Sykepenger i Norden: slik skiller Norge seg fra Sverige og Danmark

Norske arbeidstakere får 100 prosent av lønnen opp til 819 294 kroner fra første sykedag. Sverige gir 80 prosent med karensavdrag, og i Danmark tar kommunen over etter 30 dager med et ukentlig tak. Jobber du i nabolandet, gjelder som regel landets regler.

Sammenlignet med Sverige og Danmark dekker den norske ordningen mer av lønnen, og den gjør det fra første dag. En norsk arbeidstaker får 100 prosent av inntekten opp til 6G, som er 819 294 kroner i året fra 1. mai 2026. I Sverige er sykelønnen 80 prosent, og det trekkes et karensavdrag i starten av fraværet. I Danmark betaler arbeidsgiveren de første 30 dagene, og deretter gir kommunen sygedagpenge med et tak på 5 085 danske kroner i uka i 2026. For nordmenn er forskjellene mest interessante av én grunn: Jobber du i Sverige eller Danmark, er det som hovedregel det landets ordning du får.

De tre ordningene side om side

Tallene for Sverige er hentet fra Försäkringskassan, tallene for Danmark fra borger.dk, begge lest i oktober 2026. Satsene endres i januar hvert år i begge land, og i Norge 1. mai, når grunnbeløpet justeres.

Norge: full lønn opp til et tak

De første 16 kalenderdagene betaler arbeidsgiveren, og fra dag 17 er det Nav. Arbeidstakere får 100 prosent av sykepengegrunnlaget, som er snittet av de tre siste månedslønnene regnet om til årsinntekt (folketrygdloven §§ 8-16 og 8-28). Det finnes ingen karensdager for arbeidstakere i Norge – de forsvant 1. juli 1978, et av de store skillene i sykepengeordningens historie.

Taket er 6G. Den høyeste dagsatsen fra Nav er 3 151 kroner, utbetalt for mandag til fredag. Det blir 15 755 kroner i uka. Tjener du mer enn 6G-taket for sykepenger, dekker Nav ikke resten, men mange tariffavtaler gir full lønn.

Nav kan betale i inntil 248 sykepengedager i løpet av tre år, og sammen med arbeidsgiverperioden går det omtrent ett år før maksdatoen for sykepenger er nådd. Selvstendig næringsdrivende får 80 prosent fra dag 17, så for dem ligner den norske ordningen mer på de andre landene.

Sverige: 80 prosent og et karensavdrag

I Sverige betaler arbeidsgiveren sjuklön i høyst 14 kalenderdager. Den er 80 prosent av lønnen. Det trekkes et karensavdrag på 20 prosent av sjuklönen for en gjennomsnittlig uke. For den som jobber like mye fem dager i uka, tilsvarer det omtrent én dags sykelønn.

Mange norske tekster skriver at sjuklön gis «fra dag 2 til 14». Det beskriver den gamle karensdagen. I dag betales sjuklön fra dag 1, men med karensavdraget. Blir du syk igjen innen fem kalenderdager, regnes det som samme periode og gir ikke nytt avdrag. Har du hatt mer enn ti sykeperioder på tolv måneder, slipper du avdraget fra den ellevte. Er du ansatt kortere enn en måned, har du rett til sjuklön først etter 14 dager i jobben.

Fra dag 15 er det Försäkringskassan som betaler sjukpenning. Inntekt opp til ti prisbasbelopp – 592 000 svenske kroner i 2026 – regnes med. Høyeste sjukpenning er 1 259 svenske kroner per dag i 2026 (ved det Försäkringskassan kaller 80-prosentnivået).

Danmark: 30 dager hos arbeidsgiveren, så kommunen

I Danmark skal arbeidsgiveren betale sygedagpenge de første 30 kalenderdagene. Det krever at du har vært ansatt uavbrutt de siste åtte ukene før fraværet og har jobbet minst 74 timer i den perioden. Deretter overtar kommunen. For å få sygedagpenge fra kommunen må du oppfylle et beskjeftigelseskrav – for eksempel minst 240 timers arbeid de siste seks avsluttede kalendermånedene, med minst 40 timer i minst fem av dem.

Sygedagpengene har et tak: høyst 5 085 danske kroner per uke og 137,43 kroner per time i 2026. Får du lønn under sykdom fra arbeidsgiveren – det kan følge av arbeidsavtalen eller overenskomsten – får arbeidsgiveren sygedagpengene som refusjon.

Varigheten er kortere enn i Norge: Som hovedregel kan du få sygedagpenge i 22 uker innenfor ni måneder. Før de 22 ukene er gått, vurderer kommunen om perioden kan forlenges. Hvis ikke, og du fortsatt er arbeidsufør, går du over i et jobafklaringsforløb med ressourceforløbsydelse på kontanthjelpsnivå. Den danske arbeidsgiveren skal også innkalle til en samtale senest etter fire ukers sykdom.

Hva forskjellene betyr for deg som jobber i nabolandet

Innenfor EØS er det som hovedregel landet du jobber i, som har ansvaret for sykepengene – ikke landet du bor i. Det gir noen tommelfingerregler:

• Bor i Norge, jobber i Sverige eller Danmark: Du får sykepengene etter svenske eller danske regler. Det betyr 80 prosent og karensavdrag i Sverige, og sygedagpenge med ukestak i Danmark. Har du en høy lønn, kan forskjellen bli stor sammenlignet med en tilsvarende jobb i Norge.
• Bor i Sverige eller Danmark, jobber i Norge: Du er medlem av folketrygden som arbeidstaker og får norske sykepenger. Tid i arbeid i et annet EØS-land kan telle med i kravet om fire uker i arbeid, men du må minst ha begynt å jobbe i Norge.
• Utsendt av en norsk arbeidsgiver: Er du sendt til Sverige eller Danmark for en periode som ikke er ventet å vare mer enn 24 måneder, kan du bli værende i norsk trygd. Det dokumenteres med blanketten A1.
• Jobber i to land: Da avgjør særlige regler hvilket land som har ansvaret. Ta det opp med Nav før du begynner.

Pendler du over grensen, er det altså jobben og ikke adressen som styrer sykepengene når du jobber eller bor i utlandet. Hvilket land du hører til, avgjøres i vurderingen av medlemskap i folketrygden, og den kan Nav ta stilling til før du begynner i jobben. Svensker og dansker som jobber her, har de samme rettighetene som andre utenlandske arbeidstakere i Norge.

Sykmeldt i Norge og på besøk i nabolandet

En annen situasjon er at du får norske sykepenger og vil reise til Sverige eller Danmark mens du er sykmeldt. Begge landene er med i EØS, og som EØS-borger trenger du ikke søke Nav om lov til å reise dit. Reisen må likevel passe med aktivitetskravet, behandlingen og det du har avtalt med arbeidsgiveren og legen. Utenfor EØS gjelder strengere regler: høyst fire uker i løpet av tolv måneder, og du må søke Nav. Tar du heller ut lovbestemt ferie, stanser sykepengene mens du er borte, og da er det reglene for sykepenger og ferie som gjelder.

Hva tallene viser – og hva de ikke viser

På de punktene vi har sammenlignet, dekker den norske ordningen mer for arbeidstakere: 100 prosent mot 80 prosent i Sverige, ingen karensavdrag, og et høyere inntektstak enn både Sverige og Danmark målt i norske kroner. Den danske arbeidsgiverperioden er lengre enn den norske, og den danske ordningen har kortere varighet før kommunen vurderer forlengelse. Vi har ikke sammenlignet alt – for eksempel hvor lenge du kan få sjukpenning i Sverige, eller hvordan de danske sygedagpengene regnes ut under taket. Tariffavtaler i alle tre land kan dessuten gi mer enn den lovfestede ordningen.