Medlem av folketrygden? Slik avgjør medlemskapet retten til sykepenger

Bor du i Norge eller jobber du her, er du som regel medlem av folketrygden automatisk – og medlemskap er grunnvilkåret for sykepenger. Det er når du flytter, pendler, jobber ute eller reiser mens du er sykmeldt, at reglene får betydning.

Du er medlem av folketrygden hvis du bor i Norge, og du er det også hvis du ikke bor her, men jobber her som arbeidstaker. Medlemskapet kommer av seg selv; du trenger ikke søke. Det er et grunnvilkår for sykepenger: Folketrygdloven kapittel 8 gir rettigheter til «medlemmer», og reglene om hvem som er medlem, står i kapittel 2. Statsborgerskap har ingen betydning. For de fleste er dette uproblematisk – det er ved flytting, pendling, arbeid i utlandet og reiser under sykmeldingen at spørsmålene dukker opp.

Hvem er medlem?

To regler dekker nesten alle:

• Du bor i Norge (§ 2-1). Du regnes som bosatt når oppholdet er ment å vare, eller har vart, minst tolv måneder. Flytter du hit, er du bosatt fra innreisedatoen. Det er et vilkår at oppholdet er lovlig.
• Du jobber i Norge som arbeidstaker (§ 2-2), også om du bor i et annet land. Det gjelder også arbeid på norsk sokkel i olje- og gassvirksomhet. Vilkåret er at du har lovlig adgang til å ta arbeid her.

Du mister ikke medlemskapet ved kortere utenlandsopphold. Er fraværet ikke ment å vare mer enn tolv måneder, regnes du fortsatt som bosatt. Men oppholder du deg i utlandet mer enn seks måneder i året i to eller flere år på rad, gjelder ikke dette lenger (§ 2-1 fjerde ledd). Regelen fanger opp dem som bor mer enn halve året i for eksempel Spania, år etter år.

Medlemskap etter § 2-2 varer i opptil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt, så lenge du fortsatt er i Norge (§ 2-14). Medlemskapet ditt som bosatt opphører når du tar opphold i utlandet som er ment å vare mer enn tolv måneder.

EØS-reglene går foran

Har du tilknytning til flere EØS-land, er det EØS-trygdeforordningen (883/2004) som avgjør hvilket land som har ansvaret. Den går foran de norske reglene (§ 2-1 a). Hovedregelen er enkel: Du er omfattet av trygden i landet der du jobber, uansett hvor du bor. Du kan bare være omfattet av ett lands lovgivning om gangen.

Det gir noen praktiske følger:

• Pendlere som bor i Sverige og jobber i Norge, får sykepenger fra Norge – ikke fra bostedslandet.
• Utsendte arbeidstakere kan bli værende i norsk trygd når en norsk arbeidsgiver sender dem til et annet EØS-land i en periode som ikke er ventet å vare mer enn 24 måneder. Det dokumenteres med blanketten A1.
• Arbeid i andre EØS-land teller med i kravet om fire uker i arbeid før du ble syk. Men noe må være opptjent i Norge: Du må minst ha begynt å jobbe her. En underskrevet arbeidskontrakt alene er ikke nok (Navs rundskriv R45-00).
• Gradert sykmeldt som jobber i bostedslandet: Begynner du å jobbe i landet du bor i, kan inntil 25 prosent stilling der gjøres uten at det endrer hvilket land som har ansvaret. Mer enn 25 prosent kan flytte ansvaret og stanse de norske sykepengene.

For utenlandske arbeidstakere fra EØS betyr det at det er jobben i Norge, ikke statsborgerskapet, som gir rett til sykepenger herfra. Motsatt kan arbeid i utlandet flytte deg over i et annet lands trygd, selv om du fortsatt har bolig her. Hvordan ordningene i nabolandene skiller seg fra den norske, er vist i sammenligningen av sykepenger i Norge, Sverige og Danmark.

Nordmenn som jobber eller studerer utenfor Norge

Noen grupper er pliktige medlemmer selv om de oppholder seg i utlandet (§ 2-5). Blant dem er norske statsborgere som er ansatt i staten, folk i Forsvarets tjeneste i utlandet, norske statsborgere som jobber på norskregistrerte skip eller i et norsk sivilt luftfartsselskap, og norske studenter i utlandet med lån eller stipend fra Lånekassen. Ektefelle og barn som er forsørget og bor sammen med dem, er i noen av tilfellene også med.

Andre som drar ut, kan søke om frivillig medlemskap (§ 2-8). Det gjelder blant annet arbeidstakere som er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge, studenter ved universitet eller høyskole i utlandet og personer med offentlig oppdrag eller stipend. Vilkåret er at du har vært medlem minst tre av de siste fem kalenderårene og har nær tilknytning til Norge.

Kommer du i arbeid i utlandet, opphører det pliktige medlemskapet som hovedregel straks (§ 2-14). Unntaket er når du jobber midlertidig ute for en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift til Norge av lønnen din.

Er du på vei inn i Norge og ikke pliktig medlem – for eksempel fordi oppholdet er kortere enn tolv måneder og du ikke er arbeidstaker – kan du søke om frivillig medlemskap etter § 2-7. Nav gjør en samlet vurdering av blant annet tidligere medlemskap, medlemskap i et annet lands trygd og tilknytningen din til Norge. Medlemskapet kan gi full dekning eller være begrenset til blant annet helsetjenester og sykepenger.

Når du er sykmeldt og vil reise

Medlemskapet er én ting. I tillegg krever § 8-9 at du oppholder deg i Norge eller et annet EØS-land mens du får sykepenger. Reglene ble endret i 2021, 2022 og 2023, og mange gamle tekster er utdatert.

Innenfor EØS trenger du som EØS-borger ikke søke Nav før du reiser. Du har rett til å ta med deg sykepengene etter EØS-reglene. Men reisen må passe med aktivitetskravet, behandlingen og avtalene med arbeidsgiveren.

Utenfor EØS kan du få sykepenger i høyst fire uker – 28 kalenderdager – i løpet av en tolvmånedersperiode. Grensen er absolutt. Det må være avklart med arbeidsgiveren og den som har sykmeldt deg at reisen ikke hindrer planlagt aktivitet og behandling, og den må ikke hindre Navs kontroll og oppfølging. Du må søke Nav om godkjenning. Loven krever ikke lenger at du søker på forhånd, og Nav skal ikke avslå bare fordi søknaden kom under eller etter reisen. Men Nav anbefaler å søke før du reiser, og det er klokt: Da vet du svaret før du har bestilt billetten.

Er du ikke EØS-borger, skriver Nav at du må søke om å beholde sykepengene hvis du reiser utenfor Norden, og at du må bruke papirsøknad.

Nav advarer også om at sykepengene kan stanses for reiseperioden hvis turen forlenger sykefraværet eller hindrer planlagte aktiviteter, og at de da kan bli beregnet etter et nytt og lavere grunnlag etterpå. Det samme prinsippet gjelder her hjemme: Ingen regel sier at du må være hjemme når du er sykmeldt, men det du gjør, må passe med sykdommen og oppfølgingen. Blir du syk i utlandet, handler saken i stedet om hva Nav godtar av dokumentasjon fra utenlandske leger.

Noen slipper oppholdskravet helt: medlemmer etter §§ 2-5, 2-6 og 2-8, den som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning, og den som har godkjent yrkesskade (§§ 8-9 og 8-55).

Når medlemskapet er begrenset eller faller bort

Noen har et medlemskap som bare dekker deler av folketrygden. Utenlandske statsborgere som ikke bor i Norge, men jobber på norske skip i utenriksfart, norske fiskefartøy eller i norske luftfartsselskap, er medlemmer med rett til ytelser ved yrkesskade og dødsfall (§ 2-6). De får sykepenger bare når sykdommen skyldes en godkjent yrkesskade.

Sitter du i varetekt eller soner straff, regnes ikke medlemskapsvilkåret som oppfylt i den perioden, men du beholder medlemskapet hvis du var medlem fra før (§ 2-17). Sykepenger gis ikke under soning, med noen unntak for arbeid utenfor anstalten (§ 8-54).

Er du usikker på om du er medlem – fordi du har bodd i flere land, jobbet for en utenlandsk arbeidsgiver eller vært lenge ute – er det best å ta det opp med Nav før du blir syk, ikke etter. Manglende medlemskap kan få følger for flere ytelser enn sykepengene, og det kan ta tid å rydde opp. Medlemskap er ett av vilkårene for sykepenger; de andre må også være oppfylt.