Sykmeldingen forklart: hva den inneholder, hvem som ser hva og hvordan den sendes

Sykmeldingen er en erklæring fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut om at sykdom gjør deg helt eller delvis ute av stand til å jobbe. Den gir grunnlag for sykepenger og starter oppfølgingen – og arbeidsgiveren får se perioden og graden, men ikke diagnosen.

En sykmelding er en erklæring fra den som har undersøkt deg om at du ikke kan jobbe, eller bare kan jobbe delvis, fordi du er syk eller skadet. I loven heter den legeerklæring (folketrygdloven § 8-7). Sykmeldingen sier hvor lenge og hvor mye du er sykmeldt, og den inneholder en diagnose. Legen sender den digitalt til Nav, og du sender den videre til arbeidsgiveren fra Ditt sykefravær på nav.no. Arbeidsgiveren får en versjon der de medisinske opplysningene er tatt ut. Sykmeldingen er ikke det samme som søknaden om sykepenger – den sender du etterpå.

Hva sykmeldingen er til for

Sykmeldingen har tre oppgaver. Den dokumenterer at du er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, som er grunnvilkåret i § 8-4. Den gir arbeidsgiveren beskjed om at du er borte og hvor lenge. Og den setter i gang oppfølgingen: oppfølgingsplan, dialogmøter og aktivitetskravet regnes alle fra sykmeldingen.

For korte fravær kan du som arbeidstaker bruke egenmelding, inntil tre kalenderdager om gangen. Varer sykdommen lenger, eller har du ikke rett til egenmelding, trenger du sykmelding. Selvstendig næringsdrivende, frilansere og arbeidsledige har ikke egenmelding og må ha sykmelding fra første dag.

Sykmeldingen er en sakkyndig uttalelse, ikke et vedtak. Det er Nav som avgjør om du har rett til sykepenger, og i arbeidsgiverperioden arbeidsgiveren. Er Nav i tvil om vurderingen, kan saken legges fram for Navs rådgivende lege.

Hva som står i sykmeldingen

Ifølge Nav inneholder sykmeldingen informasjon om hvor mye og hvor lenge du er sykmeldt, og punkter fra legen som skal gjøre det lettere å være i arbeid mens du er syk. Konkret er dette de viktigste delene:

• Perioden – fra og med og til og med hvilken dato sykmeldingen gjelder.
• Graden – 100 prosent, eller gradert når du kan jobbe noe. Er arbeidsevnen redusert med mindre enn 20 prosent, gir det ikke rett til sykepenger (§ 8-13).
• Diagnosen – som kode og i klartekst. Fastleger, kiropraktorer og manuellterapeuter bruker kodeverket ICPC-2. Sykehusleger og spesialister kan velge mellom ICPC-2 og ICD-10.
• Arbeidsgiveren sykmeldingen gjelder. Har du flere jobber, trenger du én sykmelding per arbeidsgiver.
• Innspill til arbeidsgiveren om tilrettelegging, og eventuelt en merknad om at fraværet har sammenheng med forhold på arbeidsplassen, hvis du og legen er enige om å skrive det.
• Opplysninger til Nav, blant annet om hvorfor du ikke kan være i aktivitet, og fra åtte uker en nærmere medisinsk begrunnelse når du fortsatt er helt sykmeldt.

Ikke alle diagnoser gir rett til sykepenger. Nav nevner Z-diagnosene i ICPC som eksempel. En sykmelding der hoveddiagnosen er en Z-diagnose, blir avvist. Ved noen vanlige, kortvarige sykdommer – blant annet akutt øvre luftveisinfeksjon, mageinfeksjon og akutt mellomørebetennelse – får legen opp en forenklet sykmelding, fordi fraværet ventes å vare under 16 dager.

Hvem ser hva

Arbeidsgiveren har ikke rett til å vite diagnosen din, sier Nav. Du kan selv velge å fortelle mer, men du har ingen plikt til det. Du skal derimot si noe om hva du kan og ikke kan gjøre, slik at arbeidet kan tilrettelegges. Grensene går fram av artikkelen om diagnosen på sykmeldingen.

Slik kommer sykmeldingen fram

1. Legen sender sykmeldingen digitalt til Nav fra journalsystemet. De fleste allmennleger har plikt til å gjøre det elektronisk.
2. Du får en melding og logger inn på Ditt sykefravær på nav.no. Der ser du sykmeldingen, sjekker opplysningene og velger hvilken arbeidsgiver den skal til. Listen hentes fra Aa-registeret, så en feil i arbeidsgivernavnet fra legen kan rettes her.
3. Du sender sykmeldingen til arbeidsgiveren. Den havner i virksomhetens innboks i Altinn, og nærmeste leder får varsel og ser den på Dine sykmeldte.
4. Etter at perioden er over, får du beskjed om at søknaden om sykepenger er klar. Den er et eget skjema.

Send sykmeldingen på nav.no så fort du kan, helst første fraværsdag. Jo tidligere den er sendt, desto mer tid har du til å rette opp feil. Arbeidsgiveren må ha den senest 14 dager etter at den kan kreve den, ellers kan retten til sykepenger fra arbeidsgiveren falle bort (§ 8-18 tredje ledd). Fra 2023 gjelder det et unntak når det ikke var mulig å sende den.

Papirsykmelding brukes fortsatt av den som ikke har BankID eller tilsvarende innlogging, eller som mangler norsk fødselsnummer eller D-nummer. Du kan også velge papir selv. Del C leverer du da til arbeidsgiveren, og del D er søknaden om sykepenger. Papirsykmeldingen sendes også til Nav og blir digital etter noen dager.

Sykmelding, egenmelding og søknad – tre ulike ting

Mange blander disse sammen. Egenmeldingen er din egen beskjed til arbeidsgiveren og gjelder bare i arbeidsgiverperioden. Sykmeldingen kommer fra den som har undersøkt deg, og sendes når fraværet starter. Søknaden om sykepenger sender du etter at sykmeldingsperioden er over. Der forteller du hva som faktisk skjedde: om du jobbet noe, tok ferie eller reiste. Du må søke også når arbeidsgiveren betaler lønn, og også for dager i arbeidsgiverperioden.

Krav til selve sykmeldingen

Du må være undersøkt. Hovedregelen er fysisk undersøkelse. Fra 1. juli 2023 kan sykmelding gis etter e-konsultasjon, også på telefon, når fysisk undersøkelse ikke er mulig samme dag. Du skal da undersøkes fysisk så snart som mulig. Uten etterfølgende undersøkelse går det bare når legen kjenner deg og diagnosen fra før og det er faglig forsvarlig. Du kan ikke kreve en slik sykmelding.

Den gjelder fra undersøkelsen. En sykmelding kan som hovedregel ikke godtas for tiden før du var hos legen (§ 8-7 andre ledd). Unntakene praktiseres strengt; se tilbakedatert sykmelding. Motsatt kan Nav godta at en sykmelding starter inntil 30 dager fram i tid, for eksempel før en planlagt operasjon.

Formelle feil gir avvisning. Sykmeldinger leses maskinelt. Mangler perioden eller diagnosen, overlapper periodene, er organisasjonsnummeret feil eller varer sykmeldingen over ett år, blir den avvist automatisk. Du får da melding samtidig med legen og må vente på en ny sykmelding. Navs ansatte kan ikke overstyre avvisningen.

Ulike typer sykmelding

Den vanlige sykmeldingen er hel eller gradert. Legen skal alltid vurdere om du kan jobbe noe, og gradert sykmelding skal være første alternativ. I tillegg finnes avventende sykmelding, som er en beskjed om at sykmelding kan unngås hvis arbeidet tilrettelegges, reisetilskudd i stedet for sykepenger, og sykmelding for enkeltstående behandlingsdager.

Sykmeldingen kan skrives av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut, men hvem som kan sykmelde deg, avhenger av plagen og hvor lenge den varer. Kiropraktorer og manuellterapeuter kan bare sykmelde for plager i muskler og skjelett, og høyst 12 uker.

Når sykmeldingen går ut

Sykmeldingen har en sluttdato. Er du fortsatt syk, må du til legen igjen før den går ut, slik at forlengelsen av sykmeldingen følger rett etter den gamle, uten hull. Ved åtte uker skjerpes kravene: Er du fortsatt helt sykmeldt, må legen dokumentere at medisinske grunner er til hinder for arbeidsrelatert aktivitet (§ 8-7 sjuende ledd og § 8-8).