Vilkårene for sykepenger: sjekklisten Nav går gjennom

For å få sykepenger må du være medlem av folketrygden, ha jobbet minst fire uker, ha et inntektsgrunnlag på minst 68 274,50 kroner i året og være arbeidsufør fordi du er syk. Alle vilkårene må være oppfylt samtidig – og noen av dem må holdes ved like mens du får pengene.

Du har rett til sykepenger når fem ting er på plass: Du er medlem av folketrygden, du har vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk, du taper inntekt som er stor nok, du er arbeidsufør fordi du er syk eller skadet, og sykdommen er dokumentert. I tillegg må du være under 70 år. Mangler ett av punktene, blir det avslag, selv om alt annet er i orden. Under går vi gjennom vilkårene i den rekkefølgen Nav selv vurderer dem, med beløpene som gjelder fra 1. mai 2026.

1. Du må være medlem av folketrygden

Statsborgerskap spiller ingen rolle. Det som teller, er medlemskap. De aller fleste blir medlem automatisk: Bor du i Norge, er du pliktig medlem (folketrygdloven § 2-1), og jobber du her uten å bo her, er du medlem som arbeidstaker (§ 2-2). Nav formulerer det slik at du må være medlem av folketrygden eller EU/EØS-borger som jobber i Norge.

Medlemskapet blir et tema når du har tilknytning til flere land – du pendler over grensen, er utsendt av en norsk arbeidsgiver eller har nettopp flyttet hit. Da avgjør EØS-reglene som hovedregel at det er landet du jobber i, som har ansvaret. Har du en slik tilknytning, lønner det seg å få medlemskapet i folketrygden avklart før du blir syk, ikke midt i en sykmelding.

2. Du må ha vært i arbeid i minst fire uker

Loven krever at du har vært i arbeid i minst fire uker «umiddelbart før» du ble arbeidsufør (§ 8-2). Fire uker betyr 28 kalenderdager, regnet bakover fra dagen før første fraværsdag. Det er ansettelsesdatoen som teller, altså datoen lønnen begynner å løpe fra – ikke når du skrev under kontrakten, og heller ikke nødvendigvis den første dagen du var på jobb.

Tre detaljer gjør at flere oppfyller kravet enn de tror:

• Det trenger ikke være samme arbeidsgiver. Bytter du jobb og blir syk etter to uker i den nye, regnes tiden i den gamle jobben med, så lenge det ikke var opphold mellom dem.
• Visse ytelser regnes som arbeid. Perioder med dagpenger, sykepenger, omsorgs-, pleie- eller opplæringspenger og foreldre- eller svangerskapspenger teller med (§ 8-2 andre ledd). Arbeidsavklaringspenger (AAP) gjør det ikke.
• To jobber er nok med én gammel. Har du to arbeidsforhold og bare ett har vart over 28 dager, er kravet oppfylt – også om du blir sykmeldt fra det nye (Navs rundskriv R08-00).

Ikke bland dette med arbeidsgiverens egen fireukersregel. For at arbeidsgiveren skal betale de første 16 dagene, må du ha vært ansatt akkurat der i fire uker (§ 8-18). Er du nyansatt, men har vært i arbeid lenge nok totalt, betaler Nav fra første dag i stedet. Reglene om opptjeningstid har flere slike nyanser.

3. Du må tape inntekt – og inntekten må være stor nok

Sykepenger erstatter inntekt som faller bort. Derfor er det et grunnvilkår at du taper pensjonsgivende inntekt, det vil si lønn eller overskudd fra næringsvirksomhet som du betaler trygdeavgift av (§ 8-3 første ledd). Lønnen må som utgangspunkt være utbetalt og rapportert da du ble syk. Er du ansatt i ditt eget aksjeselskap eller hos en nær slektning, stiller Nav et særlig strengt krav til dokumentasjon av at arbeidsforholdet og lønnen er reelle.

Inntekten må også være over en minstegrense: Sykepengegrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet (§ 8-3 andre ledd). Fra 1. mai 2026 er det 68 274,50 kroner i året, eller omtrent 5 690 kroner i måneden. For arbeidstakere ser Nav på snittet av de tre siste kalendermånedene før du ble syk, regnet om til årsinntekt. Har du flere jobber, legges inntekten fra alle sammen.

Tenk deg en butikkmedarbeider som har hatt 6 000 kroner i måneden de siste tre månedene. Det gir 72 000 kroner i året, og grensen er nådd. Hadde snittet vært 5 500 kroner, ville årsinntekten blitt 66 000 – under grensen, og ingen sykepenger fra Nav. Regnestykket gjelder ansatte: For selvstendige og frilansere måles minsteinntekten for sykepenger mot et annet grunnlag.

4. Du må være arbeidsufør fordi du er syk eller skadet

Dette er vilkåret som oftest skaper tvil. Folketrygdloven § 8-4 krever en funksjonsnedsettelse som «klart skyldes sykdom eller skade». Det er altså ikke nok å ha en diagnose, og det er ikke nok å ha det tungt. Sykdommen må gjøre at du ikke kan utføre arbeidet ditt, og det må være sykdommen som er hovedårsaken.

Loven sier rett ut at arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer, ikke gir rett til sykepenger. Navs rundskriv nevner blant annet konflikter på jobben, samlivsbrudd, sorg, oppsigelse og økonomiske vansker. Men blir du syk av en slik belastning – får en depresjon etter en lang konflikt, for eksempel – er det sykdommen som vurderes, og da kan du ha rett.

Full arbeidsuførhet er ikke noe krav. Gradert sykmelding er hovedsporet, men nedgangen i arbeidsevne må være på minst 20 prosent (§ 8-13). De første 8 til 12 ukene godtar Nav som regel at du er ufør for akkurat den jobben du har. Etter det kreves det som hovedregel at du heller ikke kan gjøre annet arbeid. Enkelte situasjoner, som innleggelse, donasjon og smittefare, likestiller loven dessuten med arbeidsuførhet, selv om du ikke er syk i vanlig forstand.

5. Sykdommen må være dokumentert

Sykepenger fra Nav krever sykmelding. Den kan skrives av lege, tannlege (bare for tann-, munn- og kjeveplager), kiropraktor eller manuellterapeut. De to siste kan bare sykmelde for muskel- og skjelettplager og i høyst tolv uker til sammen. Psykologer og vanlige fysioterapeuter kan ikke sykmelde. Detaljene om hvem som kan sykmelde deg er greie å kjenne før du bestiller time.

I arbeidsgiverperioden kan du som arbeidstaker bruke egenmelding i stedet, inntil tre kalenderdager om gangen, når du har vært ansatt i minst to måneder. Selvstendige, frilansere og arbeidsledige må ha sykmelding fra første dag.

Sykmeldingen kan som hovedregel ikke gjelde for tiden før du var hos legen (§ 8-7 andre ledd). Unntaket er når du var forhindret fra å komme til lege og det er godtgjort at du var syk fra et tidligere tidspunkt. Gå derfor til lege tidlig hvis du skjønner at fraværet blir lengre enn egenmeldingsdagene.

6. Du må være under 70 år

Fra den dagen du fyller 70, har du ikke rett til sykepenger (§ 8-3 første ledd). Mellom 67 og 70 år er retten begrenset: Sykepengegrunnlaget må være høyere enn 2G, det vil si over 273 098 kroner, og Nav betaler i høyst 60 sykepengedager (§§ 8-51 og 8-12). Mellom 62 og 67 år gjelder de vanlige reglene, også om du har tatt ut alderspensjon. Har du brukt mange sykepengedager før 67-årsdagen, kan sykepengene mellom 67 og 70 år bli enda færre enn 60, for du får aldri mer enn det som er igjen av den ordinære perioden.

Vilkårene som gjelder mens du får sykepenger

Når pengene først er innvilget, er det lett å tro at saken er avgjort. Men flere vilkår må være oppfylt hele veien:

• Aktivitetsplikten. Senest etter åtte uker skal du være i arbeidsrelatert aktivitet, med mindre medisinske grunner klart er til hinder eller aktivitet ikke kan gjennomføres på arbeidsplassen (§ 8-8 andre ledd). Les om aktivitetskravet i god tid før åtteukersmerket.
• Medvirkning. Du må gi opplysninger om funksjonsevnen din, bidra til oppfølgingsplanen og møte i dialogmøter. Nekter du uten rimelig grunn, faller retten bort (§ 8-8 tredje ledd). Diagnosen trenger du ikke fortelle arbeidsgiveren.
• Opphold. Du må oppholde deg i Norge eller et annet EØS-land. Utenfor EØS kan du få sykepenger i høyst fire uker i løpet av tolv måneder, og du må søke Nav om godkjenning – helst før du reiser (§ 8-9).
• Søknadsfristen. Nav betaler bare for opptil tre måneder før den måneden søknaden kommer fram (§ 22-13). En søknad som blir liggende, kan koste deg penger selv om alle andre vilkår er oppfylt – søknadsfristen for sykepenger regnes per måned, ikke per sykmelding.

Når ett av vilkårene ikke er oppfylt

Et avslag på ett punkt betyr ikke alltid at du står helt uten. Noen eksempler på hvordan reglene fanger opp vanlige situasjoner:

• Du sluttet i jobben for kort tid siden. Har du vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn én måned, gir en egen regel (§ 8-47) sykepenger etter at jobben er slutt: 65 prosent av grunnlaget fra 15. dag, og grunnlaget må være minst 1G.
• Du får dagpenger. Da kan du få sykepenger fra første sykmeldingsdag, med samme beløp som dagpengene (§ 8-49). Tiden med dagpenger teller også som opptjening.
• Du mangler fire uker i arbeid, men skadet deg på jobben. Ved godkjent yrkesskade gjelder ikke kravet om opptjeningstid (§ 8-55). Minsteinntekten gjelder fortsatt.
• Inntekten er under grensen. Arbeidsgiveren kan fortsatt ha plikt til å betale de første 16 dagene. Etter det må du se på andre ordninger, som økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret.

Får du avslag og mener vurderingen er feil, har du seks uker på deg til å klage. Be gjerne om innsyn i saken først, så du ser hvilke opplysninger Nav har bygd på. Det er Nav som avgjør om vilkårene er oppfylt – i arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren.