Folketrygdloven kapittel 8 på vanlig norsk – sykepengereglene paragraf for paragraf

Folketrygdloven kapittel 8 inneholder 55 paragrafer om sykepenger, delt i ni deler: generelle vilkår først, deretter særregler for arbeidstakere, selvstendige, frilansere og andre grupper. Her er hver del forklart kort, med beløpene som gjelder fra 1. mai 2026.

Alle de sentrale reglene om sykepenger står i kapittel 8 i folketrygdloven (lov 28. februar 1997 nr. 19). Kapitlet har 55 paragrafer, fra § 8-1 om formålet til § 8-55 om yrkesskade. De første fjorten paragrafene gjelder alle: hvem som har rett, hva arbeidsuførhet er, hvor mye og hvor lenge. Deretter følger egne regler for arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere og en rekke særlige grupper. Vet du hvilken del som gjelder deg, er det mye lettere å lese loven selv – den ligger gratis på Lovdata.

Lov, forskrift, rundskriv – hva er forskjellen?

Når noen sier «det står i reglene», kan de mene fire ulike ting. Det er nyttig å skille dem, særlig hvis du vurderer å klage:

Rundskrivet er ikke lov. Nav er bundet av det internt, men Trygderetten og domstolene kan komme til et annet resultat. Rundskrivet R08-00 ble sist endret 8. mai 2026, og store deler er skrevet om de siste to årene.

§§ 8-1 og 8-1 a: Formål og EØS

§ 8-1 sier at sykepenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Paragrafen gir ingen rett i seg selv, men brukes når de andre reglene skal tolkes. § 8-1 a (fra 2022) slår fast at kapitlet skal vike for EØS-avtalen og trygdeavtaler der det er nødvendig.

Del I, §§ 8-2–8-14: Vilkårene som gjelder alle

Dette er kjernen i kapitlet.

• § 8-2 Opptjeningstid: Du må ha vært i arbeid minst fire uker rett før du ble syk. Dagpenger, sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger teller som arbeid når opptjeningstiden regnes; AAP gjør det ikke.
• § 8-3 Inntektstap og minsteinntekt: Du må tape pensjonsgivende inntekt, og grunnlaget må være minst 0,5G (68 274,50 kroner). Grensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden. Fra fylte 70 år gis det ingen sykepenger, og heller ikke når du uansett skulle trukket deg tilbake fra arbeidslivet.
• § 8-4 Arbeidsuførhet: Funksjonsnedsettelsen må klart skyldes sykdom eller skade; sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett i seg selv. Andre ledd likestiller blant annet innleggelse, behandling, arbeidsrettede tiltak og organdonasjon med arbeidsuførhet.
• § 8-5 Friskmelding til arbeidsformidling: Er du frisk nok til annet arbeid, men ikke til jobben du hadde, kan du få sykepenger i inntil tolv uker mens du søker ny jobb. Arbeidsforholdet må være avsluttet.
• § 8-6 Gradert sykmelding: Kan du gjøre deler av jobben, skal det gis graderte sykepenger.
• § 8-7 Dokumentasjon: Sykmeldingen, hvem som kan skrive den, tilbakedatering, e-konsultasjon (fra 2023) og kravet om legeerklæring etter åtte uker uten aktivitet.
• § 8-7 a Navs oppfølging: Nav skal holde dialogmøte senest når du har vært sykmeldt i 26 uker, med mindre det er åpenbart unødvendig.
• § 8-8 Medvirkning: Plikten til å gi opplysninger, delta i dialogmøter og være i arbeidsrelatert aktivitet senest innen åtte uker. Nekter du uten rimelig grunn, faller retten bort.
• § 8-9 Oppholdskrav: Du må være i Norge eller et EØS-land. Utenfor EØS: høyst fire uker i løpet av tolv måneder, etter søknad.
• § 8-10 Sykepengegrunnlag: Taket er 6G (819 294 kroner), og dagsatsen er 1/260 av årsgrunnlaget.
• § 8-11 Sykepengedager: Nav betaler for alle dager unntatt lørdag og søndag – også helligdager.
• § 8-12 Antall dager: 248 sykepengedager i løpet av tre år for arbeidstakere, selvstendige og frilansere; 250 for andre; 260 når trygden også betaler de første 16 dagene. Ny rett etter 26 uker som helt arbeidsfør. Mellom 67 og 70 år: 60 dager.
• § 8-13 Graderte sykepenger: Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent.
• § 8-14 Reisetilskudd: I stedet for sykepenger kan Nav dekke ekstra reiseutgifter når du kan jobbe, men ikke komme deg til jobben på vanlig måte.

Del II, §§ 8-15–8-33: Arbeidstakere

Den største delen, og den som gjelder flest.

• § 8-15: Retten faller bort hvis arbeidsforholdet avbrytes i mer enn 14 dager, også ved permisjon – med unntak for fast turnus.
• § 8-16: Arbeidstakere får 100 prosent av grunnlaget.
• § 8-17: Når Nav betaler: etter arbeidsgiverperioden, når arbeidsgiveren ikke har plikt (for eksempel fordi du er nyansatt), under streik og ved enkelte kontroller og donasjon. Ikke under lovbestemt ferie og permisjon.
• §§ 8-18 og 8-19: Arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene – arbeidsgiverperioden – når du har vært ansatt der i minst fire uker. Nytt fravær innen 16 dager etter forrige regnes med i samme periode.
• § 8-20: Ved kronisk sykdom med fare for mye fravær, eller svangerskapsrelatert sykdom, kan Nav refundere arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiveren betaler fortsatt ut, men får pengene tilbake.
• § 8-21: Små virksomheter – med samlede lønnsutbetalinger på inntil 40G året før – kan forsikre seg hos Nav mot utgiftene i arbeidsgiverperioden. Forsikringen dekker fravær ut over tre dager som er dokumentert med legeerklæring.
• § 8-22: Betaler ikke arbeidsgiveren for arbeidsgiverperioden, skal Nav betale deg og kreve pengene tilbake fra arbeidsgiveren.
• §§ 8-23–8-27 Egenmelding: Etter to måneders ansettelse kan du bruke egenmelding i inntil tre kalenderdager om gangen. Arbeidsgiveren kan frata retten etter fire fravær på tolv måneder, og kan avtale flere dager innenfor arbeidsgiverperioden.
• §§ 8-28–8-30 Grunnlaget: Sykepengegrunnlaget er snittet av de tre siste kalendermånedene før du ble syk, regnet om til årsinntekt. Overtid teller ikke, med mindre den er fast og avtalt. Avviker snittet mer enn 25 prosent fra de siste tolv månedene, settes grunnlaget ved skjønn.
• §§ 8-31 og 8-32 Streik og gå-sakte-aksjon: Var du sykmeldt før en streik eller lockout, betaler Nav under arbeidsstansen. Blir du syk etter at streiken har startet, får du ingen sykepenger så lenge den varer.
• § 8-33 Feriepenger: 10,2 prosent av sykepengene for inntil 48 sykepengedager i året, 12,5 prosent fra året du fyller 59. Utbetales i andre halvdel av mai året etter.

Del III og IV, §§ 8-34–8-39: Selvstendige og frilansere

§ 8-34 gir selvstendig næringsdrivende 80 prosent av grunnlaget fra dag 17. De første 16 dagene kalles ventetid. § 8-35 sier at grunnlaget er snittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene, der inntekt mellom 6G og 12G teller med en tredel. § 8-36 gir mulighet til å kjøpe Navs forsikring: 80 prosent fra dag 1, 100 prosent fra dag 17 eller 100 prosent fra dag 1. § 8-37 handler om når forsikringen opphører.

Frilansere får 100 prosent fra dag 17 (§ 8-38) og kan forsikre seg for de første 16 dagene (§ 8-39). Begge forsikringene har fire ukers opptjeningstid fra Nav mottok søknaden, så selvstendig næringsdrivende og frilansere som venter til de kjenner seg syke, kan oppdage at dekningen ikke har trådt i kraft.

Del V–VII, §§ 8-40–8-52: Kombinasjoner, særskilte grupper og andre ytelser

§§ 8-40–8-43 regulerer hvordan sykepengene beregnes når du både er arbeidstaker, frilanser og næringsdrivende.

Deretter kommer gruppene med egne regler:

• § 8-44 Arbeidstaker på skip: Ansatte på norske skip i utenriksfart slipper fireukerskravet og kan få sykepenger når de er arbeidsuføre for arbeid om bord, selv om de ellers kunne jobbet.
• § 8-45 Fiskere på blad B i fiskermanntallet slipper fireukerskravet.
• § 8-46 Vernepliktige som blir syke under tjenesten, får sykepenger fra dagen etter dimittering, uten krav om opptjening eller minsteinntekt.
• § 8-47: Har du vært ute av arbeid i mindre enn en måned, kan du få 65 prosent fra 15. dag, med et grunnlag på minst 1G.
• § 8-48: Fyller du vilkårene for både sykepenger og arbeidsavklaringspenger, må sykepengene brukes opp først – med mindre grunnlaget er under 2G.
• § 8-49: Får du dagpenger, får du sykepenger fra første sykmeldingsdag, med samme beløp som dagpengene.
• § 8-50: Uføretrygdede får sykepenger ut fra arbeidsinntekten ved siden av uføretrygden.
• § 8-51: Mellom 62 og 70 år har du rett uavhengig av alderspensjon. Fra 67 år kreves et grunnlag over 2G, og sykepengene mellom 67 og 70 år er begrenset til 60 dager.
• § 8-52: Særregler for deg som har avtalefestet pensjon (AFP).

Del VIII og IX, §§ 8-53–8-55: Institusjon, fengsel og yrkesskade

§ 8-53 gjelder når du er innlagt i helseinstitusjon med fri forpleining. Sykepengene løper uten reduksjon i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene; deretter halveres de. Reduksjonen gjelder ikke hvis du forsørger ektefelle eller barn, og Nav kan la være å redusere hvis du fortsatt har faste boutgifter. Sykepengene skal uansett ikke bli lavere enn det et grunnlag på 0,5G gir.

§ 8-54 sier at det ikke gis sykepenger under varetekt eller soning, med unntak for den som jobber for en arbeidsgiver utenfor anstalten.

§ 8-55 gir fordeler ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom: ingen krav om opptjeningstid, grunnlaget blir minst det du hadde på skadetidspunktet, ingen oppholdskrav, og en egen sykepengeperiode for hver yrkesskade, regnet uten hensyn til den vanlige tellingen i § 8-12. Minsteinntekten gjelder fortsatt.

Hva som er endret de siste årene

Kapittel 8 endres jevnlig, og mange tekster på nettet viser til gamle paragrafnumre. De viktigste endringene siden 2021:

• 1. juni 2021: Aktivitetsplikten ble flyttet fra § 8-4 til § 8-8 andre ledd, og grensen på fire uker i løpet av tolv måneder for opphold utenfor EØS ble lovfestet. Sykepenger skal brukes opp før AAP, med valgrett bare under 2G.
• 25. november 2022: Ny § 8-1 a og nye regler om opphold i EØS-land.
• 1. juli 2023: Det ble på visse vilkår lov å sykmelde etter en e-konsultasjon.
• 20. desember 2023: Kravet om å søke «på forhånd» før reiser utenfor EØS ble strøket. Nå står det bare at du må søke.
• 22. desember 2025: En særregel om opptjening fra koronapandemien (§ 8-2 tredje ledd) ble opphevet.

To forslag er på høring og ikke vedtatt per oktober 2026: en begrensning av sykepenger til uføretrygdede (§ 8-50), tenkt fra 1. januar 2027, og å utvide arbeidsgiverens frist for å kreve refusjon fra tre til seks måneder (§ 22-13). Endringene de siste årene er bare det nyeste kapitlet i sykepengeordningens historie, som begynte med sykeforsikringsloven av 1909.