Avventende sykmelding: når tilrettelegging kan gjøre sykmeldingen unødvendig

En avventende sykmelding er en beskjed fra legen til arbeidsgiveren om at du kan unngå sykmelding hvis arbeidet blir tilrettelagt. Den kan bare gjelde de første 16 dagene, og lykkes ikke tilretteleggingen, har du rett til vanlig sykmelding fra første dag.

En avventende sykmelding betyr at legen mener du kan fortsette å jobbe hvis arbeidsgiveren legger til rette for det. Legen vurderer at de medisinske vilkårene for sykmelding er oppfylt, men skriver i stedet forslag til hvordan jobben kan tilpasses. Klarer arbeidsgiveren det, er du på jobb som vanlig, med full lønn, og dagene teller ikke i arbeidsgiverperioden. Klarer arbeidsgiveren det ikke, har du rett til vanlig sykmelding fra første dag. Ordningen kan bare brukes de første 16 dagene av et sykefravær. Nav innførte den 1. september 2009, og den står ikke i loven, men er beskrevet i Navs rundskriv under folketrygdloven § 8-7.

Hvordan det fungerer i praksis

Tenk deg en renholder på 51 år som får vondt i skulderen og ikke klarer å vaske tak og høye flater. Legen mener hun ikke kan gjøre jobben slik den er nå, men at hun kan gjøre mye annet. I stedet for en vanlig sykmelding skriver legen en avventende sykmelding fra mandag 12. oktober til fredag 23. oktober 2026, med forslag om oppgaver uten arbeid over skulderhøyde.

1. Legen sender den avventende sykmeldingen på samme måte som en vanlig sykmelding. Den må inneholde forslag til hvordan arbeidsgiveren kan legge til rette. Mangler forslagene, blir den avvist automatisk.
2. Du sender den til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no.
3. Arbeidsgiveren vurderer forslagene og prøver å tilrettelegge. Arbeidsgiveren har en plikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6 til, så langt det er mulig, å iverksette nødvendige tiltak når en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne.
4. Går det bra, jobber renholderen med andre oppgaver de to ukene. Hun får vanlig lønn, og det er ikke noe sykefravær.
5. Går det ikke, får hun vanlig sykmelding fra første dag, hel eller gradert.

Plikten er ikke ubegrenset. Loven sier «så langt det er mulig». Arbeidsgiveren skal fortrinnsvis la deg fortsette i det vanlige arbeidet ditt, eventuelt med særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, eller med endret arbeidsutstyr (§ 4-6 første ledd). Finnes det ikke noe som fungerer, har ingen gjort noe galt. Da er det vanlig sykmelding som gjelder.

Nav skriver i veiledningen til legene at det er en fordel om legen får en tilbakemelding fra arbeidsgiveren hvis det ikke er mulig å tilrettelegge. Gi beskjed til legen selv også, så du ikke står uten dokumentasjon hvis tilretteleggingen på arbeidsplassen ikke blir noe av.

Reglene for avventende sykmelding

Kildene er Navs rundskriv til § 8-7 og Navs informasjon til sykmeldere og arbeidsgivere.

Arbeidsgiverperioden: hvilke dager teller?

Dette er den store fordelen for begge parter. Når du er i full jobb med tilrettelagte oppgaver, er du ikke borte fra arbeidet. Da telles ikke dagene med i arbeidsgiverperioden, ifølge rundskrivet med henvisning til § 8-19 andre ledd. Arbeidsgiveren bruker ikke av sine 16 dager, og du har ikke noe sykefravær.

Blir du likevel helt eller delvis borte fra jobben, kan arbeidsgiveren velge å godta den avventende sykmeldingen som dokumentasjon for fraværet i arbeidsgiverperioden. Det er bare dagene med helt eller delvis fravær som teller i arbeidsgiverperioden. Nav legger arbeidsgiverens opplysninger om arbeidsgiverperioden til grunn, og skal som hovedregel ikke kreve at den byttes ut med en vanlig sykmelding innenfor de 16 dagene.

Avventende eller gradert sykmelding?

De to forveksles ofte. En gradert sykmelding betyr at du er delvis borte fra jobben og får sykepenger for den delen, for eksempel 40 prosent. Graden kan ikke være lavere enn 20 prosent (§ 8-13). En avventende sykmelding betyr at du ikke skal være borte i det hele tatt hvis arbeidet blir tilpasset.

Begge bygger på samme tanke. Legen skal alltid vurdere om du kan være i arbeid, og gradert sykmelding skal være førstevalget når sykmelding er nødvendig (§ 8-7 sjette ledd). Den avventende sykmeldingen er et steg før det igjen: et forsøk på å unngå fravær helt.

Når passer en avventende sykmelding?

Ordningen er laget for arbeidstakere, fordi den knytter seg til arbeidsgiverperioden. Den passer best når plagene ventes å gå over i løpet av noen dager eller et par uker, og når det finnes andre oppgaver eller en annen arbeidstid som fungerer. Eksempler kan være å slippe tunge løft, kortere vakter, hjemmekontor noen dager eller andre arbeidsoppgaver.

Den passer dårlig når du ikke kan jobbe i det hele tatt, eller når det er tydelig at det vil ta lenger tid enn 16 dager. Da er en vanlig hel eller gradert sykmelding riktigere fra starten. Har du allerede brukt egenmelding de første dagene, kan legen fortsatt skrive en avventende sykmelding, men bare for resten av de 16 dagene.

Er problemet at du ikke kommer deg til jobben, og ikke selve arbeidet, kan reisetilskudd være et alternativ fra dag 17. I arbeidsgiverperioden kan du avtale transporthjelp med arbeidsgiveren.

Hei! Som avtalt i dag: Til og med fredag 23. oktober gjør jeg ikke arbeid over skulderhøyde. Jeg tar gulv og inventar i 2. etasje, og du sjekker om noen kan ta takvasken i kantinen. Går det ikke, sier jeg fra med en gang, så jeg kan få vanlig sykmelding fra legen.

Hvis du er syk igjen etter 16 dager

En avventende sykmelding kan ikke forlenges. Er du fortsatt ikke i stand til å gjøre jobben din etter 16 dager, må legen skrive en vanlig sykmelding, og den må henge sammen med den avventende – samme krav som ved forlengelse av sykmelding, selv om det formelt ikke er en forlengelse. Fra dag 17 er det Nav som betaler sykepenger, enten direkte til deg eller som refusjon til arbeidsgiveren.

Har arbeidsgiveren fått vedtak om refusjon for arbeidsgiverperioden fordi du har en kronisk sykdom, gjelder det også fravær dokumentert med avventende sykmelding. Arbeidsgiveren betaler deg som vanlig og får pengene tilbake fra Nav.