Sykepenger for deltidsansatte og tilkallingsvikarer – ekstravakter, vakter og tapt inntekt

Som deltidsansatt eller tilkallingsvikar er du arbeidstaker og får sykepenger etter samme regler som andre: snittet av de tre siste månedene, ekstravakter medregnet. For tilkallingsvikarer avgjør avtalte vakter – eller tre måneder med jevnlig arbeid – om du har rett i det hele tatt.

Jobber du deltid, er du arbeidstaker som alle andre, og sykepengene regnes ut fra snittet av lønnen din de tre siste kalendermånedene før du ble syk. Ekstravakter og merarbeid teller med, overtid gjør det ikke. Er du tilkallingsvikar uten fast stilling, er spørsmålet først om du har rett i det hele tatt. Har du ikke avtalt vakter framover, har du ifølge Nav vanligvis ikke rett til sykepenger – med mindre du har jobbet hos arbeidsgiveren i minst tre måneder uten et opphold på mer enn 14 dager mellom vaktene. Her går vi gjennom hvordan reglene slår ut når arbeidstiden varierer fra uke til uke.

Deltid med fast stilling: samme regel som for heltid

Sykepengene for arbeidstakere regnes ut fra sykepengegrunnlaget, som er gjennomsnittet av inntekten arbeidsgiveren har rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene før du ble syk, ganget med 12 (folketrygdloven §§ 8-28 og 8-30). Stillingsprosenten din spiller ingen egen rolle. Det er lønnen som faktisk ble utbetalt, som teller.

Tenk deg en helsefagarbeider på 41 år i 50 prosent fast stilling som tar ekstravakter når avdelingen ringer. Hun blir syk 6. oktober 2026, og da er det juli, august og september som teller:

Dagsatsen er årsinntekten delt på 260, avrundet til nærmeste hele krone (§§ 8-10 og 22-11). Nav betaler for mandag til fredag. Tillegg for kvelds-, natt- og helgevakter regnes med i grunnlaget, fordi de er en del av lønnen for arbeidet ditt (§ 8-29). Vil du prøve med dine egne tall, kan du bruke sykepengekalkulatoren.

Ekstravakter og merarbeid teller – overtid gjør det ikke

Her ligger den vanligste misforståelsen for deltidsansatte. «Lønn for overtid tas ikke med», står det i § 8-29 fjerde ledd, og mange tror derfor at ekstravaktene heller ikke teller. Men overtid er arbeid utover alminnelig arbeidstid. Navs rundskriv til § 8-29 definerer det slik. Jobber du 50 prosent og tar ekstravakter opp mot full stilling, er det merarbeid, og det regnes som vanlig lønn i tremånederssnittet. Først når du jobber mer enn alminnelig arbeidstid, blir det overtid – og den holdes utenfor selv om den kommer hver måned. Unntaket er overtid som er pålagt som fast overtid i arbeidsavtalen, og det er her skillet går når du lurer på om du får sykepenger av overtidsbetaling.

Ekstravaktene skaper også en praktisk situasjon som sykmeldingen må fange opp. Nav skriver i veiledningen til leger at det kan være riktig å være friskmeldt i den faste stillingen og sykmeldt bare fra ekstravaktene. Navs eget eksempel er en person med 30 prosent fast stilling og 70 prosent ekstravakter hos samme arbeidsgiver, som klarer den faste delen, men ikke vaktene. Da skal sykmeldingen vise at hun er 100 prosent sykmeldt fra ekstravaktene, og legen skriver det i fritekstfeltet. Nav regner ut riktig grunnlag etterpå, ut fra opplysningene fra arbeidsgiveren. Snakk med legen om dette – det er lett å bli sykmeldt «50 prosent» når virkeligheten er en annen.

Tilkallingsvikar: har du rett i det hele tatt?

En tilkallingsvikar er normalt arbeidstaker, og arbeidstakerreglene gjelder. Det betyr at du må ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk – opptjeningstiden i § 8-2. Har du bare tatt noen vakter av og på, er det her det kan stoppe.

Det andre hinderet er selve tilknytningen. Sykepenger skal dekke inntekt du taper. Har du ingen avtalte vakter framover, har du ikke tapt noen lønn ved å bli syk, og da har du ifølge Nav vanligvis ikke rett til sykepenger. Nav gjør to unntak:

• Du har jobbet hos arbeidsgiveren i minst tre måneder, uten et opphold på mer enn 14 dager mellom vaktene, de siste tre månedene før du ble syk. Da regnes det som sannsynlig at du ville ha fått vakter også videre.
• Du er satt opp på noen vakter, men har grunn til å tro at du ville jobbet flere – for eksempel fordi du har jobbet langt mer enn det som stod på vaktlisten de siste månedene.

Bakgrunnen er § 8-15 andre ledd: Er det mer enn 14 dager uten arbeid, regnes arbeidsforholdet som avbrutt. Det er likevel ikke avbrutt når du har en fast avtale etter en turnusordning. Rundskrivet nevner faste vakter hver tredje helg i helsesektoren som eksempel. Motsatt er det for den som inngår en ny avtale for hvert oppdrag, som lærervikarer eller vikarer gjennom vikarbyrå, når det går mer enn 14 dager mellom oppdragene. Da regnes tilknytningen som brutt.

De første 16 dagene: arbeidsgiveren betaler for vaktene du skulle hatt

I arbeidsgiverperioden betaler arbeidsgiveren bare for dager det skulle vært utbetalt lønn for (§ 8-18 fjerde ledd). For en deltidsansatt med fast turnus er det vaktene som stod på planen. For timelønnede med skiftende arbeidstid regnes inntekten om til en sats per arbeidsdag, fordelt på de dagene du faktisk jobbet i beregningsperioden (§ 8-28 sjette ledd).

Nav bruker selv dette eksemplet for arbeidsgivere: En timelønnet arbeidstaker jobbet 12 dager i februar, 13 i mars og 9 i april, til sammen 34 dager, og tjente 40 000 kroner. Satsen blir 40 000 / 34 = 1 176 kroner per dag. Arbeidsgiveren betaler 1 176 kroner for hver dag i arbeidsgiverperioden der vedkommende skulle ha jobbet.

For en tilkallingsvikar uten oppsatte vakter, men som oppfyller tremånedersregelen, må arbeidsgiveren regne ut hvor mange dager som skal dekkes. Nav har en egen formel: antall vakter i beregningsperioden × 7,5 timer, delt på antall måneder og deretter på 21,67. Har du tatt 12 vakter de siste tre månedene, blir det 90 timer, 30 timer per måned og om lag 1,4 dager som arbeidsgiveren skal betale for i arbeidsgiverperioden. Det er ikke mye, men det er heller ikke null.

Arbeidsgiveren må betale bare når du har vært ansatt der i mer enn 28 kalenderdager uten opphold på mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager. Har du jobbet kortere, kan Nav betale fra første dag i stedet, så lenge du oppfyller fireukerskravet gjennom annet arbeid eller dagpenger (§ 8-17).

Fra dag 17: Nav jevner ut inntekten

Når Nav tar over, gjelder ikke lenger vaktplanen. Nav betaler årsgrunnlaget delt på 260 for hver hverdag du er sykmeldt, uansett om du ville hatt vakt den dagen eller ikke. For den som jobber ujevnt, betyr det at sykepengene blir jevnere enn lønnen var.

Ta timelønnseksemplet over videre: 40 000 kroner på tre måneder gir en årsinntekt på 160 000 kroner. Dagsatsen fra Nav blir 160 000 / 260 = 615 kroner, og det blir om lag 13 325 kroner i en gjennomsnittsmåned. I arbeidsgiverperioden fikk hun 1 176 kroner for hver vakt, men bare for vaktene. Etter dag 17 får hun 615 kroner for hver hverdag. Over tid går det omtrent opp.

Liten stilling: pass på minsteinntekten

For å få sykepenger fra Nav må sykepengegrunnlaget være minst halvparten av grunnbeløpet, det vil si 68 274,50 kroner i året fra 1. mai 2026 (§ 8-3 andre ledd). Har du hatt i snitt 5 000 kroner i måneden de tre siste månedene, blir årsinntekten 60 000 kroner, og du ligger under grensen. Da får du ikke sykepenger fra Nav etter arbeidsgiverperioden. Grensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden, så arbeidsgiveren må fortsatt betale de første 16 dagene når vilkårene ellers er oppfylt. Mer om grensen finner du under minsteinntekt for sykepenger.

Har du flere små jobber, legges inntektene sammen. Det er den samlede inntekten fra alle arbeidsforholdene som må over grensen, ifølge Nav.

Når inntekten svinger mye: 25-prosentregelen

Tremånederssnittet er en rask regel, men den passer dårlig når en sommer med mange ekstravakter havner i beregningsperioden. Derfor sammenligner Nav alltid snittet med det som er rapportert de siste tolv månedene. Avviker det med mer enn 25 prosent, skal grunnlaget fastsettes ved skjønn (§ 8-30 andre ledd).

Tenk deg en butikkmedarbeider i deltid som ble syk 1. september etter en travel sommer: 38 000 kroner i juni, 41 000 i juli og 36 000 i august. Det gir en omregnet årsinntekt på 460 000 kroner. Har hun hatt 330 000 kroner i rapportert inntekt de siste tolv månedene, er avviket (460 000 − 330 000) × 100 / 330 000 = 39 prosent. Nav skal da finne ut hva hun ville tjent om hun ikke var blitt syk, og vanlige sesongsvingninger tas med i den vurderingen. Resultatet kan havne både over og under tremånederssnittet. Har du gått varig opp i stilling, legges som hovedregel inntekten etter endringen til grunn ved skjønnsfastsetting av sykepengegrunnlaget.

Flere deltidsjobber, vikariater og dagpenger

To eller flere arbeidsgivere. Du trenger en egen sykmelding for hver arbeidsgiver, men ikke for flere stillinger i samme underenhet hos samme arbeidsgiver. Grunnlaget regnes ut fra den samlede inntekten fra alle jobbene, også om du bare er sykmeldt fra én av dem. Er den samlede inntekten under 6G, betaler Nav det du taper. Med flere arbeidsgivere er det altså summen som teller, ikke hver jobb for seg.

Kort vikariat. Er du ansatt for under seks måneder, og det var avtalt ved tiltredelsen, brukes tremånederssnittet bare så lenge vikariatet skulle vart. Etter det får du bare sykepenger hvis du kan dokumentere at du taper inntekt (§ 8-30 fjerde ledd). Rundskrivets eksempel er en student som er sommervikar fra 1. juni til 31. august og ikke får sykepenger etter 31. august – en typisk felle ved midlertidig ansettelse og vikariat.

Deltid og dagpenger. Jobber du deltid og får dagpenger for resten, kan du få sykepenger både for arbeidsinntekten og for dagpengene (§ 8-49 fjerde ledd). Nav ber deg da om å få to sykmeldinger fra legen, én som arbeidstaker og én som arbeidsledig, fordi det blir to søknader.

Gradert sykmelding når arbeidstiden varierer

Klarer du noen vakter, er gradert sykmelding førstevalget. Kravet er at du har mistet minst 20 prosent av arbeidsevnen (§ 8-13). Legen bør da skrive hvor mye du kan jobbe, for eksempel antall vakter eller halve vakter i uken – det anbefaler Nav selv. I søknaden om sykepenger oppgir du timene du faktisk jobbet, og Nav graderer sykepengene etter dem. Med ujevn arbeidstid er det ekstra viktig å føre timene fortløpende, for det er dem sykepengene ved gradert sykmelding regnes ut fra.