Hvem har rett til sykepenger?

Du har som hovedregel rett til sykepenger hvis du er medlem av folketrygden, har jobbet minst fire uker, tjener minst 68 274,50 kroner i året og taper inntekt fordi du er minst 20 prosent arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.

Sykepenger er en ytelse som skal erstatte inntekt når du ikke kan jobbe på grunn av egen sykdom eller skade. Det betyr at sykepenger først og fremst handler om inntektstap. Du må ha hatt inntekt, og du må miste inntekt fordi du er arbeidsufør.

For vanlige arbeidstakere er sykepenger mest aktuelt når man blir syk fra en jobb og ikke kan møte på arbeid som normalt. Da kan arbeidsgiver betale sykepenger i starten av sykefraværet, før Nav eventuelt overtar senere.

Det er likevel ikke slik at alle automatisk har rett til sykepenger bare fordi de er syke. Du må oppfylle flere vilkår. Blant annet må du som hovedregel ha vært i arbeid en viss tid før du ble syk, og inntekten din må være høy nok til at sykepenger kan beregnes. Reglene står i folketrygdloven kapittel 8.

For de fleste som har fast jobb og vanlig lønn, er reglene ganske enkle i praksis. Spørsmålene oppstår oftere når du nylig har startet i jobb, jobber deltid, er tilkallingsvikar, har flere arbeidsgivere, driver for deg selv eller har vært borte fra arbeidslivet en periode.

De viktigste vilkårene for sykepenger

Det mest grunnleggende vilkåret er at du må være arbeidsufør på grunn av egen sykdom eller skade. Det holder altså ikke at du er sliten, mistrives på jobben eller har private problemer, hvis dette ikke gir en medisinsk begrunnet arbeidsuførhet.

Du må også tape inntekt. Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekt som faller bort fordi du ikke kan jobbe. Hvis du ikke taper inntekt, er det normalt heller ikke noe sykepenger skal erstatte.

I tillegg må du ha tilknytning til arbeid. For arbeidstakere betyr det som hovedregel at du må ha vært i arbeid i minst fire uker før du ble syk. Dette kalles opptjeningstid, og det er et av de viktigste vilkårene å kjenne til. Du kan lese mer om dette i artikkelen om opptjeningstid for sykepenger og hvor lenge du må ha jobbet.

Videre må du være medlem av folketrygden, noe de fleste som bor eller jobber i Norge er, og du må være under 70 år. Sykmeldingen må komme fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut, og du må være minst 20 prosent sykmeldt.

Rett til sykepenger som arbeidstaker

Arbeidstakere er den vanligste gruppen som får sykepenger. Er du ansatt hos en arbeidsgiver, har fast eller avtalt lønn, og blir syk slik at du ikke kan jobbe, kan du ha rett til sykepenger dersom vilkårene er oppfylt.

Dette gjelder både fast ansatte og midlertidig ansatte. Det avgjørende er mindre hva slags kontrakt du har, og mer om du faktisk er ansatt, har opptjent rettigheter og taper inntekt på grunn av sykdom.

Hvis sykefraværet starter mens du er ansatt, er det normalt arbeidsgiverperioden som kommer først. I denne perioden, som er de første 16 kalenderdagene, er det arbeidsgiver som vanligvis betaler sykepenger. Etter arbeidsgiverperioden kan Nav overta, dersom du fortsatt er syk og de øvrige vilkårene er oppfylt. Som arbeidstaker får du 100 prosent av sykepengegrunnlaget, men bare opp til 6G, som er 819 294 kroner i året for sykefravær som starter 1. mai 2026 eller senere.

Reglene om arbeidsgivers ansvar er praktisk viktige, særlig hvis sykefraværet kommer tidlig i et arbeidsforhold eller hvis arbeidsgiver mener vilkårene ikke er oppfylt. Se gjerne artikkelen om arbeidsgivers plikter ved sykefravær i arbeidsgiverperioden.

Rett til sykepenger ved deltidsarbeid

Du trenger ikke å jobbe fulltid for å kunne ha rett til sykepenger. Deltidsansatte kan også få sykepenger, men sykepengene beregnes ut fra inntekten og arbeidsforholdet de faktisk har.

Hvis du jobber 40 prosent, er det denne inntekten som danner utgangspunktet. Du får ikke sykepenger som om du hadde jobbet full stilling, men du kan få sykepenger for inntektstapet du faktisk har.

For deltidsansatte kan det noen ganger bli spørsmål om hva som er normal arbeidstid og normal inntekt. Dette gjelder særlig hvis du har ekstravakter, varierende turnus eller jobber mer enkelte måneder enn andre. Nav tar utgangspunkt i snittet av de tre siste kalendermånedene før du ble syk, og det er dette snittet som avgjør hvordan sykepengene for deltidsansatte og tilkallingsvikarer blir.

Rett til sykepenger som tilkallingsvikar

Tilkallingsvikarer kan ha rett til sykepenger, men situasjonen er ofte mer komplisert enn for ansatte med fast månedslønn. Grunnen er at arbeid, inntekt og vakter kan variere mye.

Hvis du har faste eller regelmessige vakter, kan det være lettere å vise at du taper inntekt når du blir syk. Hvis du bare jobber sporadisk, kan det være vanskeligere å dokumentere hvilket inntektstap sykdommen faktisk har ført til.

For tilkallingsvikarer er dokumentasjon viktig. Arbeidsavtale, vaktplaner, tidligere lønnsslipper og meldinger om avtalte vakter kan få betydning. Jo tydeligere det er at du skulle ha jobbet, desto lettere er det å vurdere sykepenger.

Rett til sykepenger hvis du nylig har startet i jobb

Hvis du nylig har startet i jobb og blir syk, er opptjeningstid et sentralt spørsmål. Du har normalt ikke rett til sykepenger fra første dag i et nytt arbeidsforhold. Hovedregelen er at du må ha vært i arbeid i minst fire uker.

Dette kan føles strengt hvis du blir syk kort tid etter oppstart. Du kan ha signert arbeidsavtale, møtt opp på jobb og vært helt reelt ansatt, men likevel ikke ha rukket å opparbeide sykepengerett. Fire uker betyr 28 dager, regnet fra ansettelsesdatoen – den dagen lønnen begynner å løpe – og fram til du ble syk.

Kravet gjelder arbeid generelt, ikke arbeid hos den samme arbeidsgiveren. Kommer du rett fra en annen jobb, eller fra dagpenger, foreldrepenger eller sykepenger, kan den tiden telle med. Arbeidsgiveren din må likevel bare betale arbeidsgiverperioden hvis du har vært ansatt der i minst fire uker. Har du ikke det, kan Nav betale fra første dag, så lenge du fyller kravet gjennom tidligere arbeid.

Hvis du har byttet jobb uten særlig opphold mellom arbeidsforholdene, kan vurderingen bli mer sammensatt. Da bør du undersøke saken nærmere før du konkluderer. Artikkelen om sykepenger når du nylig har byttet jobb eller endret stilling går nærmere inn på slike situasjoner.

Rett til sykepenger ved gradert sykmelding

Du trenger ikke å være 100 prosent sykmeldt for å ha rett til sykepenger. Mange får gradert sykmelding, der de jobber noe og er sykmeldt resten av tiden.

Ved gradert sykmelding får du vanligvis lønn for den delen du jobber, og sykepenger for den delen du er sykmeldt. Hvis du for eksempel jobber 60 prosent og er 40 prosent sykmeldt, er det den sykmeldte delen som kan gi rett til sykepenger. Grensen nedad er 20 prosent: arbeidsevnen må være redusert med minst så mye, målt i arbeidstid, for at gradert sykmelding skal gi sykepenger.

Gradert sykmelding forutsetter at det finnes en praktisk måte å kombinere arbeid og sykdom på. Det kan handle om kortere dager, færre vakter, lettere oppgaver eller andre tilpasninger. Les mer om dette i artikkelen om hvordan gradert sykmelding fungerer i praksis.

Rett til sykepenger som selvstendig næringsdrivende

Selvstendig næringsdrivende kan også ha rett til sykepenger, men reglene er ikke helt like som for arbeidstakere. Den største forskjellen er at selvstendig næringsdrivende normalt ikke har en arbeidsgiver som betaler sykepenger i starten av sykefraværet.

Som selvstendig næringsdrivende får du vanligvis ikke sykepenger fra første sykedag. Sykepenger kommer normalt først etter en ventetid, og dekningen er lavere enn for arbeidstakere hvis du ikke har tegnet egen forsikring. Uten forsikring er ventetiden 16 dager, og fra dag 17 får du 80 prosent av sykepengegrunnlaget, som beregnes ut fra snittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste årene. Sykepenger for selvstendig næringsdrivende forklarer forsikringene Nav tilbyr, og hva de koster.

Dette gjør at mange som driver enkeltpersonforetak eller annen næringsvirksomhet bør sette seg ekstra godt inn i reglene. Et kort sykefravær kan få større økonomisk betydning når du står uten vanlig arbeidsgiverdekning i starten.

Har du inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, kan saken bli mer sammensatt. Da må inntektene vurderes etter reglene som gjelder for de ulike inntektstypene.

Rett til sykepenger som frilanser

Frilansere kan også ha rett til sykepenger. En frilanser er ikke nødvendigvis ansatt på samme måte som en vanlig arbeidstaker, men har likevel personinntekt fra arbeid eller oppdrag.

For frilansere blir det viktig hvordan inntekten er rapportert, hvor stabil inntekten er, og hvordan sykepengegrunnlaget beregnes. Siden frilansinntekt kan variere, kan beregningen bli mindre forutsigbar enn for en arbeidstaker med fast månedslønn. Frilansere får 100 prosent av grunnlaget, men først fra dag 17, med mindre de har tegnet Navs forsikring for de første 16 dagene.

Hvis du er frilanser og blir syk, bør du kontrollere at inntekten din er riktig rapportert. Feil eller mangler i inntektsopplysninger kan føre til forsinket eller feil utbetaling.

Rett til sykepenger hvis du eier eget AS

Hvis du eier ditt eget aksjeselskap og er ansatt i selskapet, regnes du normalt som arbeidstaker i ditt eget selskap. Da kan du ha rett til sykepenger som arbeidstaker, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

Dette skiller seg fra selvstendig næringsdrivende som driver enkeltpersonforetak. I et AS er du ansatt og mottar lønn dersom selskapet betaler deg lønn. Det er denne lønnsinntekten som kan danne grunnlag for sykepenger.

Det er likevel viktig at lønn rapporteres korrekt, og at arbeidsforholdet er reelt. Hvis du bare tar ut utbytte og ikke lønn, er det ikke det samme som vanlig arbeidsinntekt i sykepengesammenheng.

Nav stiller et særlig strengt krav til at arbeidsforholdet er reelt og dokumentert når du er ansatt i ditt eget selskap eller hos nærstående. Fast lønn som er utbetalt og meldt inn i a-ordningen før du ble syk, gjør saken enkel. Uregelmessige lønnsuttak gjør den vanskeligere.

Rett til sykepenger når du er arbeidsledig

Arbeidsledige kan ha rett til sykepenger, men hvilken rett du har, avhenger av om du får dagpenger. Mottar du dagpenger og blir syk, har du rett til sykepenger fra og med den dagen du blir arbeidsufør – uten arbeidsgiverperiode – og sykepengene blir like store som dagpengene (folketrygdloven § 8-49).

Det viktige er at du ikke vurderer dette som et vanlig arbeidsforhold. Når du er arbeidsledig, handler saken ofte om forholdet mellom dagpenger, arbeidsevne og sykdom. Har du ikke dagpenger, men har vært ute av arbeid i mindre enn en måned, kan du ha rett til sykepenger etter en egen regel: 65 prosent av grunnlaget fra den 15. dagen etter at du ble sykmeldt.

Blir du syk mens du mottar dagpenger, bør du kontakte Nav og følge riktig prosess. Du skal blant annet opplyse om sykedagene på meldekortet. Feil dokumentasjon eller feil melding kan skape problemer for utbetalingene. Hele framgangsmåten står i sykepenger når du er arbeidsledig.

Hvem har ikke rett til sykepenger?

Du har normalt ikke rett til sykepenger hvis du ikke taper arbeidsinntekt på grunn av sykdom. Hvis du ikke har arbeidsinntekt, finnes det som regel heller ikke et sykepengegrunnlag å erstatte.

Du kan også mangle rett hvis du ikke har jobbet lenge nok, hvis inntekten er for lav, eller hvis fraværet ikke skyldes egen sykdom eller skade. Sykepenger dekker ikke fravær fordi barn er syke, fordi du må ta deg av familie, eller fordi du ikke kan jobbe av andre grunner som ikke gjelder din egen arbeidsuførhet.

Det finnes egne ordninger for enkelte andre situasjoner, men det er viktig å ikke blande dem sammen med sykepenger. Sykepenger gjelder din egen sykdom eller skade, ikke alle typer fravær fra arbeid.

Alder setter også en grense. Har du fylt 70 år, har du ikke rett til sykepenger. Mellom 67 og 70 år har du en begrenset rett: inntekten må være over 2G, som er 273 098 kroner fra 1. mai 2026, og Nav betaler i høyst 60 sykepengedager. Sykepenger mellom 67 og 70 år går gjennom reglene for denne gruppen.

Sykepenger og inntektskrav

For å få sykepenger må du ha inntekt som kan gi grunnlag for sykepenger. Inntekten må være høy nok, og den må være av en type som regnes med etter reglene.

Kravet er at sykepengegrunnlaget utgjør minst halvparten av grunnbeløpet, altså 0,5G. Fra 1. mai 2026 er det 68 274,50 kroner i året. Grensen gjelder ikke i arbeidsgiverperioden, så arbeidsgiveren betaler de første 16 dagene selv om du tjener mindre. Bare pensjonsgivende inntekt, som lønn og næringsinntekt, kan gi sykepenger. Minsteinntekten for sykepenger forklarer hva som skjer hvis du ligger rett under grensen.

For en vanlig arbeidstaker med fast månedslønn er dette som regel enkelt. For personer med lave stillingsprosenter, korte arbeidsforhold, uregelmessige vakter, provisjon eller flere inntektskilder kan det være mer krevende å forstå beregningen.

Hvis du lurer på hva sykepengene dine bygger på, kan du lese mer om sykepengegrunnlaget og hvordan inntekten vurderes.

Hvor lenge varer retten til sykepenger?

Selv om du har rett til sykepenger, varer ikke retten ubegrenset. For mange er den viktigste grensen 52 uker. Loven teller egentlig 248 sykepengedager fra Nav, mandag til fredag, i løpet av de siste tre årene. Sammen med de 16 dagene i arbeidsgiverperioden blir det omtrent ett år. Den siste dagen du kan få sykepenger i en sykepengeperiode kalles ofte maksdato.

Dette betyr at du kan oppfylle vilkårene for sykepenger i starten, men likevel miste retten senere fordi sykepengeperioden er brukt opp. Det er særlig viktig ved langvarig sykdom.

Hvis sykefraværet varer lenge, bør du følge med på maksdato og starte planleggingen i god tid. Artikkelen om hvor lenge man kan få sykepenger og reglene om maksdato forklarer dette nærmere.

Dokumentasjon og søknad

Selv om du fyller vilkårene, må sykefraværet dokumenteres riktig. Ved kortvarig sykdom kan egenmelding være nok, dersom du har rett til å bruke det. Ved lengre fravær trenger du vanligvis sykmelding.

Du må også følge opp søknad om sykepenger. Det er ikke alltid nok at legen har skrevet sykmelding. Du må normalt sende inn det du skal, og arbeidsgiver må sende inn nødvendige opplysninger til Nav når Nav skal betale.

Hvis opplysninger mangler, kan sykepengene bli forsinket. Det kan for eksempel skje hvis arbeidsgiver ikke har sendt inn inntektsmelding, eller hvis du ikke har sendt inn søknaden om sykepenger.

Vanlige misforståelser om retten til sykepenger

En vanlig misforståelse er at alle som er syke har rett til sykepenger. Sykdom alene er ikke nok. Du må også ha inntektstap og oppfylle vilkårene.

En annen misforståelse er at bare fast ansatte i full stilling kan få sykepenger. Det stemmer ikke. Deltidsansatte, midlertidig ansatte, frilansere og selvstendig næringsdrivende kan også ha rettigheter, men reglene og beregningen kan være annerledes.

Noen tror også at egenmelding og sykepenger er det samme. Egenmelding er bare en måte å melde fra om kortvarig sykdom på. Retten til sykepenger vurderes etter egne vilkår.

En fjerde misforståelse er at arbeidsgiver alltid skal betale uansett hvor kort tid du har jobbet. Har du ikke opparbeidet nok opptjeningstid, kan dette få betydning for retten til sykepenger.

Hva bør du sjekke hvis du er usikker?

Hvis du er usikker på om du har rett til sykepenger, bør du først sjekke om du faktisk taper arbeidsinntekt på grunn av egen sykdom. Deretter bør du se på hvor lenge du har vært i arbeid, hvilken type arbeidsforhold du har, og om inntekten din er høy nok.

Du bør også finne frem arbeidsavtale, lønnsslipper, vaktplaner, sykmelding, egenmelding og eventuell kommunikasjon med arbeidsgiver. Slike opplysninger gjør det lettere å få saken vurdert riktig.

Ved vanlige arbeidsforhold kan arbeidsgiver ofte svare på spørsmål om arbeidsgiverperioden og egenmelding. Hvis spørsmålet gjelder sykepenger fra Nav, maksdato, inntektsgrunnlag eller mer kompliserte arbeidsforhold, bør du kontakte Nav for en konkret vurdering.

Retten til sykepenger kan virke enkel når man har fast jobb og stabil inntekt. Men den blir fort mer praktisk viktig når arbeidsforholdet er nytt, inntekten varierer, eller sykefraværet varer lenge. Da lønner det seg å avklare vilkårene tidlig, før manglende dokumentasjon eller feil forventninger skaper problemer med utbetalingen.