Pendler, utsendt eller bosatt i utlandet – hvilket land betaler sykepengene?

Innenfor EØS er du med i bare ett lands trygd om gangen, og hovedregelen er at landet du jobber i, betaler sykepengene. Unntakene gjelder utsendte med A1 og deg som gjør en fjerdedel eller mer av jobben i landet du bor i.

Bor du i ett land og jobber i et annet, er det som regel landet der du jobber, som betaler sykepengene. Det følger av EØS-avtalens trygdeforordning (883/2004): du er med i bare ett lands trygd om gangen, og for yrkesaktive er det arbeidslandet. En pendler som bor i Sverige og jobber i Norge, får altså sykepenger fra Nav. En nordmann som bor i Halden og jobber i Sverige, får sykepenger fra Sverige. To unntak endrer bildet: Er du sendt ut av arbeidsgiveren for en begrenset periode med et A1-skjema, blir du værende i trygden der du ble sendt fra. Og gjør du en vesentlig del av jobben – som tommelfingerregel 25 prosent – i landet du bor i, er det bostedslandet som er ansvarlig.

Hovedregelen: arbeidslandet betaler

Trygdeforordningen artikkel 11 sier at den som jobber i et EØS-land, er omfattet av trygden i det landet, uansett hvor hen bor. Nav kaller dette lovvalg: hvilket lands lov som gjelder for deg. Det gjelder hele trygden, også pensjonsopptjening og andre ytelser. Du kan ikke velge, og du kan ikke ha rett til sykepenger fra to land for samme sykdom.

Nav skriver at når du jobber i flere land, må Nav vurdere om du har rett etter norsk lov eller om du omfattes av et annet lands lov. Vurderingen bygger blant annet på hvor du bor, hva slags arbeid du gjør i hvilket land, og hvor arbeidsgiverne dine er registrert. Avgjørende er situasjonen på det tidspunktet du ble syk.

Har du i stedet kommet til Norge for å jobbe, er det reglene om sykepenger for utenlandske arbeidstakere som gjelder for deg.

Grensependler som jobber i Norge

Pendler du over grensen fra Sverige, Finland eller et annet EØS-land, har du de samme rettighetene som kolleger som bor i Norge: arbeidsgiveren betaler de første 16 kalenderdagene, og Nav tar over fra dag 17. Det er arbeidet her som gir deg medlemskap i folketrygden (folketrygdloven § 2-2), uansett hvor du bor.

Det praktiske er annerledes. Går du til legen der du bor, gjelder en sykmelding fra en lege i et annet EØS-land også i Norge. Noen utenlandske sykmeldinger blir digitale og kan bekreftes på nav.no. Ellers må du sende kopi av sykmeldingen til Nav og arbeidsgiveren sammen med Navs egenerklæring for utenlandske sykmeldinger – én gang for hver sykmeldingsperiode. Forventet saksbehandlingstid er ti uker, dobbelt så lenge som for en vanlig søknad. Se mer om sykmelding fra utenlandsk lege.

Du kan oppholde deg hjemme i bostedslandet mens du får sykepenger fra Nav. Opphold innenfor EØS krever ingen søknad for den som er omfattet av trygdeforordningen. Men aktivitetsplikten, dialogmøtene og behandlingen gjelder som for alle andre. Kan du ikke møte i dialogmøtet fordi det er langt å reise, avtal video eller telefon i god tid.

Bor i Norge, jobber i et annet land

Har du jobben din i Sverige eller Danmark og bor i Norge, hører du til arbeidslandets trygd. Det er den svenske eller danske ordningen som avgjør hvor mye du får, hvem som betaler de første dagene og hvor lenge pengene varer. I Sverige betaler arbeidsgiveren sjuklön de første 14 dagene, med et karensavdrag. Nav betaler ikke sykepenger for jobben i Sverige, selv om du bor i Norge og går til fastlegen her. Forskjellene på sykepenger i Norge, Sverige og Danmark kan derfor merkes godt i lommeboka.

Har du jobber i begge land, blir spørsmålet hvor stor del av arbeidet du gjør i Norge. Det kommer vi tilbake til nedenfor.

Utsendt av arbeidsgiveren: A1-skjemaet avgjør

Sender en norsk arbeidsgiver deg til et annet EØS-land for et oppdrag, kan du bli værende i norsk trygd hvis utsendingen ikke er ventet å vare mer enn 24 måneder (trygdeforordningen artikkel 12). Det dokumenteres med et A1-skjema. Varer oppdraget lenger, kan Nav og det andre landet avtale unntak (artikkel 16), men det må søkes om.

Med A1 fra Norge får du norske sykepenger mens du jobber ute. Folketrygdloven § 8-9 fjerde ledd sier at arbeidsgiveren da betaler sykepengene og får refusjon fra Nav. Du sender sykmelding og søknad som vanlig, men sykmeldingen kommer ofte fra en lokal lege, og da gjelder reglene for utenlandske sykmeldinger.

Det samme gjelder omvendt. En polsk montør som er sendt til Norge av sin polske arbeidsgiver med A1, hører til polsk trygd og får ikke sykepenger fra Nav for det oppdraget.

Hjemmekontor i bostedslandet og jobb i to land

Hjemmekontor over landegrensen har gjort lovvalg til et hverdagsspørsmål. Gjør du arbeid i mer enn ett EØS-land som en del av det vanlige arbeidsmønsteret, gjelder trygdeforordningen artikkel 13. Gjør du en vesentlig del av arbeidet i landet du bor i, er du omfattet av bostedslandets lov. Navs EØS-rundskriv (R45-00) sier at grensen går ved 25 prosent, vurdert ut fra hvordan arbeidet ventes å fordele seg de neste tolv månedene. Grensen er en indikasjon, og det gjøres en samlet vurdering.

Tenk deg en 45 år gammel regnskapsmedarbeider som bor i Strömstad og er ansatt i et firma i Oslo. Jobber hun hjemmefra i Sverige én dag i uka, er det 20 prosent – under grensen – og Norge er ansvarlig. Går hun over til to hjemmekontordager i uka, er det 40 prosent i bostedslandet. Da er det som utgangspunkt Sverige som er ansvarlig, også for sykepengene. Gjør hun mindre enn en fjerdedel av jobben i Sverige og har én arbeidsgiver, gjelder loven i landet der arbeidsgiveren har forretningsstedet sitt – her Norge.

Det er bostedslandets trygdemyndighet som gjør den første vurderingen av hvilket land som er ansvarlig. Endrer du arbeidsmønsteret, bør du og arbeidsgiveren be om en ny avklaring før du blir syk, ikke etter.

Er Norge ansvarlig og du har inntekt fra flere land, skal Nav regne med all inntekten når sykepengene beregnes (artikkel 13 nr. 5). Du skal da også betale skatt og trygdeavgift til Norge av den utenlandske inntekten. Er Norge ansvarlig bare for en del av tiden, regnes bare inntekten du har tjent mens Norge var ansvarlig, med i sykepengegrunnlaget. Selve sammenleggingen skjer etter de samme prinsippene som for sykepenger med flere arbeidsgivere i Norge.

Når lovvalget skifter mens du er sykmeldt

Hvilket land som er ansvarlig, kan endre seg underveis. To situasjoner er verdt å kjenne til:

Gradert sykmeldt som begynner å jobbe i bostedslandet. Navs EØS-rundskriv bruker eksemplet med en person som bor i Sverige, får graderte sykepenger fra Norge og begynner i en deltidsjobb i Sverige. Jobber hen inntil 25 prosent stilling i Sverige, er Norge fortsatt ansvarlig. Jobber hen mer, skifter lovvalget som utgangspunkt til Sverige, og de norske sykepengene kan falle bort. Snakk med Nav før du tar en jobb i bostedslandet mens du får sykepenger herfra.

Jobben er slutt og du flytter. Flytter du til et annet EØS-land uten ny jobb der, er du ikke lenger yrkesaktiv, og bostedslandet blir ansvarlig. Du kan likevel ha en begrenset rett til sykepenger fra Norge etter reglene for den som har vært kort tid ute av arbeid (folketrygdloven § 8-47) – 65 prosent fra dag 15, hvis du blir syk mindre enn en måned etter at du sluttet. Det er den samme regelen som gir sykepenger etter at jobben er slutt i Norge.

Flytte eller reise mens du får sykepenger fra Nav

Får du sykepenger fra Nav, kan du som EØS-borger oppholde deg i et annet EØS-land i samme grad som i Norge. Du skal ikke søke Nav om å beholde sykepengene ved opphold i EØS. Det følger av trygdeforordningen artikkel 7 og 21: sykepenger skal ikke reduseres eller stanses fordi du bor i et annet EØS-land.

Men pliktene følger med. Du må fortsatt være i arbeidsrelatert aktivitet når det er mulig, møte i dialogmøter og følge planlagt behandling. Nav skriver at du straks må melde fra hvis du planlegger å bo i utlandet. Det er ikke det samme som at flyttingen er greit uansett: hindrer oppholdet oppfølgingen, kan sykepengene stanses. Grensene for hva du kan gjøre som sykmeldt er de samme i utlandet som hjemme.

Utenfor EØS er reglene strengere. Du kan få sykepenger i høyst fire uker – 28 kalenderdager – i løpet av tolv måneder, og du må søke Nav om godkjenning (§ 8-9 tredje ledd). Nav anbefaler å søke før du reiser. Oppholdet må være avklart med arbeidsgiveren og sykmelderen. Er du ikke EØS-borger, er utgangspunktet krav om opphold i Norge. Unntak gjelder blant annet for den som er medlem mens hen er i utlandet etter folketrygdloven § 2-5 – for eksempel statsansatte på tjeneste i utlandet og studenter med støtte fra Lånekassen. Fireukersgrensen og søknaden gjelder også når du bare skal på ferie utenfor EØS, så reglene om sykepenger og reiser er nyttige å kjenne uansett hvor lenge du blir borte.

Sykepenger fra et annet land teller med

Har du fått sykepenger i et annet EØS-land, teller dagene med når Nav regner ut hvor mange av de 248 sykepengedagene du har igjen (§ 8-12). Navs rundskriv viser til en person som har fått sykepenger i 200 dager fra fransk trygd før hen kom inn under norsk lov. Hen har bare 48 dager igjen hos Nav. Nav kan hente opplysninger om dette fra trygdemyndigheten i det andre landet.

Det samme gjelder kravet om 26 uker uten sykepenger før du får ny rett etter maksdato: sykepenger fra et annet EØS-land i den perioden avbryter opptjeningen. Arbeid i to land samtidig kan derimot ikke legges sammen for å komme raskere til ny rett. Vil du regne på hvor lenge pengene varer, kan du legge de utenlandske dagene inn i maksdato-kalkulatoren.