Minsteinntekt for sykepenger – grensen du må over, og hva som skjer under den

For å få sykepenger fra Nav må inntekten din tilsvare minst 68 274,50 kroner i året (halvparten av grunnbeløpet fra 1. mai 2026), om lag 5 690 kroner i måneden. Grensen gjelder ikke de første 16 dagene arbeidsgiveren betaler.

Sykepengegrunnlaget ditt må være minst halvparten av grunnbeløpet i folketrygden for at du skal ha rett til sykepenger fra Nav. Fra 1. mai 2026 er det 68 274,50 kroner i året, eller om lag 5 690 kroner i måneden. Er du arbeidstaker, regner Nav ut årsinntekten ut fra snittet av de tre siste kalendermånedene før du ble syk. Ligger du under, får du ingen sykepenger fra Nav – men arbeidsgiveren kan fortsatt måtte betale de første 16 dagene, for der gjelder ikke grensen.

Grensen står i § 8-3

Regelen står i folketrygdloven § 8-3 andre ledd: Det er et vilkår at sykepengegrunnlaget utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Andre punktum sier at inntektsgrensen ikke gjelder for sykepenger i arbeidsgiverperioden.

For noen grupper er grensen en annen:

Grensen følger grunnbeløpet (G), som justeres hvert år 1. mai. Fra 1. mai 2025 til 30. april 2026 var den 65 080 kroner. En inntekt som så vidt holdt i fjor, kan derfor havne under i år hvis lønnen har stått stille.

Slik regner Nav ut om du er over grensen

Det er sykepengegrunnlaget som måles, ikke det du faktisk tjente i fjor. For arbeidstakere er grunnlaget snittet av inntekten som er rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene før arbeidsuførheten, ganget med tolv (§ 8-28). Ble du syk i november, er det august, september og oktober som teller.

Tre ting avgjør ofte om en lav inntekt havner over eller under:

• Alle jobbene legges sammen. Har du flere arbeidsforhold, er det den samlede inntekten som teller – også fra jobber du ikke er sykmeldt fra. To små deltidsjobber kan til sammen komme over grensen selv om ingen av dem gjør det alene.
• Nye jobber regnes om. Har du vært i jobben kortere enn tre hele måneder, bruker Nav den kortere perioden og regner oppstartsmåneden om til en hel månedslønn.
• Store svingninger gir skjønn. Avviker årsinntekten etter tremånederssnittet mer enn 25 prosent fra det du har tjent de siste tolv månedene, fastsetter Nav grunnlaget ved skjønn (§ 8-30). Et skjønnsfastsatt sykepengegrunnlag kan ende både høyere og lavere enn snittet.

Overtid regnes ikke med i grunnlaget, med mindre den er fast og pålagt i arbeidsavtalen (§ 8-29). Merarbeid for deltidsansatte – timer innenfor vanlig arbeidstid – er derimot vanlig lønn og teller.

Hvor lite er for lite? Regneeksempler

Tabellen viser hva ulike månedsinntekter gir i årsinntekt og dagsats. Dagsatsen er årsinntekten delt på 260, rundet av til nærmeste hele krone.

For timelønnede er det lettere å tenke i timer. Med 220 kroner i timen må du ha jobbet om lag 26 timer i måneden i snitt, rundt seks timer i uka, for å nå 5 690 kroner. Med 180 kroner i timen trengs om lag 32 timer i måneden. Ekstravakter, ubekvemstillegg og helgetillegg teller med, og nettopp de avgjør ofte saken for deltidsansatte og tilkallingsvikarer som ligger nær grensen.

Tenk deg en student med helgejobb i en kafé som har tjent 7 500 kroner i måneden. Årsinntekten blir 90 000 kroner, og dagsatsen 346 kroner. Blir hen 50 prosent sykmeldt, får hen halvparten, 173 kroner per sykepengedag. I tillegg kan hen ha krav på sykestipend fra Lånekassen, så sykepenger for studenter handler ofte om to ordninger på én gang.

Selvstendige, frilansere og uføretrygdede

Grensen på 0,5G gjelder også for selvstendig næringsdrivende, men inntekten måles annerledes. Nav bruker snittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene, justert til dagens grunnbeløp (§ 8-35). Har du lite overskudd i et par av de tre årene, trekker det snittet ned. Er du blitt næringsdrivende i løpet av de tre siste årene, eller har virksomheten endret seg varig, kan Nav i stedet fastsette grunnlaget ved skjønn.

Frilansere må også ha en inntekt på minst 0,5G. Har du både lønn, frilansoppdrag og næringsinntekt, legges grunnlagene sammen etter egne regler for kombinerte inntekter.

Jobber du ved siden av uføretrygd, er det bare arbeidsinntekten som teller. Uføretrygden regnes ikke med når Nav vurderer om du er over grensen. Ved 50 prosent uføretrygd og en deltidsjobb er det altså lønnen fra jobben som må tilsvare minst 68 274,50 kroner i året.

Hva skjer hvis inntekten er under grensen?

Da får du ingen sykepenger fra Nav, uansett hvor syk du er. Men det betyr ikke at alt er tapt:

• Arbeidsgiverperioden betales likevel. Har du vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst fire uker, skal arbeidsgiveren betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, de første 16 kalenderdagene, uavhengig av inntektsnivået. For korte fravær merker du derfor ikke grensen.
• Studenter kan ha rett til sykestipend fra Lånekassen, som gjør om lån til stipend når du er syk i mer enn to uker og minst 50 prosent studieufør.
• Andre ordninger kan gjelde når inntekten er lav: bostøtte, økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret, eller en forsikring gjennom jobb eller fagforening. Se oversikten over bostøtte og andre ytelser ved lav inntekt.

Når du ligger like ved grensen

Er inntekten din i grenseland, lønner det seg å sjekke at grunnlaget Nav bruker, faktisk stemmer. Vedtaket fra Nav viser hvilket sykepengegrunnlag som er brukt. Sammenlign det med lønnsslippene dine for de tre månedene før du ble syk. Mangler en lønnsutbetaling, eller er en ekstravakt rapportert i feil måned, er det arbeidsgiveren som må rette det. Feil rapportering gir grunnlag for skjønn ut fra dokumentert inntekt – lønnsslipper og kontoutskrifter er da bevisene dine.

Var de tre siste månedene uvanlig lave fordi du hadde en kortere ulønnet permisjon eller var dokumentert syk uten lønn, skal Nav som hovedregel regne med inntekten du ville hatt uten fraværet (§ 8-28 fjerde ledd). Det gjelder lovlig fravær, ikke fravær uten gyldig grunn. Har du nettopp gått opp i stilling, er det den nye stillingen som teller, så lenge endringen skjedde før du ble syk.

Det du ikke kan gjøre, er å endre grunnlaget i etterkant. Ekstravakter eller lønnsøkning etter at sykmeldingen startet, flytter deg ikke over grensen i det samme sykefraværet. Er du i tvil om hvordan Nav har regnet, kan du be om innsyn i saken og klage innen seks uker hvis du mener grunnlaget er feil.

Grensen har vært høyere før

Minsteinntekten har vært halvparten av grunnbeløpet i det meste av tiden siden dagens folketrygdlov kom i 1997. I 1999 ble den hevet til 1,25G, men fra 1. januar 2000 ble den satt tilbake til 0,5G (Navs rundskriv R08-00). Med dagens grunnbeløp ville 1,25G vært om lag 170 700 kroner – en grense som ville holdt mange med små stillinger utenfor ordningen.

For en vanlig heltidsansatt er grensen sjelden et tema. Det er de med små stillinger, helgejobb ved siden av studiene, tilkallingsavtaler eller en nyoppstartet virksomhet som bør sjekke tallene. For dem er det verdt å kjenne de andre vilkårene for sykepenger også, særlig kravet om fire uker i arbeid.