ulike typer overtid og ekstraarbeid. Det er også avgjørende hvordan arbeidsgiver rapporterer inn lønnen din.

Hva regnes som overtidsbetaling?

Overtid er normalt arbeid utover den alminnelige arbeidstiden etter arbeidsmiljøloven. Typisk får du en høyere timelønn eller et tillegg per time når du jobber mer enn avtalt. Denne overtidsbetalingen er ment som kompensasjon for ekstra belastning, og er ikke en del av den vanlige grunnlønnen.

I praksis skiller man gjerne mellom:

• Tilfeldig overtid – ekstra timer nå og da ved behov, ofte uten fast mønster.
• Fast overtid – overtid som er avtalt i arbeidskontrakten, for eksempel et visst antall faste overtidstimer hver uke.
• Ekstra vakter/merarbeid – særlig for deltidsansatte, der man ofte jobber mer enn stillingsprosenten gjennom avtalte vakter.

Disse ulike formene behandles ikke likt når sykepengegrunnlaget skal fastsettes.

Hovedregelen: Vanlig overtid er ikke med i sykepengegrunnlaget

Utgangspunktet etter folketrygdreglene er at sykepenger skal erstatte den vanlige lønnen du har for stillingen din, ikke tilfeldige topptall fordi du har jobbet ekstra mye i perioder. Folketrygdloven § 8-29 fjerde ledd sier det rett ut: «Lønn for overtid tas ikke med.» Derfor sier Nav eksplisitt at inntekt fra overtid ikke regnes med i sykepengegrunnlaget når de skal beregne sykepenger.

Det betyr at:

• Har du en vanlig fulltidsjobb, og jobber mye overtid enkelte måneder, vil denne overtidslønnen ikke øke sykepengegrunnlaget ditt.
• Det samme gjelder om du har jobbet overtid hver eneste måned i flere år. Det er ikke hvor ofte overtiden kommer som avgjør, men om den er pålagt som fast overtid i arbeidsavtalen.
• Hvis du blir syk etter en periode med ekstremt mye overtid, vil sykepengene likevel baseres på ordinær lønn og eventuelle faste tillegg – ikke på den ekstra overtidsinntekten.

Dette kan oppleves som urettferdig hvis overtiden har vært et stort innslag i hverdagsøkonomien, men hensikten er at sykepenger skal speile en normal, stabil inntekt – ikke midlertidige topper.

Unntaket: Fast overtid kan regnes som del av ordinær lønn

Det viktigste unntaket er der overtiden er en fast del av arbeidsforholdet etter avtalen, ikke noe som bare skjer ofte. Loven sier at overtidslønn likevel skal tas med «når overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og dette ikke er i strid med lovbestemmelser om arbeidstid» (§ 8-29 fjerde ledd). Det er altså avtalen som avgjør, ikke hvor mye du i praksis har jobbet. Navs rundskriv nevner politiet, militære og sjøfolk som eksempler på yrker med slik fast overtid.

Da skjer følgende:

• Godtgjørelsen for fast overtid kan legges inn som et fast tillegg i lønnssystemet.
• Tillegget rapporteres ikke som «overtid», men som fast tillegg i a-ordningen.
• Når sykepengegrunnlaget skal beregnes, vil dette tillegget da inngå på samme måte som andre faste tillegg.

Dette forutsetter at den faste overtiden er pålagt i arbeidsavtalen på en måte som ikke bryter arbeidstidsreglene. Er det bare snakk om en uformell praksis med mye ekstrajobbing, uten at det er avtalt som fast overtid, blir det behandlet som vanlig overtid og holdt utenfor – uansett hvor stabilt mønsteret har vært.

Forskjellen mellom overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid

Det er viktig å skille mellom overtid og tillegg for ubekvem arbeidstid. Mange tror at «alt ekstra» behandles likt, men det stemmer ikke.

Tillegg for ubekvem arbeidstid – for eksempel:

• kveld-, natt- og helgetillegg
• skifttillegg og turnustillegg
• andre ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold

– regnes som en del av ordinær lønn. Slike tillegg skal tas med i sykepengegrunnlaget når Nav beregner sykepenger (§ 8-29 andre ledd). De er ikke overtid, selv om de kan se ut som «ekstra betaling» på lønnsslippen.

Problemer kan oppstå hvis arbeidsgiver registrerer vakttillegg eller andre faste tillegg som «overtid» i lønnssystemet. Da kan Nav tro at det er ren overtidsbetaling, og holde det utenfor, selv om det i realiteten er en fast del av inntekten din. I så fall kan det være grunn til å be arbeidsgiver korrigere hvordan dette rapporteres.

Overtid i arbeidsgiverperioden: dag 1–16

De første 16 kalenderdagene av sykefraværet betaler arbeidsgiver sykepenger. Reglene om hvilken inntekt som teller, er de samme som hos Nav: også i arbeidsgiverperioden regnes sykepengene ut fra gjennomsnittet av de tre siste kalendermånedene, og overtid holdes utenfor.

Det som er særskilt for arbeidsgiverperioden, er at arbeidsgiveren betaler for de dagene du skulle hatt lønn – altså dagene du var satt opp på jobb (§ 8-18 fjerde ledd). Hvis du har faste, avtalte vakter som du skulle jobbet i denne perioden, og du blir syk, vil arbeidsgiveren derfor normalt måtte betale sykepenger for disse dagene – også når de ligger utover den formelle stillingsprosenten.

Det betyr for eksempel at:

• Er du deltidsansatt med avtale om ekstra vakter i en bestemt periode, kan du ha krav på sykepenger for disse vaktene i arbeidsgiverperioden dersom du blir syk.
• Har du derimot bare en løs forventning om at det «pleier å bli litt overtid», uten avtalt plan, er det vanskeligere å kreve sykepenger for dette i arbeidsgiverperioden.

Hvilke dager som betales, avhenger av hva som konkret var avtalt i perioden du ble syk. Beløpet per dag bygger derimot på inntekten din de tre siste månedene. Etter arbeidsgiverperioden er det Navs beregning av sykepengegrunnlaget som gjelder, og vanlig overtid holdes utenfor også der.

Deltidsansatte og ekstra vakter – er det overtid eller merarbeid?

For deltidsansatte er skillet mellom overtid og merarbeid viktig. Jobber du mer enn stillingsprosenten din gjennom ekstra vakter, kalles dette gjerne merarbeid. Så lenge du holder deg innenfor alminnelig arbeidstid, er det ikke overtid etter folketrygdloven – Navs rundskriv definerer overtid som «arbeid utover alminnelig arbeidstid». Lønnen for ekstravaktene er da vanlig lønn og regnes med i tremånederssnittet.

I praksis kan to situasjoner se slik ut:

• Du har 40 prosent stilling, men settes fast opp i 80 prosent vakter over mange måneder. Dette peker mot at den reelle stillingen din er høyere enn kontrakten, og det kan gi grunnlag for både sykepenger og spørsmål om riktig stillingsprosent.
• Du har 40 prosent stilling, men sier ja til ekstra vakter nå og da, uten noe fast mønster. Også da teller lønnen for vaktene med i sykepengegrunnlaget hos Nav, men inntekten kan svinge mye fra måned til måned.

For Navs sykepengegrunnlag er det altså inntekten som er rapportert de tre siste kalendermånedene før du ble syk, som legges til grunn – med merarbeidet inkludert. Har de tre månedene vært uvanlig travle eller uvanlig rolige, kan årsinntekten avvike mer enn 25 prosent fra det du har tjent de siste tolv månedene. Da fastsetter Nav grunnlaget ved skjønn ut fra hva du ville tjent om du ikke var blitt syk. Det kan slå ut begge veier. Er du tilkallingsvikar eller har skiftende vakter, gjelder det i tillegg egne regler for hvordan sykepenger for deltidsansatte og tilkallingsvikarer regnes ut i arbeidsgiverperioden.

Hvordan arbeidsgiver rapporterer lønn har mye å si

Nav baserer sykepengegrunnlaget på inntektene som rapporteres inn gjennom a-ordningen, og på inntektsmeldingen arbeidsgiver sender når du blir sykmeldt. Hvis arbeidsgiver har lagt faste tillegg inn som «overtid», kan det føre til at Nav holder disse utenfor grunnlaget, selv om de i realiteten er en del av den faste inntekten din.

Derfor kan det være lurt å:

• Se på lønnsslippene: Hvordan er de ulike tilleggene merket?
• Spørre arbeidsgiver eller lønningskontoret hvordan faste ekstra betalinger er registrert.
• Be om kopi av inntektsmeldingen som er sendt til Nav.

Hvis du oppdager at noe som egentlig er fast tillegg, eller fast overtid pålagt i arbeidsavtalen, er registrert som ren overtidsbetaling, kan du be arbeidsgiver om å rette dette. Er rapporteringen feil, skal Nav fastsette grunnlaget ut fra den inntekten som kan dokumenteres (§ 8-30 tredje ledd). Men Nav oppdager det som regel bare hvis du eller arbeidsgiveren sier fra. Det motsatte gjelder også: Vanlig overtid skal ikke omdøpes til «fast tillegg» for å gi høyere sykepenger.

Eksempler på hvordan overtidsbetaling kan slå ut

Under er noen forenklede eksempler som illustrerer hvordan reglene kan slå ut i praksis:

Eksempel 1: Fast jobb med mye tilfeldig overtid
Du har 100 prosent stilling med fastlønn på 40 000 kroner per måned. I tillegg har du i perioder 10–15 000 kroner i overtidsbetaling. Du blir syk etter en travel periode.

Når Nav beregner sykepengegrunnlaget, legger de bare den faste lønnen og eventuelle faste tillegg til grunn. Den rene overtidsbetalingen holdes utenfor. Grunnlaget blir 480 000 kroner i året, som gir en dagsats på 1 846 kroner. Sykepengene dine vil derfor ligge nær 40 000 kroner per måned, ikke nær 50–55 000.

Eksempel 2: Fast overtid som avtalt del av stillingen
Du har 100 prosent stilling og i tillegg en skriftlig arbeidsavtale som pålegger deg 5 faste overtidstimer i uken, innenfor arbeidstidsreglene. Lønnssystemet behandler dette som fast tillegg, og det rapporteres ikke som tilfeldig overtid.

Her vil godtgjørelsen for disse timene regnes som en del av den ordinære inntekten din. Når sykepengegrunnlaget beregnes, tas både fastlønn og dette tillegget med, innenfor grensen på 6G (819 294 kroner i året for sykefravær som starter 1. mai 2026 eller senere). Resultatet blir høyere sykepenger enn om timene hadde vært registrert som ren overtid.

Eksempel 3: Deltidsansatt med faste ekstra vakter
Du har 60 prosent stilling, men har i praksis jobbet 80–90 prosent i lang tid gjennom faste, planlagte vakter. Du blir syk, og disse vaktene faller bort.

I arbeidsgiverperioden vil du ofte ha krav på sykepenger også for de planlagte ekstra vaktene du skulle jobbet, fordi de var avtalt før du ble syk. Når Nav senere beregner sykepengegrunnlaget, regnes lønnen for ekstravaktene med i snittet av de tre siste månedene, så lenge du ikke har jobbet utover alminnelig arbeidstid. Har du tjent 36 000, 38 000 og 37 000 kroner de tre månedene, blir grunnlaget (36 000 + 38 000 + 37 000) / 3 × 12 = 444 000 kroner i året – høyere enn stillingsprosenten alene skulle tilsi. Dagsatsen blir 1 708 kroner.

Hva gjør du hvis du mener overtidsbruken ikke er riktig håndtert?

Hvis du opplever at sykepengene dine er for lave fordi overtidsbetaling eller faste tillegg er holdt utenfor, er det noen steg du kan ta:

• Be om en skriftlig begrunnelse for sykepengevedtaket, og se hvilket beløp Nav har lagt til grunn som årsinntekt.
• Gå gjennom lønnsslipper og arbeidsavtale for å se hva som faktisk er avtalt og hva som er betalt over tid.
• Snakk med arbeidsgiver om hvordan lønn og tillegg er registrert og rapportert til a-ordningen.
• Hvis du mener at faste tillegg feilaktig er registrert som ren overtid, be om at arbeidsgiver vurderer å korrigere rapporteringen.
• Dersom du fortsatt mener at sykepengegrunnlaget ikke gir et riktig bilde av inntekten din, kan du be Nav om en ny vurdering og eventuelt klage på vedtaket innen seks uker (folketrygdloven § 21-12).

Selv om hovedregelen er at ren overtidsbetaling ikke gir grunnlag for høyere sykepenger, er bildet mer nyansert for dem som har fast overtid etter arbeidsavtalen eller ekstra vakter innenfor alminnelig arbeidstid. Jo bedre oversikt du har over arbeidsavtalen og hvordan lønnen din er bygget opp, desto enklere er det å vurdere om sykepengene dine er riktig beregnet.