Hvem kan sykmelde? Lege, tannlege, kiropraktor og manuellterapeut – og grensene

Fire yrkesgrupper kan sykmelde deg: leger, tannleger, kiropraktorer og manuellterapeuter. Bare legen kan sykmelde uten begrensning i diagnose og tid – psykologer og vanlige fysioterapeuter kan ikke sykmelde i det hele tatt.

Det er bare fire yrkesgrupper som kan sykmelde deg slik at sykmeldingen gir rett til sykepenger. Leger kan sykmelde for alle sykdommer og skader, uten tidsgrense. Tannleger kan sykmelde når du er arbeidsufør på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeve. Kiropraktorer og manuellterapeuter kan sykmelde for plager i muskler og skjelett, men høyst 12 uker regnet fra første sykefraværsdag. Psykologer, vanlige fysioterapeuter og medisinstudenter kan ikke sykmelde. Hvem som sykmelder deg, kan derfor avgjøre om du må bytte behandler underveis.

Lege: hovedregelen

Folketrygdloven § 8-7 første ledd sier at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Det er sykmeldingen. Navs rundskriv presiserer at det må være en lege med lisens. Det gjelder også turnusleger, men ikke medisinstudenter med studentlisens. Det spiller ingen rolle om legen er fastlegen din, på legevakten, på sykehuset eller er en privat spesialist.

Alle leger som skal sykmelde, må ha gjennomført obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid. Kravet har gjeldt siden 2013 og omfatter også vikarer. Sykmeldingen må dessuten ha legens nummer i Helsepersonellregisteret. En utenlandsk lege som ennå ikke er registrert der med D-nummer, kan ikke sykmelde. Da må en annen lege gjøre vurderingen.

Noen grenser gjelder legen selv. Leger skal ikke sykmelde seg selv. De skal heller ikke sykmelde ektefelle, samboer eller egne barn og stebarn, med mindre det er en kortvarig sykmelding og det er spesielle forhold, ifølge rundskrivet. Bakgrunnen er reglene om inhabilitet i forvaltningsloven, fordi legen utfører en tjeneste for Nav når han eller hun sykmelder.

Siden 1. juli 2023 kan legen sykmelde etter e-konsultasjon, også på telefon, når fysisk undersøkelse ikke er mulig samme dag. Uten noen fysisk undersøkelse i etterkant kan det bare skje når legen har undersøkt deg tidligere, kjenner diagnosen, kan vurdere arbeidsevnen uten undersøkelse og mener det er faglig forsvarlig. Det er altså lettere ved forlengelser og kjente, langvarige plager enn ved første sykmelding. Du kan ikke kreve sykmelding uten å møte opp.

Tannlege: tann, munn og kjeve

Tannlegen er ikke nevnt i loven, men likestilles med lege «ifølge praksis» når du er arbeidsufør på grunn av tannbehandling eller sykdom i munn og kjeveledd, skriver Nav i rundskrivet. Nav lister også tannlege blant dem som kan sykmelde. Får du plager som går ut over munn og kjeve, er det legen som må sykmelde.

Kiropraktor og manuellterapeut: muskel og skjelett i høyst 12 uker

Kiropraktorer og manuellterapeuter kan sykmelde etter en egen forskrift fra 2005. Erklæringen deres erstatter legeerklæringen, men bare ved sykdom eller skade som har direkte sammenheng med muskel- og skjelettsystemet, og den «kan ikke vedvare for en sammenhengende periode ut over tolv uker fra første sykefraværsdag» (forskriften § 2). Grensen var åtte uker fram til 1. januar 2009.

Hva som regnes som muskel og skjelett, er ikke definert i detalj. Nav antar at de fleste sykmeldingene vil ha en diagnose fra L-kapitlet i ICPC, som gjelder muskel- og skjelettsystemet. Rundskrivet nevner også at enkelte plager fra nervesystemet, som hodepine og karpaltunnelsyndrom, kan ha direkte sammenheng med muskler og skjelett.

Tenk deg en snekker på 46 år som får akutte ryggsmerter og er borte fra mandag 7. september 2026. Kiropraktoren hans kan sykmelde ham til og med søndag 29. november – 12 uker fra første fraværsdag. Er han fortsatt syk da, må fastlegen ta over. Det gjelder også om han var sykmeldt av legen først: Kiropraktor og manuellterapeut kan forlenge en sykmelding som legen har startet, men ikke slik at den til sammen varer mer enn 12 uker.

Noen flere regler følger av forskriften:

• Kiropraktoren må ha autorisasjon eller turnuslisens, og manuellterapeuten autorisasjon som manuellterapeut etter helsepersonelloven § 48. Begge må ha gjennomført opplæring i trygdefaglige emner.
• De kan bare sykmelde pasienter de selv undersøker eller behandler.
• Med samtykke fra deg sendes en kopi av sykmeldingen til fastlegen din samtidig som den går til Nav. Varer arbeidsuførheten mer enn ti uker, skal behandleren, med ditt samtykke, sende informasjon om behandlingen til legen din.
• Ved åtte uker kan kiropraktor og manuellterapeut selv dokumentere at plagene hindrer arbeidsrelatert aktivitet, på samme måte som en lege.

Det finnes ingen grense for hvor mange ganger du kan sykmeldes av kiropraktor eller manuellterapeut. Men blir du sykmeldt igjen og igjen for de samme plagene, skal Nav vurdere å følge saken tettere opp, og det kan være aktuelt å koble inn legen.

Psykologer og fysioterapeuter kan ikke sykmelde

Psykologer har ikke sykmeldingsrett. Det står verken i § 8-7 eller i forskriften, og Nav nevner dem ikke. Går du til psykolog for depresjon eller angst, eller for utbrenthet, må sykmeldingen likevel komme fra en lege, som regel fastlegen. Si fra til legen om behandlingen du får, så legen har et godt grunnlag for vurderingen.

Fysioterapeuter kan heller ikke sykmelde. Fram til 1. januar 2024 fantes det en overgangsordning for fysioterapeuter med tilleggsutdanning i manuellterapi. Den er nå avsluttet. Bare den som har autorisasjon som manuellterapeut, kan sykmelde. Er du usikker, kan du spørre behandleren om han eller hun er autorisert manuellterapeut.

Lege fra utlandet

Er du syk i utlandet og går til lege i et annet EØS-land, godtas sykmeldingen derfra også her hjemme. Noen utenlandske sykmeldinger blir digitalisert. Ellers må du sende en kopi til Nav og arbeidsgiveren, sammen med Navs egenerklæring for utenlandske sykmeldinger for hver periode. Utenfor EØS er hovedregelen den motsatte: Da godtar ikke Nav sykmeldingen fra legen der.

Hvem bør du gå til?

Har du vondt i ryggen eller nakken og er i behandling hos kiropraktor eller manuellterapeut, er det ofte praktisk at behandleren også sykmelder. Behandleren ser deg jevnlig og kan følge med på hvor mye du klarer. Hvordan sykmeldingen ved ryggsmerter og nakkeplager pleier å bli fulgt opp, har vi skrevet om for seg.

Ser det ut til at fraværet kan bli langt, lønner det seg å ha fastlegen med tidlig. Fastlegen kjenner helheten, kan henvise videre og kan fortsette etter 12 uker uten et brudd i sykmeldingen. Nav skriver også at det er ønskelig at legen kobles inn etter en tid når plagene kan ha flere årsaker.

Uansett hvem som sykmelder, skal vedkommende alltid vurdere om du kan jobbe noe, og gradert sykmelding skal være første alternativ. Det gjelder like mye for kiropraktoren som for fastlegen.